Go'mørning

Lengdemåling innføres for klassifisering av storfe

Fotograf: Animalia/ Caroline Roka

12. september 2017 vedtok bransjestyret at klassefastsettelsen for storfeslakt (EUROP) fra 2019 skal skje ut fra målinger av lengde og vekt samt opplysninger fra Husdyrregisteret. Fettgruppe skal fremdeles settes av godkjent klassifisør. Kategori fastsettes allerede per dato ut fra Husdyrregisteret.

I hele EU og noen andre europeiske land klassifiseres slakt av storfe, sau og gris etter EUROP-systemet. I EUROP-systemet er det 15 klasser og 15 fettgrupper. Klasseskalaen går fra P- til E+ basert på slaktets form. Ulike linjer bedømmes visuelt, og linjene, definert av fastpunkter på slaktet, kan ha konveks, rett eller konkav form. Summen av de sju definerte linjene gir klassen. Ergo skal i teorien klassifiseringen av slakt være uavhengig av slakteri og land i Europa.

Klasse og fettgruppe settes i dag av en klassifisør som står ved slaktelinjen. Klassifisørene i Norge sertifiseres gjennom kursing og eksamener i regi av Animalia. Selv om EUROP-systemet har klare definisjoner, er det til syvende og sist klassifisørens faglige skjønn som avgjør. Gjennom ulike forsøk vet man at selv svært trenede klassifisører kan vurdere slaktene ulikt.

Stor økonomisk betydning

Oppgjøret mellom produsent og slakteri baseres på slaktets vekt, klasse, fettgruppe og kategori. Kjøttferaser får også pristillegg ut over ordinær klassifisering. I de senere år har det over jordbruksavtalen blitt innført betydelige ekstra tillegg for slakt som kommer i minst klasse O (klasse 5 av 15) og enda større tillegg i 0+ og bedre. Per dato utgjør tillegget i O+ 6 kr/ kg. Dette tillegget økes ytterligere til 8 kr/kg fra 2018. Det betyr at en produsent får utbetalt 2400 kroner mer for et slakt på 300 kg dersom det klassifiseres til O+ i stedet for O-.

Gjennomgående fungerer klassifiseringen svært bra. Men klager fra enkelte produsenter forekommer, og utilsiktede feil i klassifiseringen kan få stor betydning. Det har også vært tilfeller hvor enkelte slakteri har fått rykte på seg for å klassifisere «strengt» eller «snilt». I tillegg til at dette påvirker oppgjøret mellom produsent og slakteri, kan et slikt rykte innebære en ufordelaktig fordeling av slakt mellom ulike slakterier.

Lengdemåling til støtte

Fra ca. 1980 til innføringen av EUROP i 1996 ble lengdemåling brukt til støtte for klassefastsettelsen, noe som er beskrevet i klassifiseringshåndboka fra denne perioden. Med innføringen av EUROP-systemet, et betydelig skifte i norsk klassifiseringssammenheng, ble lengdemåling utelatt som støttemetode.

I 2014 gjorde Animalia noen enkle forsøk basert på lengdemåling for om lag 20 slakt. Forsøket viste at klasse kunne forklares svært godt ved hjelp av lengde, vekt og informasjon fra Husdyrregisteret. Flere større forsøk i 2015 bekreftet disse resultatene.

Høyt presisjonsnivå

På slakteriene på Rudshøgda og i Egersund startet vi i 2016 med automatisert system for lengdemåling hvor klassifisøren styrer en laserstråle ved hjelp av en joystick. Per august 2017 er nær 65 000 storfeslakt lengdemålt, samtidig som de er klassifisert på tradisjonell måte. Disse dataene er behandlet av Animalia, som i august 2017 overleverte en rapport til klassifiseringsutvalget. Konklusjonen var at klassifisering basert på mål for lengde og vekt i kombinasjon med data fra Husdyrregisteret har samme presisjonsnivå som klasse fastsatt av klassifisør.

Metoden kan også benyttes til å sette fettgruppe, men da er presisjonsnivået betydelig lavere enn fettgruppe satt av klassifisør. Med bakgrunn i denne rapporten har Animalia anbefalt å benytte lengdemål som grunnlag for klassefastsettelsen.

Klassifiseringsutvalget stilte seg bak anbefalingen i august 2017 og oversendte anbefalingen til bransjestyret for endelig vedtak.

Hovedgrunnen til at klassifisering basert på lengdemåling foretrekkes er at metoden er 100 prosent objektiv, og i kombinasjon med et fotografi som kan vise målepunktene er metoden også dokumenterbar.

Videre fremdrift

Meats AS har allerede utviklet en forbedret lengdemåler. Den vil etter planen bli installert og tatt i bruk på norske slakterier gjennom 2018. Animalia får ansvar for å overvåke og revidere systemet.

Klassifiseringsutvalget har ytret et ønske om at Animalia også utreder muligheter for å automatisere fettgruppefastsettelsen. Aktuelle metoder er analyser av vanlige fargebilder, infrarød skanning eller ultralyd.

EUROP-systemet sikrer enkel utveksling mot resten av det europeiske markedet. Imidlertid er utbyttet man sitter igjen med etter nedskjæring det avgjørende for slaktets verdi. Slike utbyttedata samles inn i nedskjæringsforsøk hos Animalia sin forsøksavdeling. På sikt kan man vurdere om klassifiseringsmål (lengde + fettmål) bør avstemmes direkte mot nedskjæringsresultater i stedet for å gå omveien om EUROP-klasse.