Hva leter du etter?

MRSA

MRSA er en variant av bakterien gule stafylokokker. Den har utviklet resistens mot flere viktige antibiotika som brukes for å behandle mennesker og dyr. MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus) var opprinnelig en «sykehusbakterie», men fra slutten av 90-tallet ble den i økende grad også påvist hos personer utenfor sykehusmiljøer. En spesiell type MRSA er de siste 5-10 årene påvist hos produksjonsdyr, særlig griser, i en rekke land verden over.


Publisert: 24 aug, 2016 Oppdatert: 24 aug, 2016

Dyreassosiert MRSA

Det første funnet av MRSA hos griser ble gjort i Nederland i 2003. Denne varianten kalles ofte "dyreassosiert MRSA" eller Livestock Associated MRSA (LA-MRSA). Den er ikke spesielt sykdomsfremkallende, men den har vist stor evne til å etablere seg og spre seg spesielt i svinepopulasjonene i mange land. Bakterien kan smitte fra griser til mennesker og omvendt, infeksjon med MRSA er definert som allmennfarlig smittsom sykdom hos folk.

Det er ikke påvist at den smitter via kjøtt. Folkehelseinstituttet ønsker å holde forekomsten av MRSA så lav som mulig i den norske befolkningen. MRSA hos folk vil kunne gi store kostnader for samfunnet blant annet ved innleggelse på sykehus. I Norge er funn av MRSA hos mennesker meldepliktig.

Situasjonen i Norge

I 2008 ble det i alle EU-land samt Sveits og Norge gjennomført en baseline studie for å kartlegge forekomsten av MRSA i svinebesetninger. I Norge var ingen av de undersøkte besetningene positive for LA-MRSA. I 2011 ble det påvist LA-MRSA ved prøver tatt ved et slakteri. Det var ikke mulig å påvise bakterien i noen av de besetningene som hadde levert griser til slakt de dagene bakterien ble påvist på slakteriet.

I 2012 ble det påvist LA-MRSA i én slaktegrisbesetning. Det var nøyaktig samme variant som hadde blitt påvist året før. Undersøkelsen var anonymisert, så det var ikke mulig å spore hvilken besetning det var. Våren 2013 ble samme variant av LAMRSA påvist hos en slaktegrisbesetning. Smitten ble sporet tilbake til en smågrisproduserende besetning som selger til mange slaktegrisbesetninger. Besetningen var en del av et lukket system, og det var planlagt en overgang til såkalt SPF-produksjon (Specific pathogen free) før påvisningen av LA-MRSA.

De ble anbefalt å forsøke å sanere også for LA-MRSA. Folkehelseinstituttet så alvorlig på denne MRSA-varianten blant annet på bakgrunn av den raske spredningen blant folk i Danmark. I juli 2013 ble samme LA-MRSA-variant påvist i en smågrisproduserende besetning. Trolig kom smitten via en veterinær som også hadde praksis i den første smågrisproduserende besetningen hvor smitten ble påvist.

Samtidig ble den samme varianten av LA-MRSA påvist hos en utenlandsk person som ble innlagt på sykehus i Rogaland med en alvorlig infeksjon. Denne personen arbeidet som røkter i en slaktegrisbesetning. Besetningen fikk smågris fra en smågrisprodusent der det også ble påvist LA-MRSA. Fem besetninger som hadde fått smågris fra denne produsenten fikk påvist LA-MRSA. Alle LA-MRSA isolater bortsett fra en påvist hos gris i Norge tilhører samme "klon": MRSA ST 398 Spa- 034type. Den andre som ble funnet i ett av de syv av utbruddene var MRSA CC1 t177.

Sanering

Inntil nå har alle positive LA-MRSA positive purkebesetninger fått pålegg om nedslakting. Slaktegrisbesetninger har fått pålegg om grundig vask og desinfeksjon med tre ukers tomtid før ny gris settes inn.

Tiltak

Mattilsynet evaluerer tiltak over tid for videre håndtering av LA-MRSA i norske svinebesetninger. Sannsynligvis vil ikke dagens overvåkning reduseres i den nærmeste tiden. Smitteforebyggende tiltak som smittesluser med skifte av klær og skotøy og håndvask før og etter besøk i besetningen vil bidra til å minske smittespredning både av LA-MRSA og av andre smittestoffer.