Nytt system for fastsettelse av klasse for storfe

Det nye systemet realiserer lik bedømmelse av alle slakt ved alle slakteriene i Norge. Målet er at slaktene skal oppnå omtrent samme klasse som de ville ha oppnådd med det gamle systemet. EUROP-systemet vil bestå som før.

Beregning av slaktets klasse

Alle slaktene skal nå lengdemåles. Den øvrige informasjonen om slaktet er slaktevekt og informasjon om dyret fra Husdyrregisteret, slik som alder, kjønn og rase. Dette bestem- mer klassen, som i utgangspunktet er et desimaltall som avrundes til nærmeste heltall. Systemet vil fortsatt bestå av 15 klasser, fra P- som nummer 1 og opp til E+ som nummer 15.

Lengden vil ved de fleste slakterier registreres ved hjelp av en halvautomatisk lasermåler. En operatør innstiller laserstrålen på første torntapp i ryggraden. Lengden måles fra dette punktet og opp til punktet hvor slaktekroken går igjennom bakbeinet.

Alder og kjønn settes av bonden sjøl gjennom registreringer når kalven blir født. Rase blir bestemt ut fra tippoldeforeldre- nes rasekode. En rasekode består av to sifre som identifiserer en bestemt rase. Siden alle dyr har 16 tippoldeforeldre, vil den totale rasekoden bestå av 32 siffer.

Rasegrupper

Alle slakt inndeles i fire rasegrupper, (1) Holstein, (2) NRF og gammelnorske raser, (3) Lette kjøttfe og (4) Tunge kjøttfe. Ut fra rasene til tippoldeforeldrene beregnes prosentvis andel for de ulike rasegruppene for angjeldende slaktedyr. I beregningen av klasse får slaktet poeng ut fra rasegruppefor- delingen; flest poeng med høy andel i rasegruppe 4, tunge kjøttfe. NRF og gammelnorske raser får ingen poeng for rasegruppe.

K-faktor

Den viktigste årsaken til at det nye systemet lar seg realisere, er at slaktets klasse i stor grad bestemmes av forholdet mel- lom vekt og lengde. Fram til nå har vi lært opp klassifisørene til indirekte å bestemme dette forholdet ut fra en visuell vurdering av slaktet, men fra januar bestemmer vi altså dette forholdet gjennom bruk av lengdemåling og slaktevekt. Forutsatt riktig lengdemåling, får vi nå objektive måltall som forklarer hvorfor slaktet oppnådde sin klasse.

Klassifisørens myndighet

I dag består slaktbedømmelsen av tre elementer: kategori, klasse og fettgruppe. Slaktets kategori fastsettes i all hovedsak ut fra data fra Husdyrregisteret, alder og kjønn. Klassifisøren har myndighet til å overstyre denne informasjonen hvis den opplagt er feil. I tillegg fastsetter klassifisøren slaktets fettgruppe ut fra en visuell vurdering. På dette punktet blir det ingen forandringer.

Når det gjelder klasse, vil klassifisøren kunne påvirke sluttre- sultatet i tilfeller hvor f.eks. alder og kjønn åpenbart er feil og må endres. I tillegg vil klassifisøren kunne vurdere slaktets utseende. Dersom utseendet er klart atypisk for rasegruppe 3 og 4, kjøttfe-gruppene, kan det medføre at slaktet ikke får poengtilleggene som gjelder for disse gruppene.

Bedre dokumentasjon

Det nye systemet innebærer også at slakteriene skal ta bilde av alle slakt i forbindelse med lengdemålingen, slik at vi får en dokumentasjon på at lengdemålingen er korrekt gjennomført.

Med bilde av slaktet og flere objektive mål, har vi tro på at det blir mindre klager på klassifiseringen. Likevel: Innføring av et nytt system innebærer ikke en feilfri klassifisering. Det nye systemet krever riktig bruk i tillegg til at informasjonen i Husdyrregisteret er riktig.