Unngå å kjøpe inn smittsom mastitt!

Streptococcus agalactiae gir kronisk mastitt med betydelig tap av ytelse og stor evne til å smitte fra ku til ku. Det er der derfor ønskelig å holde melkebesetningene fri for denne bakterien. Innkjøp av livdyr er den viktigste smitteveien inn i nye besetninger.

Streptocoocus agalactiae (S. agalactiae) blir kalt for smittsom mastitt på grunn av at den er mer smittsom enn andre mastittbakterier. Bakterien var tidligere dominerende årsak til mastitt i Norge, men ble tilnærmet utryddet i norsk melkeproduksjon gjennom et offentlig bekjempelsesprogram mellom 1950 og fram til 90-tallet. Etter årtusenskiftet har bakterien dukket opp igjen, spesielt i noen større løsdriftsbesetninger.

Forekomst

Nøyaktig antall smittede melkekubesetninger i Norge i dag er ukjent da det ikke pågår noen aktiv overvåking. I forbindelse med et forskningsprosjekt ble forekomsten av smittede besetninger kartlagt mellom 2010–2015. I den perioden ble det funnet 174 S. agalactiae-positive besetninger ved hjelp av tankmelkundersøkelser fra alle melkeprodusenter og speneprøver innsendt til rutinediagnostikken. Det har ikke blitt gjennomført noen nasjonal tankmelkundersøkelse siden den gang, men blant de ca. 4 000 besetningene hvor det ble sendt inn speneprøver eller PCR-prøver til Mastittlaboratoriet i Molde i 2019 og 2020, var det i overkant av 100 besetninger som hadde funn av S. agalactiae. I tillegg kommer besetninger som ikke sender inn prøver fra besetningen sin, som dermed kan ha S. agalactiae uten å vite om det.

Risiko ved innkjøp av livdyr

Den viktigste smitteruta inn i besetningen er innkjøp av livdyr fra besetninger som har smitte. Besetninger som skal selge livdyr til melkekubesetninger bør kunne legge fram dokumentasjon på at de følger «Godt jur-strategien». Den går i korte trekk ut på å ta speneprøver av kyr som behandles for mastitt og før avsining av celletallskyr. Har man rutiner for å ta prøver på disse tidspunktene vil normalt S. agalactiae fanges opp. Tankmelkprøver analysert ved PCR kan også dokumentere at selgerbesetningen er fri for S. agalactiae, men det må tas flere prøver over tid for å sikre at alle dyr er med på tanken. Svar på prøver av tankmelk og enkeltkyr oppsummeres i helseattest buskap, som alltid bør vurderes før en kjøper livdyr.

Tiltak ved påvist smitte

Dersom du har fått påvist S. agalactiae i besetningen så bør du lage en plan for prøvetaking. For besetninger som har fulgt Godt jur-strategien er det lite sannsynlig at stor smittespredning har gått under radaren. Et relevant tiltak kan være å behandle kua med påvist smitte, og starte med tankmelkovervåking. I tillegg er månedlige kukontrollprøver nyttig for å fange opp mistenkelige kyr. En sjelden gang kan også påvising av S. agalactiae være en forurensing fra personen som tok prøven, da 30 – 40 prosent av mennesker er bærere av bakterien i slimhinner. Dersom kua er prøvetatt på nytt, og besetningen er fulgt opp med tankprøver – er det grunn til å tro at dette ikke var reell S. agalactiae-jursmitte. Det er ikke grunn til å slakte en ku på grunn av S. agalactiae, da disse infeksjonene vanligvis blir bra etter behandling. Kyr som har kronisk infeksjon eller ikke responderer på behandling bør derimot utrangeres.

Hvis du har fått påvist S. agalactiae i besetningen er behandling av kua som fikk påvist smitte, tankmelkovervåking og månedlige kukontrollprøver relevante tiltak. Foto: Tine

Hvis du har fått påvist S. agalactiae i besetningen er behandling av kua som fikk påvist smitte, tankmelkovervåking og månedlige kukontrollprøver relevante tiltak. Foto: Tine

Vær våken for smitte

Det er varierende hvor store konsekvenser introduksjon av S. agalactiae får i ulike besetninger. Dette kan skyldes både forskjell i driftsforhold og bakterievarianter. I noen besetninger ligger smitten lenge og ulmer og gir tilsynelatende lite problemer, før det plutselig blusser opp. Våre naboer i Danmark har valgt en mer aktiv strategi for overvåking av S. agalactiae ved å analysere tankmelk fra alle melkebesetninger to ganger årlig. Danske melkebesetninger som får påvist S. agalactiae gis status som smittede i en nasjonal oversikt, og melkebesetninger som kjøper dyr fra smittede besetninger blir automatisk registrert som smittet. I Norge er det opp til kjøperbesetning å be om dokumentasjon på helsestatus i besetningen man ønsker å kjøpe dyr fra. Funn av S. agalactiae blir merket med rødt på helseattest buskap i likhet med de smittsomme klauvsjukdommene for at en skal stoppe opp og tenke seg om før det kjøpes dyr fra besetningen.