Slakting, klassifisering og eggproduksjon

Innhold:

• Årsproduksjon av slakt i Norge
• Definisjoner – slakt
• Klassifisering av slakt
• Klassifisering av storfe
• Klassifisering av småfe
• Klassifisering av gris
• Slakterier
• Overvåking av fettkvalitet i svinekjøtt
• Egg og fjørfe

Årsproduksjon av slakt i Norge

Den totale årsproduksjonen av slakt godkjent til mat, inkludert fjørfeslakt, oppdateres med 2025-tall i mai/juni. 

Årsproduksjonen av slakt fra storfe, gris og småfe økte i 2025 med noe over 400 tonn. Økningen skyldes hovedsakelig at gris økte med 3600 tonn. Det var en nedgang i storfeslakteproduksjonen med 3400 tonn, mens småfe økte med ca. 220 tonn. 

Det ble slakta litt over 290 000 storfe i 2025. Det er 15 000 færre slakt enn i 2024. Året startet med kalveslakting. Det ble stoppet da markedet snudde i april, og utover året ble etterspørselen av storfekjøtt så stor at det ble nødvendig å importere fra utlandet.

Melkemarkedet har vært svært godt over en lengre periode og har forårsaket en klar nedgang i slakting av kyr. Mot slutten av 2025 økte kuslaktingen - noe som hadde sammenheng med et svakere salg av melkeprodukter. 

2025 ble et godt år for svineprodusentene med økende etterspørsel utover i kalenderåret. Antall slaktede griser steg med over 7500 i 2025 sammenliknet med 2024. 

Hovedtrendene i markedet for sau og lam var også i 2025 stor etterspørsel etter lam og lav etterspørsel etter voksen sau. I 2025 ble det totalt slaktet 1 061 272 sau og lam. Av disse var 917 000 i kategorien lam. 

Definisjoner - slakt:

Netto salgsproduksjon: Alle slakt som er godkjent for omsetning i kjøttmarkedet.

Tilførsel slakteriene: Alle dyr som er levert fra bonde til slakteriene, inkludert

Krepert: Døde før de kommer til slakteprosessen.

Kassert: Slakt som Mattilsynet ikke godkjenner til mat under slakteprosessen.

Klassifisering av slakt

Ved klassifisering sorteres slaktene i henhold til EUs klassifiseringssystem, EUROP. Klassifiseringen danner grunnlag for prissetting på slakt overfor produsenter og kjøpere. Klassifiseringssystemet gjelder for alle slakterier som er med i den norske klassifiseringsordningen, og som omsetter nær 99 prosent av alle slakt i Norge.

Klassifiseringssystemet består av tre elementer når det gjelder storfe, småfe og rein: (1) slaktkategori, (2) klasse og (3) fettgruppe. Gris klassifiseres etter to elementer: (1) slaktkategori og (2) kjøttprosent.

Mer informasjon om klassifiseringsordningene i Norge finnes i kapittel 5.3 i Kjøttets tilstand.

Klassifisering av storfe

I 2025 hadde Ung okse en vektoppgang på 2,9 kg til 314,5 kg. Fram mot 2024, var det en overproduksjon av storfe som bidro til lavere slaktevekter, men den trenden så ut til å snu i 2025. Effekt av høyere slaktevekter ble høyere klasser på slaktene.

Middel klasse i 2025 var 6,16 (noe over O+ i gjennomsnitt), og det var nær det høyeste som har blitt registrert. Ung okse-slaktene har genetisk sett aldri hatt høyere kjøttfeandel. Gjennomsnittlig andel i 2025 var 43 prosent. Det var en stigning på over 10 prosentenheter de siste 10 årene. Over 55 prosent av slaktene oppnådde klasse O+ eller høyere, hvilket kvalifiserte for kvalitetstilskudd. 

En annen trend gjennom 2025 var lavere gjennomsnittlig fethetsgrad på storfeslaktene, i overkant av 0,2 fettgruppere lavere for alle storfe. Middel fettgruppe for alle storfe var 6,95 (nær 3- i middel)-  og noe lavere for Ung okse, 6,66. For alle storfe var dette en nedgang på 0,4 fettgrupper sett over 10 år. 59 prosent av slaktene fikk pristrekk for overfethet i 2025, en nedgang på 5 prosentenheter.

Klassifisering av småfe

Sommerbeitene var i 2025 ekstremt gode over hele landet, noe som førte til høyere gjennomsnittlige slaktevekter i alle regioner. Økningen var spesielt markant for Sør- Norge inkludert Trøndelag. Økningen på landsbasis ble 0,54 kg til 18,99 kg. Størst økning hadde Innlandet fylke med over 0,8 kg. Høye vekter bidro til at kvantum i tonn for lammeslakt økte til tross for nedgang i antall slakt. I 2025 økte slaktevektene, og slaktene ble i gjennomsnitt 1,24 cm lengre. Økningen i lengde hadde sammenheng med økningen i slaktevekt.

2025 var den andre hele sesongen med lengdemåling som grunnlag for klassefastsettelsen. Systemet er i all hovedsak blitt godt mottatt. Lengdemåling er forutsigbart, det er positivt med høyere vekter og kortere lengde på slaktedyrene. 

Vektøkning ga oppgang i middel klasse, som endte over 8,0 (middel R). Rekorden er fortsatt fra 2015 med 8,12, mens vi i 2025 fikk 8,10. 

Middel fettgruppe for lam gikk ned i 2025. Det var ikke forventet. Normalt øker fethetsgraden med økende vekter. Vi fikk en nedgang på 0,15 fettgrupper til 5,55, nær midt imellom fettgruppe 2 og 2+. Siden sommermiljøet skulle tilsi en økning i fethetsgrad, henger dette sannsynligvis sammen med avl.

Høy fethetsgrad for lam er ikke ønskelig. Kun 1,7 prosent av slaktene fikk pristrekk for overfethet i 2025. Det var 0,6 prosentenheter lavere enn i 2024 - den laveste andelen som noen gang er registrert. I 2015, året med de høyeste gjennomsnittsvektene, var samme andelprosent på 4,7. 

Kommentarer om kjeslakting er ikke oppdatert med 2025-informasjon.

Kjeslakting utgjør en stor del av den totale geiteslaktinga. Fra 2015 har det årlig blitt slaktet mellom 15 000 og 19 000 kje. 

Gjennomsnittlig slaktevekt for kje har økt jevnt. Det har aldri vært høyere slaktevekter på kje enn i 2024. Middel slaktevekt på 8,3 kilo er 0,2 kilo høyere enn året før. Vektøkningen er svært viktig for økningen i middel klasse og fettgruppe.

Klassifisering av gris

Antall slaktede griser steg med over 7500 i 2025 sammenliknet med 2024.

For å bedre markedsdekningen, ikke bare ved å øke antall slakt, ble det også stimulert til produksjon av tyngre slakt. Gjennomsnittlig slaktevekt økte med 2,25 kg sammenliknet med 2024. Vektøkningen var størst fra mai og ut året. Middel slaktevekt ble 84,3 kg, hvilket er det nest høyeste årsmiddeltallet. Kun i 2022 hadde vi høyere slaktevekter, med 85,3 kg.

Høyere slaktevekter er en internasjonal trend og medfører lavere kjøttprosent i slaktene.  For produsentene gir høyere slaktevekter en større økonomisk gevinst enn det å øke kjøttprosenten i slaktene. 60,21 i middel kjøttprosent i 2025 var det laveste årsmiddeltallet siden 2018.

I 2025 sluttet slakteriene å raseregistrere slaktene. En høy andel av slaktene er trerasegriser, enten med Duroc eller med Hampshire som farrase. Endringen fører til at slakteriene ikke lenger betaler produsentene ekstra for å produsere slakt med en gitt raseblanding.

Klassifiseringen av gris er nærmere beskrevet i Kjøttets tilstand, kap.5.3

Slakterier

Denne informasjonen er ikke oppdatert med 2025-tall.

Det har vært 29 slakterier i klassifiseringsordningen i 2024.

Det er fortsatt 24 slakterier som slakter storfe i Norge.

Effektivitetsøkningen ved slakteriene har vært stor. I 1996 ble det produsert nær 201 000 tonn slakt ved 64 slakterier, mens i 2024 ble det produsert litt over 238 000 tonn ved 29 slakterier.

Overvåking av fettkvalitet i svinekjøtt

Siste halvdel av 90-tallet klaget forbrukere og industri på harsk smak og dårlig lagringsstabilitet på norsk svinekjøtt. Undersøkelser viste til dels svært høye mengder marine fettsyrer, forårsaket av svinefôr med for mye marint fett. I 2001 startet Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Animalia og Norsvin et kvalitetsforbedringsprogram for å redusere problemene. Fettkvaliteten ble til og med 2013 undersøkt ved norske griseslakterier ved at ryggspekk ble analysert for fettsyresammensetning. Hvis spekket inneholdt mer enn grenseverdien på 0,5 prosent marine fettsyrer (C22:5 og C22:6) ble det tatt oppfølgende prøver. Undersøkelsene baserte seg på årlige stikkprøver, som i starten dekket 10 prosent av alle svinebesetningene.

Fettkvaliteten hos svinekjøtt utviklet seg raskt i riktig retning; andelen prøver som oversteg grenseverdien sank fra 22,9 prosent i 2001 til 5,6 prosent i 2003 og ble liggende på dette nivået det neste tiåret. Fra 2018 har vi gjennomført en begrenset stikkprøvekontroll hvert andre år, og det er fra da av ikke avdekket noen prøver som har oversteget grenseverdien. Neste kontroll er planlagt i 2026.

I tillegg til marine fettsyrer er spekkets jodtall analysert. Jodtallet er et uttrykk for innhold av umettet fett i spekket og bør være under 70. Resultatene viser at norsk svinekjøtt har et stabilt relativt høyt innhold av umettet fett (høyt jodtall), noe som gjør det utfordrende å bruke spekket til spekepølseproduksjon.

Egg og fjørfe

2025-tall for egg og fjørfe oppdateres i mai/juni.

I 2024 var det åtte slakterianlegg for fjørfe i Norge: Nortura Hærland, Nortura Elverum, Nærbø Kyllingslakt, Norsk Kylling, Berika Industrier, Gårdsand, Holte gård og Homlagarden Økodrift. Nortura Elverum ble lagt ned høsten 2024.

Totalt har fjørfeslakt økt med 13,2 prosent fra 2020 til 2024. Det ble slaktet i overkant av 120 tonn fjørfe i 2024. Kylling er den største produksjonen innen fjørfekategorien og utgjorde ca. 92 prosent av fjørfekjøttproduksjon i 2024.
Det var en reduksjon i årsproduksjonen for egg på 2 110 tonn fra 2023 til 2024. 2024 var et år med underdekning av norske egg, noe som førte til rekordhøy import.

Årsproduksjonen av fjørfeslakt i 2024 var høyere enn foregående år, med en økning på over 600 000 kyllinger. Kalkun og and, som utgjør en liten andel av fjørfeproduksjonen, hadde begge i 2024 en nedgang i produksjonen på henholdsvis
4,7 og 8,0 prosent fra 2023.

Produksjonen av økologisk fjørfekjøtt økte med åtte tonn i 2024 etter en nedgang på 40 tonn 2023. 0,5 prosent av totalproduksjonen av fjørfekjøtt var økologisk i 2024.

Det ble i 2024 veid inn i overkant av 4 700 tonn økologiske egg, noe som er en økning på 3,6 prosent fra 2023. Økologiske egg utgjør 7,5 prosent av totalt innveide egg (tonn).