Brukes stadig mindre antibiotika til behandling av dyr

I dag ble årets NORM-VET rapport lagt fram. Rapporten viser at det brukes stadig mindre antibiotika i behandlingen av dyr, og det er få funn av resistente bakterier i dyr og mat.

Årets rapport er den 20. i rekken. Statsråd Olaug Bollestad fra Landbruks- og matdepartementet deltok i dag på en markering av jubileet på Skoger samdrift utenfor Drammen. Fra venstre: Gaute Lenvik, direktør i Veterinærinstituttet, Synnøve Vatn, fagsjef i Animalia, Statsråd Olaug Bollestad fra Landbruks- og matdepartementet og Ingunn Midttun Godal, direktør i Mattilsynet

Fotograf : Kaja Schill Godager

I 2019 utgjorde salget av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende dyr inkludert hest totalt 4673 kg. Fra 2013 til 2019 har det vært en nedgang i salg av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende dyr på 21 % målt i kg aktivt stoff. Når salget relateres til dyrepopulasjonen, var nedgangen i denne perioden på 18 %. Både salgsstatistikken og statistikken over rapporterte behandlinger viser at det fortsatt i all hovedsak brukes penicilliner ved behandling av dyr. Dette begrenser risikoen for utvikling av resistens sammenlignet med behandling med andre antibiotikagrupper.

Årets rapport er den tjuende felles rapporten fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORMVET). Veterinærinstituttet har ansvar for overvåkningsprogrammet på oppdrag fra Mattilsynet.

Få funn av resistente bakterier

Rapporten bekrefter at situasjonen i Norge er god når det gjelder antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr, fôr og mat.

– Det at vi ser en fortsatt nedgang i bruk av antibiotika i landbruket skyldes først og fremst forebyggende helsearbeid, sjukdomsbekjempelse, avl og en restriktiv holdning blant norske veterinærer når det gjelder bruk av antibiotika. Og norske bønder har lojalt fulgt opp anbefalinger og tiltak, selv i krevende bekjempelsesprogrammer, sier fagsjef Synnøve Vatn i Animalia.

I 2017 gikk husdyrnæringa sammen om en felles handlingsplan. Handlingsplanen har som utgangspunkt å videreføre det langsiktige arbeidet over de siste tiårene.

– Et viktig fundament for dagens gunstige situasjon er også samarbeid mellom forvaltning, forskning og næring blant annet når det gjelder sjukdomsbekjempelse. Målretta og omforente tiltak har hatt ønsket effekt på forekomst av både sjukdom og resistente bakterier, konstaterer Vatn.
– Det felles pågående arbeidet med ny nasjonal dyrehelsestrategi som følge av ny dyrehelselov i EU er også viktig for å bevare og forbedre dyrehelsa.

Årets NORM/NORM-VET-rapport konkluderer med at de gode resultatene som presenteres viser at strategiene mot antibiotikaresistens har vært vellykkede både i husdyrholdet og i helsevesenet. Det er imidlertid nødvendig med kontinuerlig innsats for å bevare den gunstige situasjonen slik at antibiotika også i fremtiden vil være effektive for dem som trenger det.

Se også