Husdyrproduksjon
Norge er tilnærmet selvforsynt med husdyrprodukter og har svært lite eksport. Omfanget av og endringene i husdyrproduksjonene avspeiler derfor endringene i etterspørsel. Den totale produksjonen av kjøtt og egg har økt over tid.
Utviklingen i norsk storfeproduksjon
Utviklingen i norsk svineproduksjon
Utviklingen i norsk småfeproduksjon
Utviklingen i norsk fjørfeproduksjon
Besetningsstruktur i norsk husdyrproduksjon
Sentrale produksjonsresultater - alle dyreslag
At produksjonen av kjøtt og egg i Norge har økt over tid skyldes både befolkningsvekst og i varierende grad mellom kjøttslag, endringer i forbruk per person. I de siste tiårene er det bare fjørfekjøtt som har hatt en vesentlig økning i forbruket per person, noe lengre tilbake i tid var det primært forbruket av svinekjøtt som økte. Totalt innebærer dette en dreining mellom produksjonen, hvor en større del av kjøttproduksjonen kommer fra relativt få fjørfe- og svineprodusenter mens langt flere storfe- og saueprodusenter står for en avtakende andel av den totale produksjonen. Både i kombinert mjølk- og kjøttproduksjon, svineproduksjon, fjørfekjøttproduksjon og eggproduksjon har det vært en betydelig bedring av produksjonsresultatene over år. I ammekuproduksjonen har produksjonsresultatene vært stabile, mens det i saueproduksjonene de seinere åra har vært en nedgang i produksjonsresultatene.
Utviklingen i norsk storfeproduksjon
Storfeproduksjonen er avgjørende for svært mange forhold i landbruket som arealbruk, sysselsetting verdiskaping og landbruk og næringsmiddelindustri over hele landet. Denne nøkkelproduksjonen har gjennomgått store endringer de siste tiåra. Antall mjølkekyr har falt sterkt, antall bruk med mjølkekyr har falt, den totale mjølkeproduksjonen og etterspørselen etter mjølk og meieriprodukter har falt noe, samtidig som både mjølkeproduksjonen per årsku og gjennomsnittlig besetningsstørrelse har økt betydelig. Siden etterspørselen etter storfekjøtt ikke har endret seg vesentlig, har det skjedd en vridning i retning spesialisert storfekjøttproduksjon og ammekyr med vekst over tid både i antall dyr og antall besetninger med ammekyr. Relativt dårlig økonomi i spesialisert storfekjøttproduksjon har i lange perioder begrenset denne veksten og gitt underskudd på storfekjøtt og behov for import. Geno har et bredt avlsmål der mjølkeproduksjon og bruksegenskaper er sentrale, kjøttproduksjonsegenskapene har derfor hatt begrenset vekt og lenge vært på et stabilt genetisk nivå. I de fem kjøttferasene vi har nasjonal avl på, har det vært genetisk framgang for alle de sentrale produksjonsegenskapene.
Utviklingen i norsk svineproduksjon
Den langsiktige trenden har vært en økning i antall produserte slaktegriser, produksjonen nådde en topp i 2018 og har i åra etterpå falt med om lag 10 % totalt. Antall besetninger med avlspurker har falt med ca 75 % i løpet av de siste 30 åra. Nedgangen i antall besetninger med purker var særlig stor før årtusenskiftet, da kravet om løsdrift for purker trådte i kraft. Selv om gjennomsnittlig besetningsstørrelse har endret seg mye, er det fortsatt en ganske variert besetningsstruktur med en stor andel ganske små purkebesetninger. Et ganske lite antall store besetninger står likevel, sammen med purkeringene, for en stor andel av smågrisproduksjonen. Antall besetninger med slaktegris har økt over tid, men med en betydelig variasjon mellom år. Det er først og fremst antall små besetninger med slaktegris som forklarer både økningen og variasjonen mellom år. De store slaktegrisbesetningene står for det svært mye av det totale produksjonsvolumet. Det har vært framgang for alle de sentrale produksjonsegenskapene hos gris. Dette vises tydeligst for egenskapene samlet under produksjon, dokumentert gjennom det tydelige økningen av avvente smågriser per årspurke.
Utviklingen i norsk småfeproduksjon
Sau er den husdyrproduksjonen med flest produsenter. Antall produsenter har over tid gått ned, men har relativt sett holdt seg mer stabilt enn i de andre husdyrproduksjonene. Sauehold er ofte kombinert med annen produksjon eller arbeid utenfor gården. Saueholdet skiller seg også fra de andre produksjonene ved at det er en relativt stor og økende gruppe av svært små produsenter. De siste åra har både antall vinterfôra sauer og antall slakta lam falt, og falt relativt mer enn fallet i antall produsenter. Saueholdet gjennomgår også en ekstensivering med at fall både i antall lam per søye og gjennomsnittlig slaktevekt. En økning i andelen lette mer ekstensive saueraser er en vesentlig årsak til dette. Norsk kvit sau (NKS) er fortsatt den største sauerasen og den genetiske utviklingen i denne populasjonen viser fortsatt framgang for de sentrale produksjonsegenskapene Både antall besetninger med melkegeit og antall melkegeiter er stabilt. Antall besetninger med ammegeiter har økt raskt, og det er nå mer enn tre ganger flere besetninger med ammegeiter enn med melkegeiter. Disse besetningene er svært små, med et gjennomsnitt på under tolv ammegeiter per besetning. Både antall besetninger med melkegeit og antall melkegeiter er stabilt. Antall besetninger med ammegeiter har økt raskt, og det er nå mer enn tre ganger flere besetninger med ammegeiter enn med melkegeiter. Disse besetningene er svært små, med et gjennomsnitt på under tolv ammegeiter per besetning.
Utviklingen i norsk fjørfeproduksjon
Fjørfeproduksjonen er konsentrert hos et relativt lite antall store produsenter sammenlignet med de andre husdyrproduksjonene. Variasjonen i besetningsstørrelse er også mindre enn i de andre produksjonene. Konsesjonsregelverket som setter en øvre grense for hvor stor produksjonen kan være, er en vesentlig årsak til dette. Produksjonen av fjørfekjøtt har økt over tid, både økningen i antall dyr og økningen i slaktevekt bidrar til dette. Antall produsenter med slaktekylling og kalkun har gått ganske mye ned gjennom de siste 10 åra. Kombinasjonen av en endring av konsesjonsregelverket og økte krav til hus og hygiene har vært drivere bak denne utviklingen. Eggproduksjonen og antall eggprodusenter er nå ganske stabilt, men i årene før forbudet mot tradisjonelle bur trådte i kraft i 2012 var det en stor nedgang i antall besetninger med verpehøner. Produksjonsresultatene i fjørfeproduksjonene er stabilt gode og på et høyt nivå i et internasjonalt perspektiv. Som en følge av bytte av kyllinghybrider, er det en viss økning i fôrforbruket per kilo kjøtt. Det er ikke egen nasjonal avl av fjørfe og derfor ikke tilgang til data som viser den genetiske utviklingen i disse produksjonene.
Omfang av norsk husdyrproduksjon
Besetningsstruktur i norsk husdyrproduksjon
Sentrale produksjonsresultater - alle dyreslag
Genetiske trender
Økologisk dyrehold
Antall dyr i økologisk produksjon er ganske stabilt både i antall og andel av produksjonen, men det var i 2023 en viss nedgang i den økologiske andelen i de produksjonene der den i utgangspunktet er høyest; verpehøner og sau. Andel av produksjonen som er økologisk er lav sammenholdt med de politiske ambisjonene for denne driftsformen, men avspeiler godt etterspørselen etter økologiske produkter i dag. Sammenlignet med de fleste andre europeiske land er også både andelen av produksjonen som er økologisk og etterspørselen etter økologiske produkter lav i Norge. Både Sverige og Danmark har opplevd en nedgang i både produksjon og etterspørsel etter økologiske husdyrprodukter de siste åra.
Husdyr i verden
Den totale kjøttproduksjonen i verden er tilnærmet stabil, men det skjer en vridning mellom kjøttslag. Produksjonen av svin- og fjørfekjøtt øker, mens produksjonen av storfekjøtt har en nedadgående trend. Den norske produksjonen av svinekjøtt, storfekjøtt og særlig saue- og lammekjøtt er større enn Norges andel av verdens befolkning. Vår andel av verdens fjørfekjøttproduksjon er lavere enn vår andel av verdens befolkning.