Ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde kan man måle nivået av antistoffer mot løpeormen Ostertagia ostertagi og den store leverikten Fasciola hepatica. Resultatene kan gi et viktig grunnlag for å vurdere behovet for tiltak for å kontrollere beiteparasitter i besetningen.
Analyse av antistoffer mot beiteparasitter
Når storfe eksponeres for de fleste innvendige parasitter, vil immunforsvaret reagere ved å produsere antistoffer mot parasittene. Nivået av antistoff øker i takt med graden av eksponeringen. For å få et mål på hvor mye dyrene har blitt eksponert for beiteparasitter gjennom beitesesongen kan man bruke en antistoff-test etter innsett. På dette tidspunktet har avføringsprøver begrenset evne til å vurdere smittepresset, ettersom økt motstandskraft i eksponerte individer reduserer utskillelsen av egg fra de parasittene som klarer å etablere seg i dyret.
Ved påvist høy eksponering for beiteparasitter, anbefales det å i størst mulig grad benytte smittereduserende tiltak i form av strategisk bruk av beiter. I besetninger der det påvises et høyt smittepress i foregående sesonger, og det er restriktive muligheter for beitetiltak, kan bruk av parasittmidler være nødvendig. Ved å begrense bruken av parasittmidler til dyr og besetninger med reelt behov, kan man bremse utviklingen av resistens mot parasittmidler samt redusere potensielle negative effekter av parasittmidler på miljøet.
Ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde benyttes ELISA-tester (enzyme-linked immunosorbent assay) for å måle nivået av antistoffer mot parasittene O. ostertagi og F. hepatica. Testene er kommersielt tilgjengelige for analyse av tankmelk for begge parasittene. I tillegg kan individuelle melke- eller blodprøver brukes for å påvise antistoffer mot F. hepatica. Prøver kan sendes med tankbilen.
Hvilken informasjon gir prøvetakingen?
Prøvesvaret fra en antistoff-test for løpeorm eller store leverikter kan gi en indikasjon på dyrenes eksponering for disse parasittene gjennom den foregående beitesesongen. Antistoffene kan detekteres fra 2-4 uker etter infeksjon og vil gradvis øke. Antistoffnivået reflekterer eksponering for parasitter over tid, og indikerer dermed ikke nødvendigvis at dyret eller besetningen har en pågående eller aktiv infeksjon.
Foto: ELISA test: Hver "brønn" i testplaten inneholder en prøve som analyseres for antistoffmengde. Fargeendringen som oppstår i brønnen, gjenspeiler nivået av antistoffer i prøven. Jo sterkere farge, desto høyere antistoffnivå. Fargeintensiteten måles og uttrykkes som "Optical Density Ratio" (ODR) Foto: Anniken Jerre
Resultatene blir angitt som en Optical Density Ratio (ODR). Dette betyr en generell sammenligning av antistoffnivået i prøven målt opp mot en positiv og negativ kontroll. Prøveresultatet i ODR til en tankmelkprøve vil videre kunne kategoriseres etter om antistoffnivået er lavt, moderat eller høyt. For individprøver kategoriseres svaret som over eller under en angitt grenseverdi. Prøveresultater fra tankmelk, eller et representativt utvalg av individprøver, kan være nyttige for å vurdere om det er behov for tiltak for å kontrollere parasittforekomsten i besetningen.
Hvordan ta prøver?
Fra individuelle dyr kan det tas prøver av blod eller melk. Blodprøver tas av veterinær, mens produsenter kan ta prøver av melk i et vanlig speneprøverør. Tankmelkprøver bør tas når alle dyrene som kan levere melk til konsum har bidratt til tanken. Prøvene kan sendes med tankbilen til TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Rekvisisjonsskjema finner man på TINEs nettsider.
Når skal man prøveta?
Prøver bør tas i overkant av en måneds tid (helst 6 uker) etter innsett. Årlige prøver bør tas til omtrent samme tid hvert år, helst innenfor samme måned, for å sikre best mulig grunnlag for å sammenligne smittepresset mellom beitesesonger.
- Løpeorm: Prøver bør tas i oktober eller november avhengig av når dyrene settes inn fra beitet
- Store leverikter: Prøver bør helst tas i perioden fra november og fram mot januar.
Tankmelkprøver
En prøve av tankmelk tilbyr en enkel og tilgjengelig metode for å gi et mål på det generelle infeksjonsnivået i mjølkekubesetninger.
Prøven bør tas når alle dyrene som kan levere melk til konsum har bidratt til tanken.
Tankmelk-tester kan brukes både for å kartlegge og overvåke smittestatusen i besetningen:
- Kartlegging - Prøvetaking kan utføres dersom det er mistanke om at beiteparasitter forårsaker sjukdom eller produksjonstap i besetningen.
- Overvåking - Årlige tankmelk-prøver kan brukes for å vurdere eksponering for parasitten over tid. Prøver bør tas innenfor samme måned hvert år. Ved gjentatt prøvetaking kan man evaluere effekten av forskjellige tiltak, for eksempel beitetiltak for å redusere smittepresset i besetningen.
- Målrettet behandling med parasittmidler – En vurdering av smittepresset i besetningen kan bidra til at parasittmidler brukes målrettet og kun i besetninger der det er nødvendig. Resultatet fra tankmelk-prøven kan indikere behov for videre kartlegging med individuell prøvetaking. Resultatene fra slike prøver, i kombinasjon med kliniske funn, er nødvendig for å avgjøre hvilke dyr som trenger behandling med parasittmidler.
Det er viktig å være klar over at klimatiske forhold i beitesesongen har betydelig innvirkning på smittepresset, og dette vil kunne variere prøveresultatene. Klimatiske forhold påvirker også når smittepresset er høyest. Dersom det høyeste smittepresset oppsto like før prøvetaking, kan testresultatet undervurdere den faktiske eksponeringen, fordi dyrene fortsatt kan være i ferd med å utvikle økende antistoffnivåer. For at testresultatet skal best mulig reflektere smittebelastningen i beitesesongen, anbefales det å ta prøven tidligst én måned etter innsett fra beite.
Hva bør man tenke på når man evaluerer tankmelkprøver?
- De forskjellige dyrene bidrar ulikt til tanken. Det er forskjell i melkemengde og antistoffnivået til de ulike dyrene som bidrar til tanken.
- Kun kyr i laktasjon bidrar til resultatet av tankmelkprøven. Hvis beitehåndteringen for kviger er vesentlig annerledes enn for melkekyr, kan prøveresultatet gi et feilaktig bilde av smittepresset hos kvigene.
- Beitebruk i de ulike dyregruppene – I besetninger som deler opp dyregruppen og utsetter de for forskjellig beitebruk (f. eks innmarksbeite/fjellbeite) kan resultatet av tankmelk-testen være misvisende for å vurdere hele besetningen.
Individprøver
Individprøver kan brukes i stedet for tankmelkprøver for å vurdere smittepresset i besetningen. Gjennomsnittsverdier fra individprøver tatt fra representative dyregrupper kan benyttes for å vurdere smittepresset i de ulike gruppene, for eksempel:
- Individprøver av 10 førsteårsbeitende storfe
- Individprøver fra 10 kyr i førstelaktasjon
- Individprøver fra 10 kyr fra forskjellige beiter vil kunne tillate en vurdering av smittepresset fra hvert beite.
Ved testing for den store leverikten kan individuelle prøver gi en viss indikasjon på behovet for behandling hos enkeltindivider. Ved testing for løpeorm derimot, egner ikke individuelle prøver seg til å vurdere behandlingsbehov hos det enkelte dyr.
Ved tolkning av prøvesvaret er det viktig å ta hensyn til både beitehistorikken til de prøvetatte dyrene og eventuell bruk av anhelmintika. Dersom individet har blitt behandlet, kan antistoffer vedvare i dyrene selv om de har kvittet seg med infeksjonen. Etter behandling for store leverikter kan antistoffer mot parasitten forbli høye i opptil 8 måneder.