MRSA var opprinnelig en «sykehusbakterie», men fra slutten av 90-tallet ble den i økende grad også påvist hos personer utenfor sykehusmiljøer. På 2000-tallet ble en spesiell type MRSA påvist hos produksjonsdyr, særlig griser, i en rekke land.
Dyreassosiert MRSA
Første påvisning av MRSA hos griser var i Nederland i 2003. Varianten som ble funnet kalles ofte "husdyrassosiert MRSA eller livestock associated MRSA (LA-MRSA). Den er ikke spesielt sykdomsfremkallende, men har vist stor evne til å etablere og spre seg, spesielt i svinepopulasjonene. Alle MRSA-varianter kan smitte mellom griser og mennesker. Bakteriene finnes som regel kun på huden og drepes ved varmebehandling. LA-MRSA hos produksjonsdyr regnes som B-sjukdom og er meldepliktig.
En infeksjon med MRSA er definert som «allmennfarlig smittsom sykdom» hos folk. For mennesker med svekket helse kan MRSA forårsake alvorlige infeksjoner. På grunn av bakterienes resistens mot viktige antibiotika, fører det ofte til store utfordringer og kostnader i forbindelse med behandling. Det er derfor viktig å holde forekomsten av MRSA i husdyrbestanden og befolkningen nede, og unna helseinstitusjoner.
Situasjonen i Norge
LA-MRSA ble første gang påvist i norske svinebesetninger i 2013. Frem til 2015 ble det påvist LA-MRSA i 67 svinebesetninger. Etter det er påvisningene blitt sjeldnere, og fra våren 2017 til januar 2019 var det ingen nye påvisninger.
De første påviste LA-MRSA tilhørte samme klonale kompleks (CC398) som påvist i Nederland i 2003. Etter hvert har det vist seg at også andre stammer av MRSA kan opptre med svinebesetningene som reservoar. Til nå (mai 2020) er det påvist seks forskjellige stammer i norske besetninger, hvorav fem er definert som LA-MRSA. Dette fører til at besetningene må saneres.
Sanering
Alle besetninger som får påvist LA-MRSA må gjennomføre en omfattende saneringsprosess. I slaktegrisbesetninger blir grisene fôret fram til slakt, før saneringen starter. Purkebesetningene slaktes ofte ned fortere for raskt å komme i gang igjen. Saneringen omfatter ofte utskifting av slitte materialer hvor LA-MRSA lettere overlever, for eksempel flisete treverk. Videre gjennomfører alle besetningene grundig vask og desinfeksjon av driftsbygningene med tre ukers tomtid før ny gris settes inn.
Tiltak
Mattilsynet evaluerer tiltak over tid for videre håndtering av LA-MRSA i norske svinebesetninger. Generelt følger Mattilsynet opp alle avlsbesetningene og de største smågrisbesetningene årlig, mens et utvalg av purkebesetninger og slaktegrisbesetninger testes annethvert år. Smitteforebyggende tiltak som smittesluser med skifte av klær og skotøy, og håndvask før og etter besøk i besetningen, vil bidra til å minske smittespredning både av LA-MRSA og andre smittestoffer.