Intensjon
Ved å ta kontroll over de viktigste smitteveiene for BRSV og BCoV vil det være mulig med en betydelig reduksjon av sjukdommene disse virusene forårsaker. De viktigste smitteveiene er livdyr og «fjøsvandrere» som dyrleger, inseminører, dyretransportører og naboen. Virusene har vi hatt i Norge i mange år. Ved å la virus fortsette å spre seg relativt fritt i norsk storfepopulasjon vil minst 500 besetninger få klinisk sjukdomsutbrudd hvert år. Dette medfører store kostnader og redusert dyrevelferd. Ved kontrollprogrammets start ble det beregnet at sykdommene kostet norsk strofenæring mer enn 100 millioner i året.
Luftveislidelser og diaré står for ca 75% av helsekortregistreringer hos kalv. 50 % av alle medisinske behandlinger av kalv var i 2014 luftveislidelser. Hvert år dør mellom 5.000 – 10.000 kalver av slike sykdommer. Selv om disse to sjukdommene er virusinfeksjoner blir de ofte behandlet med antibiotika, dels på grunn av usikker diagnostikk i felt, dels på grunn av bakterielle følgeinfeksjoner. Det er altså kort oppsummert fire hovedgrunner; bedre produsentøkonomi, bedre dyrehelse, bedre dyrevelferd og et viktig bidrag til lavere antibiotikaforbruk.
Status nå
Et av hovedformålene med kontrollprogrammet har vært å skape bevissthet og forståelse rundt smittevern. Storfenæringen har ligget langt bak fjørfe og svinenæringen både når det gjelder kunnskap, men også «forpliktelsen» i det daglige til å utøve god smittebeskyttelse i egen drift. Selv om det er gjort store fremskritt siden kontrollprogrammets oppstart så er vi ikke i mål, spesielt i enkelte produksjonsformer og en del eldre driftsbygninger. Det presiseres at programmet var et verktøy for å iverksette fokus og bevissthet rundt smittevern, og at dette videreføres gjennom andre programmer og fortsatt fokus på andre smittsomme sjukdommer.
Et eksempel er dyrevelferdsprogrammets (DVP) regelmessige gjennomgang av smittevern i «alle» landets driftsbygninger. Dette vil øke bevisstheten hos mange produsenter, heve kunnskapsnivået og forbedre smittevernet i mange besetninger.
Viktigheten av en god smittevernskultur vil kun forsterkes i fremtiden. Vi har dessverre bakterier og virus i våre naboland som kan få store konsekvenser for storfenæringen i Norge om de kommer over landegrensene, eksempelvis bakterien Mycoplasma bovis som blant annet gir alvorlige mastitter og leddbetennelser. Å etablere gode smittevernsrutiner er en investering i fremtiden, og vil gjøre produsentene bedre rustet til å forhindre å få morgendagens «fiender» inn fjøsdøra.
Beredskapstelefonen
Vi har tilegnet oss masse forståelse for smittevern gjennom pandemien både som samfunn, men også på individuelt nivå. Smittebekjempelse er en dugnad hvor vi er avhengig av tillitt og oppslutning. Vi klarer aldri å sikre oss 100 %, men vi kan redusere risiko betydelig gjennom kunnskap og handling. Human coronavirus har mange fellestrekk med BCoV og BRSV. De er høyst dynamiske ved at de smitter lett og fort, immunitet er kortvarig, sykdomsforløpet varierer stort og symptomløse smittebærere bidrar til virusets sirkulasjon. På tross av dette har vi sett en veldig positiv utvikling på innringte tilfeller til TINEs beredskapstelefon. Innmelding og varsling av kliniske mistanker til beredskapstelefonen er et svært viktig tiltak for å hindre smittespredning av BRSV og BCoV. Som tabellen under viser er forekomsten av slike tilfeller kraftig redusert siden vinteren 2017/2018. Dette er nok et resultat av mange faktorer som; bedre smittevern i mange besetninger, større forståelse for hvordan jobbe smitteforebyggende, en indre «selvjustis» ved livdyrsalg, oppslutning til beredskapstelefonen og det økte fokuset på disse virussykdommene gjennom kontrollprogrammet. Oppgangen de første årene er antatt å delvis skyldes bevisstgjøring og økt tilbøyelighet til å melde fra om kliniske mistanker.
Beredskapstelefonen er og vil fortsatt være et av våre viktigste smittebekjempende verktøy, og vi anbefaler på det sterkeste å melde fra ved mistanke om smittsom sjukdom.
Veien videre
At kontrollprogrammet avsluttes i sin nåværende form, betyr ikke at programmets formål er mindre relevant, eller at jobben med smittebekjempelse forsvinner. Derimot vil fokuset endre seg til smittevern på et mer helhetlig nivå, men også en mer målrettet innsats mot smittsomme klauvsjukdommer. Vi ser dessverre en økning i antall besetninger med påviste smittsomme klauvlidelser, og for mange er dette en mer prekær «kamp» på nåværende tidspunkt.
Opprinnelig var programmet tenkt å kun strekke seg frem til 2020, men man så på daværende tidspunkt at det var hensiktsmessig å videreføre innsatsen da det ikke var etablert «andre tiltak» som videreførte målsettingen om å forbedre smittevernskulturen i storfenæringen.
Nå ser vi at vi kan videreføre bevissthet rundt smittevern gjennom DVP, bransjeretningslinje for livdyrhandel, helsestorfe, bekjempelse av andre smittsomme sjukdommer som digital dermatitt og TINEs beredskapstelefon.
Innsatsen og ressursene som har vært lagt ned i kontrollprogrammet har vært viktige og hensiktsmessige. Næringen som helhet har en helt annen smittevernskultur nå enn tidligere. Kontrollprogrammet har også bidratt til å forebygge spredningen av andre smittsomme sykdommer, eksempelvis DD og ringorm. Og dermed har det vært en viktig bidragsyter til at ringorm ikke har fått utviklet seg mer i Rogaland i form av at mange produsenter allerede hadde gode smittevernrutiner og smittebeskyttelse. Dette har spart næringen for store økonomiske tap gjennom å forebygge smittespredning og produksjonstap.
Og nettopp derfor har kontrollprogrammet vært så viktig, og økonomisk «god butikk» for storfenæringen som helhet.
Selv om kontrollprogrammet avsluttes, anbefales prøvetaking og gyldig status ift. BRSV og BCoV, spesielt produsenter som kjøper og selger livdyr. Endringen betyr kun at analysekostnaden tilfaller produsent.