Friske dyr trenger ikke antibiotika

Effektive antibiotika er viktig for å behandle infeksjoner både hos mennesker og dyr. Antibiotikaresistens omtales ofte som en av verdens største helsetrusler. Den norske husdyrnæringa tar resistenstrusselen på største alvor og står sammen om tiltak for å minimere antibiotikabruken.

Fotograf : Animalia/ Tone Beate Hansen

Husdyrnæringa har i fellesskap utarbeidet en handlingsplan mot antibiotikaresistens. Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe med medlemmer som representerer husdyrorganisasjonene i Norge og er en oppfølging av Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin plan av 2016. Planens aller viktigste tiltak er å ivareta og forbedre norsk dyrehelse. Dersom vi unngår eller bekjemper smittsomme sjukdommer i husdyrpopulasjonen, kan vi holde antibiotikabruken i næringa på et minimum. Men god dyrevelferd og en bærekraftig økonomi i norsk husdyrproduksjon betinger fortsatt bruk av antibiotika til behandling av sjuke dyr når det er behov for det.

Gunstig situasjon i Norge

Norsk husdyrnæring driver forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbekjempelse gjennom de artsvise helsetjenestene, KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import), KIF (Kontrollutvalget for import av fjørfe) og avlsorganisasjonene. Forvaltningsmodellen på dyrehelseområdet har gjennom lang tid vært bygget på utstrakt samarbeid, samhandling og gjensidig tillit mellom myndigheter og husdyrnæring. En følge av dette er at Norge i dag har en svært gunstig situasjon når det gjelder dyrehelse. Norske veterinærer er opptatt av å bruke rett type antibiotika, og antibiotika brukes ikke som vekstfremmere eller til forebygging.

Forebyggende helsearbeid er viktigst

Hovedmålet i næringas felles handlingsplan er at norsk husdyrnæring skal forebygge forekomst av antibiotikaresistente bakterier hos norske husdyr gjennom aktivt forebyggende helsearbeid, organisert sjukdomsbekjempelse og forsvarlig og riktig behandling av sjuke dyr. De tre viktigste forbedringsområdene som er identifisert er:

  • Pålitelig og fullstendig dokumentasjon av antibiotikabruk i husdyrproduksjonen gjennom Dyrehelseportalen.
  • Bedre smittebeskyttelse nasjonalt og på gård. I dagens situasjon er introduksjon av sjukdommer eller resistente bakterier fra andre land en større trussel enn utvikling av resistens grunnet antibiotikabehandling i norske besetninger.
  • Optimal behandling av sjuke dyr gjennom oppdaterte anbefalinger om behandling.

Næringa forventer at tiltakene i denne planen fører til en reell reduksjon av bruken på minimum 10 prosent, som samsvarer med LMDs mål.

Trenger bedre dokumentasjon

Dokumentasjonen av antibiotikabruk i husdyrnæringa er per i dag mangelfull. Totaltallene fra grossist viser at det de siste fem år har vært en 20 prosent økning i salget av antibiotikapasta beregnet til hest, noe som utgjør ca. en femtedel av alt salg av antibiotika. De fleste preparater brukes imidlertid til flere dyrearter. Andelen av disse som brukes til andre dyr enn storfe, gris, småfe og fjørfe er ukjent. En pålitelig dokumentasjon av endring i bruk til husdyr sammenlignet med tidligere er derfor nødvendig.

Delmål og tiltak i planen

Delmål 1: Opprettholde en god nasjonal smittebeskyttelse og forebygge innføring av sjukdommer og resistente bakterier til Norge

Tiltak er:

  • å veilede importører av dyr, dyremateriale eller smitteførende utstyr. Dette betinger å videreføre KOORIMP og KIF for å sikre færrest mulig importer og lavest mulig antall dyr, samt målretta undersøkelser av importerte dyr, sæd, rugeegg og embryo
  • å informere om smitterisiko og nødvendige smittereduserende tiltak ved import av brukt utstyr som melkeroboter, gjødselredskap etc..

Delmål 2: Bedre smittebeskyttelse mellom besetninger og på gård

Tiltak er:

  • å gi råd og veiledning til bønder og yrkesgrupper som har oppgaver i norske husdyrbruk om rutiner for å redusere risiko for introduksjon av smittestoffer og/eller resistente bakterier. Her kan nevnes etablering av smittevernplan, rutiner for besøkende og utstyr, karenstid og infomateriell som «Smittesikker».
  • sikrere omsetning og transport av dyr gjennom bruk av næringas egne systemer for helsedokumentasjon, karantene, fasiliteter for henting og levering av dyr samt informasjon mot hobbydyrehold.
  • bedre smittebeskyttelse innen besetning gjennom riktig håndtering av akutt og kronisk infiserte dyr, puljedrift, seksjonering, «alt inn - alt ut» og effektive rutiner for rengjøring og evt. desinfeksjon av dyrerom og utstyr.

Delmål 3: Redusert forekomst av sjukdom hos norske husdyr

Tiltak er:

  • å etablere gode vaksinasjonsrutiner samt vurdere behov for nye vaksiner og vaksinasjonsstrategier.
  • å overvåke, kontrollere eller bekjempe utvalgte infeksjonssjukdommer gjennom egne programmer eller samhandling med Mattilsynet. Herunder sjukdommer som smittsom grisehoste og patogene varianter av APP hos svin, byllesjuke hos melkegeit, ondarta fotråte hos småfe, CAE og paratuberkulose hos geit, BRSV, BCoV og BDD og smittsom mastitt hos storfe.
  • avl for friskere dyr, herunder mastitt hos storfe og spedgrisdødelighet hos svin.

Delmål 4: Riktig og dokumentert bruk av antibiotika

Tiltak er:

  • å revidere og formidle anbefalinger om antibiotikabruk, herunder terapianbefalingene samt utvikle kriterier for bruk av kritisk viktige preparater og være pådriver for god oppfølging av veterinærer i felt. Be legemiddelfirmaer tilby pakningsstørrelser og preparatutvalg i tråd med terapianbefalingene og arbeide for et offentlig regelverk som fremmer en restriktiv og dokumentert bruk av antibiotika.
  • forbud mot bruk av enkelte antibiotika, særlig slike som ikke brukes og ikke er ønsket
  • forsterke arbeidet for at Dyrhelseportalen skal være hovedportal for rapportering av alle diagnoser og all medisinbruk gjennom utvikling av rapporter og varsler som øker nytteverdien for produsenter og veterinærer.
  • mer kontroll og revisjon gjennom Mattilsynet og KSL som virkemiddel.

Delmål 5: Dokumentert lav og ytterligere redusert forekomst av spesifikke former for antibiotikaresistens

Tiltak er:

  • å overvåke og iverksette tiltak mot aktuelle former for resistens gjennom å fjørfenæringas egen handlingsplan mot resistente bakterier og å støtte opp under det offentliges arbeid med MRSA i norsk husdyrhold samt vurdere behov for nye tiltak. Videreføre næringas overvåking av bl.a. resistente Staphylococcus spp.

Delmål 6: Skaffe ny kunnskap gjennom forskning og utvikling

Tiltak er:

  • forskning innen forebyggende helsearbeid - videreføring av pågående og initiere nye prosjekter for infeksjonssjukdommer av betydning i næringa.
  • å finne årsaker til og forebyggende tiltak mot antibiotikaresistens

Delmål 7: Styrket samhandling med myndigheter, FoU-institusjoner og andre interessenter

Tiltak er:

  • formidle husdyrnæringas forventing til andre aktører for å sikre forutsigbarhet i prinsipielle og finansielle spørsmål ved bekjempelsesprogrammer og ved risikokommunikasjon. Videre oppdatert kunnskap om husdyrnæringa og anbefalinger om antibiotikabruk hos veterinærstudenter og veterinærer. God diagnostikk i offentlig regi og effektive arenaer for diskusjon og dialog om fag og forvaltning.
  • kunnskapsdeling nasjonalt og internasjonalt, bl.a. ved å delta i internasjonale fora for å utveksle norske erfaringer med forebyggende helsearbeid, legemiddelbruk og sjukdomsbekjempelse samt hente kunnskap, inspirasjon og korrigerende tilbakemeldinger.

Handlingsplanen vil gjennomgås årlig gjennom de enkelte helsetjenestene og KOORIMP/KIF og justeres ut fra ny kunnskap, erfaring og endringer i situasjonsbildet.