Hva er antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens innebærer at bakterier kan leve videre og formere seg, selv om de utsettes for antibiotika. Noen bakterier er naturlig resistente overfor enkelte antibiotika. Både disse og andre bakterier kan utvikle resistens mot antibiotika som de utsettes for.

Resistente bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige følsomme bakterier, men når de gir sykdom, er disse infeksjonene vanskeligere å behandle enn andre infeksjoner. Pasienten kan få et mer langvarig sykdomsforløp med større fare for komplikasjoner og høyere dødelighet. I tillegg kan de antibiotikatypene som man må bruke ved slike infeksjoner gi økt risiko for utvikling av resistents også mot disse typene antibiotika. I verste fall risikerer pasienten å få en infeksjon som skyldes en bakterie som er motstandsdyktig mot alle tilgjengelige antibiotika. Bakterier kan bli resistente mot antibiotika på flere måter, først og fremst ved mutasjoner i sitt eget arvestoff eller ved å hente resistensgener fra andre bakterier.

Spredning av antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens sprer seg ved at resistente bakterier smitter mellom mennesker, dyr og miljø, og ved at resistensgener sprer seg mellom bakterier, både hos enkeltpersoner og i miljøet. Antibiotikaresistente bakterier kan etablere seg i den normale bakteriefloraen, for eksempel blant bakteriene i tarmen. Personene blir da bærere av antibiotikaresistente bakterier. Bærere blir ikke nødvendigvis syke, men kan bidra til spredning av antibiotikaresistens.

Internasjonalt og nasjonalt har økende forekomst av antibiotikaresistente bakterier ført til stor oppmerksomhet i samfunnsdebatten. I en omfattende rapport advarer EFSA (European Food Safety Authority) og ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control) mot økende forekomst av antibiotikaresistens i EU (EFSA, 2014). De største utfordringene er imidlertid i Asia og Afrika. I dag dør ca. 700.000 mennesker verden rundt som følge av antibiotikaresistens. Om ikke trenden snur, er det estimert at antallet kan øke til 10 millioner mennesker i 2050. Infeksjoner som ikke svarer på antibiotikabehandling kan i så fall bli den viktigste dødsårsak hos mennesker i verden, med store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Antibiotikaresistens i husdyrnæringa

På verdensbasis brukes ca. 80 prosent av all antibiotika til husdyr og forekomsten av resistente bakterier er høy i enkelte produksjoner. Dette utgjør en risiko for overføring av resistente bakterier eller resistensgener til mennesker, med tilhørende utfordringer ved behov for behandling. Utstrakt bruk av antibiotika i husdyrholdet er en faktor som kan forklare den svært høye forekomsten av resistente bakterier i enkelte land

I Norge er det kun 10 prosent av all antibiotika som brukes til dyr, mens 90 prosent blir brukt på mennesker. Dette gjenspeiles i den lave forekomsten av resistente bakterier i husdyrholdet. Husdyrnæringa ønsker å forebygge forekomst av antibiotika-resistens hos husdyr gjennom forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbekjempelse samtdig som sjuke dyr får en forsvarlig og riktig behandling. Dette er nærmere beskrevet i Husdyrnæringas felles handlingsplan mot antibiotikaresistene bakterier.