Fagnyheter Statistikk

Bærekraft, miljø og klima

Dette kapitlet inneholder tall og statistikk som er relatert til ulike områder innenfor bærekraft. Det omfatter blant annet bruk av jordbruksareal, beiting, fôr til husdyr og klimagassutslipp.

30.10.2025

Innhold:

Bruk av jordbruksareal

Det har vært en reduksjon i norsk jordbruksareal på drøyt 514 000 dekar, eller 5,0 prosent, siden 2005.

Av det totale arealet i drift ble 66,4 prosent brukt til grasproduksjon i 2024.

Areal brukt til dyrking av korn utgjør ca. 30 prosent.

Areal brukt til dyrking av korn hadde en liten reduksjon fra året før og utgjorde i 2024 28,5 prosent.

Arealer som brukes til dyrking av oljevekster og ulike belgvekster varierer relativt mye mellom år. I 2024 utgjorde dette 0,9 prosent av totalt areal i drift (foreløpige tall). Det skilles ikke mellom belg- og oljevekster til fôr eller mat.

Omdisponering, det vil si å ta i bruk dyrket og dyrkbar jord til andre formål enn til jordbruksproduksjon, er regulert ved lov. Jordloven gir forbud mot å bruke dyrket jord til andre formål enn jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord må ikke disponeres slik at jorda i framtida ikke er egnet til jordbruksproduksjon.

Kommunenes vedtatte reguleringsplaner etter Plan- og bygningsloven angir arealbruken i den enkelte kommune og hvor mye dyrket og dyrkbar jord som omdisponeres til andre samfunnsformål.

  • Jordvernmålet ble strammet inn i 2015, 2021 og 2023, og er nå på 2 000 dekar innen 2030.

Samlet omdisponering av dyrket og dyrkbar jord i 2024 var 5 221 dekar, det vil si 22 prosent lavere enn i 2023.

Beitebruk

Regelverket om hold av småfe og storfe setter krav til beiting. Storfe i løsdrift skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum åtte uker i løpet av sommerhalvåret. Både storfe og småfe skal sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året.

Tiltak som stimulerer til beitebruk inngår i miljøvirkemidlene i jordbruket.

Fra 1.1.2024 trådte nye beitekrav til storfe i båsfjøs i kraft.

Antall storfe på utmarksbeite har økt med 20 prosent siden 2006. I samme periode har andelen storfe på beite i 12/16 uker økt fra 61 prosent til 70 prosent. Økningen er en direkte konsekvens av flere ammekyr og færre melkekyr. Reduksjonen i totalt antall storfe fra 2023 til 2024 var 2,6 prosent, og siden 2006 totalt 7,4 prosent.

Fra 2016 har antall sau og lam på beite sunket med henholdsvis ca. 18 prosent og 15 prosent

Reduksjonen skyldes i hovedsak at det totalt sett er færre dyr.

Tilskudd til miljøformål

Norsk landbruk har mange funksjoner. Ett av dem er å bidra til å opprettholde kulturlandskap og biologisk mangfold. En del av de økonomiske virkemidlene er direkte innrettet på å understøtte disse formålene, og denne typen ordninger har blitt viktigere over tid.

Fôr til husdyr 

Kraftfôr

I 2024 ble det brukt totalt 2 004 787 tonn råvarer til kraftfôrproduksjon i Norge, mot 1 957 830 tonn i 2023. Av dette var 1 028 294 tonn (51 prosent) norske råvarer. Tilsvarende norskandel i 2022 og 2023 var henholdsvis 54 og 60 prosent.

Karbohydratråvarene utgjorde i 2024 73 prosent, proteinråvarene 20 prosent og fettråvarene to prosent av de totale råvarene. Resten var vitaminer og mineraler.

Karbohydratråvarene hadde i 2024 en norskandel på 64 prosent, proteinråvarene hadde en norskandel på sju prosent, mens fettråvarene hadde en norskandel på 50 prosent. Bruk av norske proteinråvarer var 28 prosent lavere i 2024 enn i 2023.

Norskandeler i fôrrasjoner

Norskandelen i kraftfôr varierer etter kvalitet og mengde norsk korn tilgjengelig. En vanskelig vekstsesong i 2023 førte til forholdsvis høy import av råvarer til kraftfôr første halvdel av 2024.

Ifølge tall fra Landbruksdirektoratet var importen av råvarer til kraftfôr 8,5 prosentpoeng høyere i 2024 enn i 2023. Dette medfører naturlig nok en lavere norskandel i totalrasjonen til husdyrene. Nytt av året er også at kraftfôrprodusentene mer detaljert har oppgitt hvor de har brukt de importerte råvarene. Dette øker norskandelen i kraftfôr til enmagede dyr og reduserer den i kraftfôr til drøvtyggere.

Av total proteinråvare brukt til kraftfôr, utgjorde soya 30 prosent. Bruk av raps har økt over tid og utgjør nå ti prosent av kraftfôrråvarene og 55 prosent av proteinråvarene.

Bygg og havre er kornsorter som er godt tilpasset det norske klimaet og egner seg godt til mange av jordtypene på våre breddegrader. Den innenlandske produksjonen av hvete skjer i de beste kornområdene. Andelen importert korn varierer fra år til år, avhengig av den norske avlingen.

I 2024 ble det solgt totalt 1 963 072 tonn kraftfôr til norske drøvtyggere, svin og fjørfe. Salget av kraftfôr til drøvtyggere gikk noe opp, mens det for svin og fjørfe hadde en liten reduksjon. Kraftfôr til drøvtyggerne utgjorde omtrent halvparten, mens fjørfe stod for drøyt 26 prosent av det totale volumet.

Korn er den viktigste karbohydratråvaren i kraftfôret. I et normalår er mesteparten av dette norsk, og importandelen dekker opp det volumet eller den kvaliteten som ikke produseres innenlands. Norskandelen i matkornet har over tid vært økende, men med store årsvariasjoner grunnet vekstforhold og variasjoner i innhøstingsforhold. Matkornpartnerskapet er et forpliktende samarbeid mellom alle aktører i verdikjeden og har som mål å øke norsk matkornandel til 90 prosent innen 2030.

I august 2023 opprettet regjeringen beredskapslagring av korn. Innen 2029 skal beredskapslageret tilsvare tre måneders forbruk at mathvete. Lagrene skal bygges opp med 15 000 tonn i året opp til 82 500 tonn.

Selvforsyningsgrad

Selvforsyningsgraden av animalske matvarer er stabilt høy. Den siste publiserte beregningen viste 95 prosent for kjøtt i 2023.

Foreløpige tall for 2024 viser at selvforsyningsgraden målt i energi var 41 prosent, det vil si betydelig lavere enn i 2023. Tallet er ikke korrigert for import av kraftfôrråvarer, hverken for husdyr eller oppdrettsfisk. Dårlige kornavlinger høsten 2023 forklarer mye av denne reduksjonen.

Målt på proteinnivå var norskprodusert andel 63 prosent i 2024. Tallet er ikke korrigert for import av kraftfôrråvarer, hverken for husdyr eller oppdrettsfisk.

Norskprodusert kjøtt står for nærmere halvparten av selvforsyningsgraden for protein og en tredel av den totale proteinforsyningen. Meieriprodukter utgjør en tredjedel av selvforsyningsgraden. Tilsvarende bidrag fra egg har vært stabilt på omtrent tre prosent siden 1999.

Utslipp av klimagasser

Fra 2023 til 2024 gikk de totale utslippene av klimagasser fra norsk territorium ned fra 46,6 til 45 mill. tonn CO2-ekvivalenter, en reduksjon på 3,5 prosent.

CO2 utgjorde 82,6 prosent av de totale utslippene i 2024. Tilsvarende tall for 1990 var 69 prosent. Metan utgjorde i 1990 ca. 13,6 prosent, men har siden gått ned til ca. 10,5 prosent i 2024.

I 2013 ble det etablert en tilskuddsordning for å levere husdyrgjødsel til biogass.

Reduksjon av matsvinn

Matsvinn måles ikke årlig, og det er noe variasjon i metodikk mellom de ulike undersøkelsene. En direkte sammenligning over tid er derfor vanskelig for hele kjeden fra primærproduksjon til husholdning. Det er en ekstra utfordring at husholdningsleddet, som står for den største delen av matsvinnet, er særlig vanskelig å sikre tall fra.

Bruk av plantevernmidler i ulike land