Fagmagasinet Go'mørning

Beitedyktighet

Nå nærmer det seg beiteslipp, og noen er kanskje allerede godt i gang. Etter en lang vinter og en hektisk lammingsperiode, kan beitesesongen ofte være kjærkommen for både to- og firbeinte. Beitesesongen, og spesielt bruken av utmark, utgjør et betydelig velferdsgode for sauene våre. Både store og små får anledning til mosjon og å utøve naturlig atferd. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at det også finnes potensiale for lidelse i denne perioden, mye fordi det er vanskeligere å føre tilsyn. Det er derfor viktig at man har gode rutiner for å sikre at sauene er friske, spreke og i stand til å ta vare på seg selv, før man slipper dem på utmark. Dyra skal med andre ord være beitedyktige.


Denne artikkelen er en er en forkortet utgave av en sak om beiteslipp som stod på trykk i Sau og Geit i 03/2018

19 mai, 2021

En god start

En god start om våren har stor betydning for å oppnå god velferd i beiteperioden. Som alltid legges grunnlaget for en god start ved godt stell gjennom vinteren, riktig fôring og hold i drektigheten, og ikke minst god nok fôring i laktasjonen. Det er viktig at vi oppdager søyer som er for tynne tidlig nok, slik at vi kan justere holdet før lamming. En annen ting vi må være dyktige på, er å være snar til å fange opp lam som får for lite melk slik at vi kan gjøre noe med tilstanden.

Overgang fra innefôring til vårbeite

Det er en stor overgang for søya å omstille seg fra å fordøye en kraftfôr- og grovfôrbasert fôrrasjon til kun vårbeite. Fôring av drøvtyggere består egentlig i å fôre mikrober som befinner seg i vomma. Disse vommikrobene er spesialister på å bryte ned ulike næringsstoffer slik at næringen blir tilgjengelig for drøvtyggerne. De må tilpasse seg til det fôret sauen spiser, og derfor er det spesielt viktig med forsiktige fôrforandringer for alle drøvtyggerne.

For å unngå at melkeproduksjonen får en knekk i forbindelse med utslepp, er det lurt å legge til rette for at søyene får en gradvis overgang fra kraftfôr og grovfôr til vårbeite. Dette kan vi gjøre på flere forskjellige måter. Det enklest er å sørge for at søyene er mette på grovfôr og kraftfôr når de slippes ut. Vomma vil da fungere som en buffer i overgangen til beitet. Det er også mulig å plassere litt grovfôr (rundball, silo eller høy) ute på vårbeitet. Søyene vil da ta litt grovfôr for å regulere vomma de første dagene. Pass på faren for varmgang og dermed skjemt surfôr. En tredje mulighet er å la søyene gå ut og inn noen dager, med tilgang på grovfôr og en gradvis mindre kraftfôrrasjon. For noen vil det derimot passe bedre å gjerde inn et avgrenset beiteareal ved sauefjøset slik at en får mulighet til å fôre med både kraftfôr og grovfôr ute. Søyene er mindre utsatt for å få en knekk i melkeproduksjonen dersom de er i godt hold når de slippes på beite.

Vann er alltid viktig, så glem ikke at dyrene alltid skal ha god tilgang på vann både inne og på beite. En sau som produserer mye melk, drikker mye vann. Ute på beite trenger dyrene mulighet for å søke ly. Går dyrene på innmarksbeite uten naturlig ly fra trær og terreng, må vi ordne ly på en annen måte. Også kopplam som ikke blir slaktet som «sommerlam» rett etter melkefôringsperioden, skal ut på beite.

Forebygg sjukdom

Det er viktig å føre tilsyn når dyrene er på beite. Det er krav om tilsyn minst en gang i døgnet, men for å oppdage og behandle sjukdom tidlig nok, kan det være nødvendig med hyppigere tilsyn. God velferd innebærer også at det gjøres tiltak for å forebygge skade og sjukdom hos enkeltdyr og på flokknivå. Har man en utfordring med for eksempel koksidiose så bør man ha en strategi for å behandle lammene på et best mulig tidspunkt. Her er det lurt å lage en plan sammen med sin lokale veterinær. Det samme gjelder for andre parasitter, både utvendige og innvendige, samt mineraler.

Vurdering av beitedyktighet

Sau som slippes på utmarksbeite skal være friske, lammene skal være livskraftige og i god stand til å følge mor og få nok melk og beite til en tilfredsstillende tilvekst. Holdet på søyene og vårtilveksten til lammene er gode indikatorer på om dyrene er klare for livet i utmarka.

Gå tilsynsrunder på vårbeitet, og vurder hvordan søyer og lam følger hverandre. Ha et spesielt blikk på unge søyer, søyer som har mange lam og de som har adoptivlam.

Som et utgangspunkt bør lammene være minst to uker før slipp i utmark. Søyer som er sjuke og svake skal holdes på hjemmebeite til de eventuelt blir i god nok stand til å slippes i utmark. Det samme gjelder for lam. Dyras helsetilstand skal vurderes kritisk før slipp, og her har dyreeier et viktig ansvar. Husk at feilvurderinger på dette punktet kan medføre store lidelser for et dyr i løpet av sommeren.

For å vurdere om dyrene er beitedyktige må vi vurdere både søya og lammene hver for seg, samt søya og lammene sammen. Andre forhold som næringstilgang og terreng i beitet, været, størrelser på puljer ved slipp og eventuell drivetid, må også tas i betraktning.

Noen viktige punkter å tenke på i forhold til beiteslipp og beitedyktighet er:

  • Dyr som ikke er transportdyktige, er heller ikke beitedyktige.
  • Uten riktig behandling vil mange sjukdommer føre til at dyrene ikke er beitedyktige, f.eks. leddbetennelse, klauvsekkbetennelse, munnskurv, skjedeframfall eller halebitt. Også mastitt eller halthet fører til at de må være på hjemmebeite til situasjonen er avklart.
  • Beitedyktigheten til dyr som har vært sjuke, må vurderes individuelt ut fra dyrets tilstand og kunnskap om sjukdommen. Diskuter med veterinær og hold dyret hjemme en stund for å se det an hvis du er i tvil. Dette gjelder også tynne søyer og lam som man er usikker på om de får nok mat og klarer å følge mor. Også antall lam som søya klarer å gå med må vurderes.
  • Vurder om det kreves tiltak på besetningsnivå, f.eks. ved flått, fluelarver, Haemonchus, Nematodirus eller andre parasitter. Ta prøver og sett opp en plan sammen med din veterinær er vårt beste tips her.
  • Vurder å flytte tidspunkt for beiteslipp hvis du har et problem i besetningen som oppstår etter slipp i utmark, og gjentar seg år etter år. Det er ofte det samme problemet som kommer igjen flere år.
  • Husk at avliving kan være den beste «behandlingen» for dyr som ikke er beitedyktige, f.eks. brokksøyer. Disse må i alle tilfeller holdes på hjemmbeite.
  • Sørg for gode slipprutiner. Slipper du dyrene ut i puljer er det viktig at søyer og lam få tid til å roe seg ned slik at de finner hverandre før de starter vandringen til sommerbeite.