Vi har brukt USR- og klimadata for å se om vi fant forskjell i forekomst av leverikter i en sommer med mye nedbør i forhold til en sommer med tørrere klima. Vi har også undersøkt rutiner for behandling mot leverikter i samme periode.
Fakta om leverikter
I Norge har vi to typer leverikter, men det er bare den store leverikten (Faciola hepatica) som gir sykdom. Denne leverikten kan infisere mange arter, i tillegg til sau er storfe den viktigste her i landet. Sauen blir smittet av iktelarver på beite. De voksne iktene lever i gallegangene i levra og skiller ut egg med sauens avføring. Ute i det fri utvikler larvene seg gjennom flere stadier. Et av stadiene skjer inne i en damsnegl som lever i vanndammer, grøfter og lignende. Hele denne syklusen tar minst 17-18 uker.
For at utviklingen skal skje må gjennomsnittstemperaturen være over 10◦C, og det må være fuktig. Utviklingen går langsommere ved lave temperaturer, og hvis gjennomsnittstemperaturen er under 10◦C stopper utviklingen opp.
Generelt er smittefaren størst utover høsten etter (varme og) regnfulle somre fordi dette er gunstig for utvikling både av iktene og sneglene. Imidlertid kan dyra også ta opp mye smitte i tørre somre når våren og foregående høst har vært mild og fuktig. En tørr sommer vil ofte gi dårlig grasvekst og tvinge dyra til å beite i våtere områder der smittefaren er større, og som de ellers ville unngått.
Tradisjonelt har forekomsten av den store leverikten vært størst langs kysten, særlig på Sør-Vestlandet, men med sporadisk påvisning også andre steder. Utbredelsen vil kunne endre seg med klimaforandringer.
Symptombildet
Voksne sauer utvikler dårlig immunitet mot leverikter, slik at både lam og voksne sauer kan bli syke. De største skadene forårsakes av de unge iktelarvene som vandrer i levervevet på vei til gallegangene. Iktene suger blod og lager skader i levervevet som fører til blødninger, proteintap og arrdannelser. Dette kan gi svekket leverfunksjon.
Er smitteopptaket lavt får vi kronisk sykdom (fasciolose), som er mest vanlig i Norge. De fleste til-fellene opptrer etter nyttår og utover vinteren. Siden det er få ikter som vandrer i leveren, tar det tid før dyra utvikler symptomer. Typiske kjennetegn er avmagring, slapphet, bleike slimhinner og væskefylning (ødem) under haka, og død i alvorlige tilfeller. Vær oppmerksom på at rundormen Haemonchus contortus gir lignende symptomer.
Er smitteopptaket derimot høyt, får vi akutt sykdom med opphørt matlyst, buksmerter og pustevansker. Dyrene vil ofte stryke med etter noen dager. Det forekommer også at sykdomsforløpet er så hurtig at vi finner dyret dødt uten å ha sett sykdomstegn. I Norge opptrer den akutte sykdomsformen som regel fra september til november. Sykdom om sommeren kan forekomme, men er sjelden.
Diagnostikk
Klinisk undersøkelse av dyr som har bleke slimhinner og ødem under haka, gir en sterk mistanke om store leverikter. Ved obduksjon kan en ved å skjære i levra se forandringer i vevet med vevsskader og fortykkede galleganger. Ofte finner vi da synlige leverikter. Tilbakemelding fra slakteriet, såkalt USR (utvidet sjukdomsregistrering) gis dersom kjøttkontrollen finner ikter eller forandringer på levra som er forenelig med store leverikter.
I tillegg er det mulig å ta avføringsprøver. Her er det viktig å huske på at man ikke alltid finner ikteegg selv om dyrene er smittet, dette fordi utskillelsen av eggene er ujevn. Det er viktig å be om at avføringsprøven skal sjekkes for leverikter, fordi dette ikke er en del av den rutinemessige parasittologiske undersøkelsen. Tar man blodprøver av dyrene så kan man finne indikasjon på leverskader. I utlandet finnes det en antistofftest for leverikter, men denne er dyr og foreløpig lite brukt i Norge.
USR, klima og store leverikter
Vi har undersøkt forekomsten av store leverikter i USR dataene fra perioden 2017-2019, og sett dette i sammenheng med klimadata fra samme periode. For de tre kalenderårene 2017, 2018 og 2019 har vi hentet ut informasjon om varmesum 10 oC (definert som summen av antall grader som overstiger 10°C), nedbørsmengde og antall nedbørsdager. Klimadataene er hentet fra Meteorologisk institutt og Norsk Landbruksrådgiving. Tallene viser at 2017 hadde mer nedbør og flere nedbørsdager enn de to andre årene (se figur).
Figur: viser varmesum (10grader), nedbørsmengde og antall nedbørsdager for kalenderårene 2017, 2018 og 2019.
Data fra slakteri – USR
| USR |
| Siden 2016 er det innført utvidet sjukdomsregistrering (USR) for sau i alle slakterier i Norge. Alle funn av store leverikter eller forandringer på levra som tyder på slik infeksjon, slik som fortykkede galleganger eller fibrose, blir registrert. Disse opplysningene finner dere igjen på slakteoppgjøret. |
For å ha mest mulig standardiserte registreringer har vi valgt å kun se på data fra ett slakteri. Vi har valgt Nortura Forus da dette er i et område med høy forekomst av leverikter. I stedet for kalenderår har vi definert tre perioder som går fra april det ene året til mars det neste året. Dette fordi vi mener funn av leverikter i årets første måneder i realiteten reflekterer klima og smitteopptak året før. Perioden 2017 er altså i dette tilfellet definert fra april 2017 til mars 2018.
Siden alle forandringer i leveren som er forenlig med leverikter, også kroniske/gamle forandringer, gir anmerkning på USR, vil det være en akkumulerende tendens med alder (dvs. større forekomst hos eldre søyer). Dette er illustrert i figuren nedenfor, som viser at forekomsten av anmerkninger for leverikter på USR er betraktelig større hos voksne dyr sammenlignet med lam.
Figur: viser forekomst av leverikter på USR som prosentandel av totalantall slaktede dyr for aldersgruppene lam, 2-3 år og 4-5 år.
Siden vi ønsket å se på forekomsten av leverikter som reflekterer smitteopptaket for et gitt år, for å knytte dette opp mot klimatiske forhold det samme året, valgte vi å kun se på USR-data for lam.
Tallene viser en tydelig økning i antall registrerte tilfeller av leverikter hos lam i 2017-perioden (se figur nedenfor).
Figur: viser forekomst av leverikter på USR som prosentandel av totalantall slaktede dyr for periodene 2017, 2018 og 2019.
Behandling, legemiddelrapportering og MKI
Behandling med parasittmidler
Man bør tenke forebyggende når det gjelder leverikter, som med andre parasitter. Grøfting og drenering av våte områder kan være et aktuelt tiltak, det er spesielt viktig at fôringsplassene er på drenerte områder. Man kan også gjerde vekk de mest utsatte områdene. Ved store problemer kan det likevel være aktuelt å behandle dyra med parasittmidler.
Det er hovedsakelig tre aktuelle preparater. Det ene, Valbazen® (virkestoff: albendazol) har kun effekt på voksne ikter fra ca. 10 uker etter smitteopptak. Det andre, Distocur (virkestoff: oksyklozanid) har også kun effekt på voksne leverikter. I motsetning til Valbazen har Distocur ingen effekt på rundorm, og er derfor et bedre alternativ mtp. resistensutvikling. Det tredje legemiddelet, Fasinex® (virkestoff: triclabendazol) har effekt mot ikter i alle livsstadier, fra ca. 1-2 uker etter smitteopptak. Dette preparatet må veterinæren søke legemiddelverket om å få bruke.
Tidspunkt for behandling
Målet med behandling er å hindre sykdom og utsmitting av beitene. Sauene skal behandles på et tidspunkt før det vanligvis oppstår sykdom. En undersøkelse gjennomført av studenter ved NMBU Veterinærhøgskolen har vist at smittetidspunktet ofte er juni-juli, hvilket er noe tidligere enn ofte antatt. Tabellen nedenfor kan være et utgangspunkt for å vurdere behandlingstidspunkt:
| Sykdomsforløp | Legemiddel | Tidspunkt for behandling |
| Akutt sykdom, opptrer ofte om høsten (før nyttår) | Fasinex | 2 uker etter innsett. For dyr som går ute om vinteren: etter frost (for eksempel når dyra samles før paring) |
| Kronisk sykdom, opptrer ofte etter nyttår |
Valbazen (NB! Større dose enn ved behandling mot rundorm). |
Behandling bør gjennomføres før det erfaringsmessig oppstår sykdom. |
| Sykdom på beite (sjeldent) | Fasinex. Flytt dyra til beite med lavere smittepress. | Behandling ved behov. NB! Lang tilbakeholdelsestid. |
Innkjøpte dyr fra flokker med kjent leverikte-problematikk bør behandles med Fasinex før de slippes på beite.
Legemiddelrapportering
Det er viktig å rapportere all bruk av legemidler til matproduserende dyr. Legemidler som en veterinær bruker eller legger igjen registrerer han/hun selv. Dersom veterinæren skriver ut resept på et legemiddel er det viktig at produsenten selv rapporterer bruken av legemiddelet slik at dette kommer med i matkjedeinformasjonen (MKI). Som produsent kan man rapportere bruk av legemiddel i Sauekontrollen hvis man er medlem, alternativt kan man logge inn i Dyrehelseportalen og registrere der.
| MKI |
| Før dyrene kan slaktes, trenger slakteriene og Mattilsynet informasjon om helsesituasjonen til det aktuelle dyret og besetningen det kommer fra. For eksempel om dyret trenger ekstra tilpasning og oppfølging ved inntransport og ved ankomst på slakteriet. Er gården ilagt restriksjoner grunnet spesielle sykdommer, eller er dyret behandlet med medisiner? Siden 2010 har det vært krav om å levere disse opplysningene, kalt matkjedeinformasjon (MKI). Opplysningene om medisinbruk blir hentet fra dyrehelseportalen. Her skal alle veterinærer registrere inn sine behandlinger. Egenbehandling skal også registreres inn her – enten direkte eller via sauekontrollen. |
For kalenderårene 2017, 2018 og 2019 har vi sett på registrert legemiddelbruk i Dyrehelseportalen (inkl. tall fra Sauekontrollen), for å undersøke rutiner for behandling i den undersøkte perioden. Tallene viser at det ble registrert flere behandlinger for store leverikter i 2017 og 2018 enn i 2019 (figur nedenfor). Dette stemmer med USR dataene som viser en større forekomst av store leverikter i 2017. Selv om 2018 var et “normalår” for store leverikter, kan det godt tenkes at mange valgte å behandle på bakgrunn av funnene året før.
Figur: viser registrerte behandlinger mot store leverikter som prosentandel av alle registrerte behandlinger for kalenderårene 2017, 2018 og 2019.
Tallene fra Dyrehelseportalen viser også at Fasinex brukes oftere enn Valbazen, og tendensen har økt i perioden 2017-2019 (figur nedenfor). Det er ikke registrert bruk av Distocur i denne perioden. Man ser også en del tilfeller (15-20%) av store leverikter hvor det ikke er registrert noen av de aktuelle preparatene. I disse tilfellene er det enten ikke registrert noe legemiddel, eller det er registrert et annet legemiddel enn Fasinex, Valbazen og Distocur. Det er svært viktig å bruke riktig parasittmiddel og riktig dosering hvis man først skal behandle dyra mot leverikter. Dette forebygger resistensutvikling, og øker sjansen for en vellykket behandling.
Figur: viser hvor stor prosentandel av de registrerte behandlingene mot leverikter som var med hhv. Fasinex, Valbazen eller ingenting/annet for kalenderårene 2017, 2018 og 2019.
Konklusjon
USR-registreringene viser en tydelig forhøyet forekomst av store leverikter eller leverskader forårsaket av disse i forbindelse med perioder med mye nedbør. I vår undersøkelse ser det ut til at varmesummen har mindre betydning enn nedbørsdager og –mengde.
Registrerte behandlinger viser en overraskende stor andel tilfeller hvor diagnosen “leverikter” er satt, uten registrering av anbefalt legemiddel. Det er usikkert om dyrene i disse tilfellene ikke er behandlet, eller om de er behandlet med et annet legemiddel enn de anbefalte.