Tenk smittevern også i beitesesongen

Smittsomme klauvsjukdommer som digital dermatitt (DD) og klauvspalteflegmone kan spres fra dyr til dyr og besetning til besetning på beite, det samme gjelder BRSV og BCoV. Smittepresset i beitesesongen er likevel normalt lavere på beite enn i innefôringsperioden.

Fotograf : Animalia/ Grete Ringdal

Dyretettheten påvirker risiko

Det er ulike grader av smittefare med de forskjellige formene for sambeiting. Den tetteste sambeiteformen er fellesbeiter med mjølking. Generelt gjelder det at jo større dyretetthet, jo større risiko. Dersom besetningene har felles drikkevannskilder og fôringsplasser øker også risikoen.

Digital dermatitt kan spre seg på mjølkefellesbeite

Det anbefales å beite med besetninger med samme smittestatus som egen besetning. De samme anbefalingene som ved kjøp og salg, gjelder ved sambeiting på beite med felles mjølking. Alle besetninger på fellesbeite bør legge fram dokumentasjon på klauvhelsa. Dette inkluderer minst én klauvskjæring per ku siste 12 mnd. Besetninger som har hatt digital dermatitt siste 24 måneder, bør ikke på beite med felles mjølking med andre besetninger.

Hvis det påvises digital dermatitt i besetningen er det viktig å sette i verk tiltak med en gang;  Hyppigere sjekk av klauver i klauvboks, rutinemessig inspeksjon av dyra for å oppdage nye tilfeller, hygieniske tiltak og vask/desinfeksjon av klauver for å unngå spredning i besetningen. Søk råd hos veterinæren din og bruk gjerne oss i Animalia.

Unngå klauvspalteflegmone

Risiko for spredning av både digital dermatitt og klauvspalteflegmone øker ved mye møkk, fukt og søle. God drenering, avgrensing av spesielt sølete områder og flytting av drikkevannskilder og fôringsplasser i løpet av beitesesongen, kan redusere risikoen for klauvspalteflegmone. Vær oppmerksom på at skarp stein og kvist kan skape sår i klauvspalten som er innfallsport for klauvspalteflegmone. Gode drivveier er viktig. Rutinemessig observasjon av dyras bevegelse og rygglinjer er viktig, også på beite, for å identifisere halte dyr på et tidlig tidspunkt.

Smittsom mastitt, Streptococcus agalactiae og virus kan smitte på fellesbeiter med felles mjølking

Besetninger som skal på melkefellesbeite bør dokumentere at de ikke har den smittsomme mastittbakterien. Den spres i forbindelse med melking. Les mer om dette her.

Grønne besetninger som beiter sammen med røde på melke-fellesbeiter vil endre status til rød. Kontrollprogrammet oppfordrer sterkt til at melkefellesbeiter gjør en innsats for å bli grønne og smittefrie. Når det gjelder andre beiteformer vil ikke sambeiting med røde besetninger påvirke status.

Tenk smittevern i oppstallingsperioden

Besetninger som samarbeider har stor nytte av å tenke likt når det gjelder forekomst av viktige sykdommer. Det er mye å spare på å unngå smitte med virus, digital dermatitt, klauvspalteflegmone og smittsomme jurbakterier. Smittevern i besetningene er det viktigste tiltaket for å unngå å få inn smitte før neste beiteslipp. Les mer om det her. Spørsmål stiller du til din praktiserende veterinær.