Fagnyheter Statistikk

Bærekraft, miljø og klima

Dette kapitlet inneholder tall og statistikk som er relatert til ulike områder innenfor bærekraft. Det omfatter blant annet bruk av jordbruksareal, beiting, fôr til husdyr og klimagassutslipp.

30.10.2024

Innhold:

Bruk av jordbruksareal

Det har vært en reduksjon i norsk jordbruksareal i drift på drøyt 670 000 dekar, eller 6,5 prosent siden 2005.

Av det totale arealet i drift ble 66,5 prosent brukt til grasproduksjon i 2023.

Areal brukt til dyrking av korn utgjør ca. 30 prosent.

Arealer som brukes til dyrking av oljevekster og ulike belgvekster varierer relativt mye mellom år. I 2023 utgjorde dette 0,8 prosent av totalt areal i drift (foreløpige tall). Det skilles ikke mellom belg- og oljevekster til fôr eller mat.

Omdisponering, det vil si å ta i bruk dyrket og dyrkbar jord til andre formål enn til jordbruksproduksjon, er regulert ved lov. Jordloven gir forbud mot å bruke dyrket jord til andre formål enn jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord må ikke disponeres slik at jorda i framtida ikke er egnet til jordbruksproduksjon.

Kommunenes vedtatte reguleringsplaner etter Plan- og bygningsloven angir arealbruken i den enkelte kommune og hvor mye dyrket og dyrkbar jord som omdisponeres til andre samfunnsformål.

  • Jordvernmålet ble strammet inn i 2015, 2021 og 2023, og er nå på 2 000 dekar innen 2030.

Samlet omdisponering av dyrket og dyrkbar jord i 2023 var 13,7 prosent lavere enn i 2022.

Beitebruk

Regelverket om hold av småfe og storfe setter krav til beiting. Storfe i løsdrift skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum åtte uker i løpet av sommerhalvåret. Både storfe og småfe skal sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året.

Tiltak som stimulerer til beitebruk inngår i miljøvirkemidlene i jordbruket.

Fra 1.1.2024 trådte nye beitekrav til storfe i båsfjøs i kraft, men dette har ikke innvirkning på tallene fra 2023.

Antall storfe på utmarksbeite har siden 2006 økt med 19 prosent. I samme periode har andelen storfe på beite i 12/16 uker økt fra 61 prosent til 70 prosent. Økningen er en direkte konsekvens av flere ammekyr og færre melkekyr. Reduksjonen i totalt antall storfe siden 2006 er 4,9 prosent.

Fra 2016 har antallet sau og lam på beite sunket med henholdsvis ca. 16 prosent og 14 prosent.

Reduksjonen skyldes i hovedsak at det totalt sett er færre dyr.

Tilskudd til miljøformål

Norsk landbruk har mange funksjoner, ett av dem er å bidra til å opprettholde kulturlandskap og biologisk mangfold. En del av de økonomiske virkemidlene er direkte innrettet på å understøtte disse formålene og denne typen ordninger har blitt viktigere over tid.

Fôr til husdyr 

Kraftfôr

I 2023 ble det brukt totalt 1 963 075 tonn råvarer til kraftfôrproduksjon i Norge, mot 1 964 001 tonn i 2022. Av dette var 59,9 prosent norske råvarer. Tilsvarende norskandel i 2021 og 2022 var henholdsvis 58,4 og 54,2 prosent.

Karbohydratråvarene utgjorde i 2023 73 prosent, proteinråvarene 20 prosent og fettråvarene to prosent av de totale råvarene. Resten var vitaminer og mineraler.

Karbohydratråvarene hadde i 2023 en norskandel på 75 prosent, proteinråvarene hadde en ti prosent, mens fettråvarene hadde en norskandel på 51 prosent. Bruk av norske proteinråvarer er økende.

Norskandeler i fôrrasjoner

Andel grovfôr og kraftfôr i rasjonen til de forskjellige husdyrene, samt andelen norske råvarer i rasjonen til husdyr vil variere noe fra år til år ut ifra tilgjengelig norsk korn og behovet for importerte råvarer.

For drøvtyggerproduksjonene er det gjort beregninger av både grovfôr og kraftfôr basert på gjennomsnittsytelse melk og en fordeling mellom intensiv og ekstensiv kjøttproduksjon.

Det brukes også en del miljøfôr til svin. Denne andelen er beregnet til 10 prosent i 2023.

Av total proteinråvare brukt til kraftfôr utgjorde soya 28,5 prosent. Bruk av raps har økt over tid og utgjør nå ca. 10 prosent av kraftfôrråvarene og 50 prosent av proteinråvarene.

Bygg og havre er kornsorter som er godt tilpasset det norske klimaet og egner seg godt på mange av jordtypene på våre breddegrader. Den innenlandske produksjonen av hvete skjer i de beste kornområdene. Andelen importert korn varierer fra år til år, avhengig av den norske avlingen.

Av karbohydratråvarene i 2023 var 73 prosent norske.

I 2023 ble det solgt totalt 1 945 009 tonn kraftfôr til norske drøvtyggere, svin og fjørfe. Salget av kraftfôr til drøvtyggere gikk også dette året ned, mens det for fjørfe økte noe. Salget av kraftfôr til svin var omtrent uendret. Kraftfôr til drøvtyggerne utgjør fortsatt den største andelen.

Korn er den viktigste karbohydratråvaren i kraftfôret. I et normalår er mesteparten av dette norsk, og importandelen dekker opp det volumet eller den kvaliteten som ikke produseres innenlands. Norskandelen i matkornet har over tid vært økende, men med store årsvariasjoner grunnet vekstforhold og variasjoner i innhøstingsforhold. Matkornpartnerskapet er et forpliktende samarbeid mellom alle aktører i verdikjeden og har som mål å øke norsk matkornandel til 90 prosent innen 2030.

I august 2023 opprettet regjeringen beredskapslagring av korn. Innen 2029 skal beredskapslageret tilsvare tre måneders forbruk at mathvete. Lagrene skal bygges opp med 15 000 tonn i året opp til 82 500 tonn.

Selvforsyningsgrad

Selvforsyningsgraden av animalske matvarer produsert i Norge er stabilt høy. Den siste publiserte beregningen viste 92 prosent for kjøtt i 2022.

Foreløpige tall for 2023 viser at selvforsyningsgraden målt på energibasis var 46 prosent, en reduksjon fra 2022 på ett prosentpoeng. Lave kornavlinger og lav andel hvete med matkornkvalitet er den vesentligste årsaken til denne nedgangen. Tallet er inkludert fisk, men er ikke korrigert for import av kraftfôrråvarer. 

Målt på proteinnivå var norskprodusert andel 65,1 prosent i 2023. Tallet inkluderer fisk, men er ikke korrigert for import av kraftfôrråvarer. 

Norskprodusert kjøtt står for nærmere halvparten av selvforsyningsgraden for protein og en tredel av den totale proteinforsyningen. Meieriprodukter utgjør en god tredjedel av selvforsyningsgraden. Tilsvarende bidrag fra egg har ligget på mellom 2,8 prosent og 3,4 prosent siden 1999, og var i 2023 på tre prosent.

Utslipp av klimagasser

Fra 2022 til 2023 gikk de totale utslippene av klimagasser fra norsk territorium ned fra 48,9 til 46,6 mill. tonn CO2-ekvivalenter, en reduksjon på nærmere 5 prosent.

CO2 utgjorde 83,5 prosent av utslippene i 2023. Tilsvarende tall for 1990 var 69 prosent. Metan utgjorde i 1990 ca. 13,6 prosent, men har siden gått ned til ca. 10,2 prosent i 2023.

I 2013 ble det etablert en tilskuddsordning for å levere husdyrgjødsel til biogass.

Reduksjon av matsvinn

Matsvinn måles ikke årlig, og det er noe variasjon i metodikk mellom de ulike undersøkelsene. En direkte sammenligning over tid er derfor vanskelig for hele kjeden fra primærproduksjon til husholdning. Det er en ekstra utfordring at husholdningsleddet, som står for den største delen av matsvinnet er særlig vanskelig å få sikre tall fra.

Bruk av plantevernmidler i ulike land