Holdninger til kjøtt i endring

Tre prosent av befolkningen oppgir at de er vegetarianere og én prosent at de er veganere (Norsk Spisefakta 2018). I 2001 anså ca. én prosent av befolkningen seg for å være vegetarianere. Så selv om det er små tall, har antallet vegetarianere økt fra ca. 50 000 til 150 000 personer på relativt få år.

Betenkeligheter med eget forbruk

Når det gjelder forbrukeres betenkeligheter med eget kjøttforbruk, var mønsteret stabilt fra 1995 og fram til 2000, viser SIFO-tall. Andelen uten betenkeligheter lå på 62-63 prosent, mens andelen som hadde betenkeligheter lå i underkant av 40 prosent. Fra november 2000 til mars 2001 ser vi markante endringer i dette mønsteret. Andelen som svarte at de ikke hadde betenkeligheter var plutselig redusert til 50 prosent.

En undersøkelse MatPrat gjennomførte i 2018 viser at kun 35 prosent av befolkningen aldri eller sjelden gjør etiske betraktninger når de handler egg og kjøtt. Så langt flere gjør seg nå slike betraktninger selv om det kun er seks prosent som oppgir at de alltid gjør etiske vurderinger når de handler inn kjøtt og egg.

Trendy og attraktivt

Det er altså ikke nytt at forbrukerne gjør seg tanker rundt forbruk og produksjon av kjøtt, gjerne knyttet opp mot samfunnsmessige og etiske diskusjoner rundt konsekvenser av kjøttproduksjon og -konsum. I løpet av de siste årene har veganismen gått fra å bli sett på som sært, besværlig og naivt til å bli trendy og superkommersielt. Artister som Beyoncé og Jay-Z har utfordret sine fans til å bevege seg mot en mer plantebasert livsstil. Flere snakker høyt og stolt om å kutte ned på kjøtt. Det har også dukket opp en stor industri for plantebaserte alternativer eller laboratoriekjøtt som trekker store investorer til seg.

Flere ønsker å redusere kjøttinntaket

Ipsos MMi har fulgt nordmenns holdninger og spisevaner siden 1985. I dette tidsvinduet ser vi at andelen av befolkningen som vil begrense forbruket sitt av kjøtt har økt, og andre undersøkelser vitner om det samme.

Flere undersøkelser viser at det er klare kjønnsforskjeller på dette området. Mens 19 prosent av norske menn ønsker å redusere inntaket av kjøtt, oppgir hele 30 prosent av kvinnene det samme. Generelt svarer en større andel kvinner enn menn at de har betenkeligheter med eget kjøttforbruk samtidig som de i større grad tar konsekvensene av sin skepsis ved faktisk å endre forbruket. I tillegg er også geografi og alder viktige variabler. Ønsket om å kutte ned på kjøttforbruket er mer utbredt i byene og blant de unge. Denne tendensen ser ut til å styrke seg.

Hvorfor redusere kjøttforbruket?

Tre begrunnelser går igjen for å forklare hvorfor folk dropper eller ønsker å redusere inntaket av kjøtt, spesielt rødt kjøtt: hensyn til egen helse, til klimaet og til dyras velferd. Hva som veier tyngst, er vanskelig å få et entydig bilde av fordi forklaringene ofte ligger på ulike nivå.

Hensyn til egen helse og til dyra er for mange de mest konkrete, personlige og direkte forklaringene. Hensyn til miljø kan virke mer abstrakt med lengre og mer komplekse årsakssammenhenger som må forklares. Men den negative koblingen mellom rødt kjøtt og klimautslipp har blitt langt mer uttalt i det siste, og det røde kjøttet er blitt et klart symbol på alt som er galt med dagens landbruk og kosthold.

Flere såkalte forskingsautoriteter hevder at det å kutte ned på kjøtt er den viktigste enkelthandlingen du som samfunnsborger kan gjøre, for å bidra til å redusere ditt eget klimaavtrykk. Joseph Poore fra University of Oxford er en av dem, og hans studier blir ofte referert til av norske medier.

Yngre bytter ut kjøttet

Parallelt med tendensen til at flere nordmenn ønsker å redusere sitt inntak av kjøtt ser vi også tydelig skifte i holdninger til og forbruk av vegetarisk mat. Spesielt vil de yngre bytte ut animalsk med vegetabilsk, så veldig mange bytter ut noe av kjøttet med grønnsaker. Rundt 20 prosent kaller seg fleksitarianere, har kjøttfrie dager og er bevisste på å redusere kjøttforbruk, kumelk og meieriprodukter.

Det er altså en betydelig bevegelse hos forbrukerne knyttet til kjøtt, spesielt rødt kjøtt. Selv om disse verdibevegelsene og faktaoppfatningene som dannes foreløpig ikke har gitt store utslag i kjøttkonsumet, tyder alt på at det vil komme en endring.