I følge Klimakur 2030 skal reduksjonen i rødt kjøtt erstattes av økt inntak av korn, frukt og grønt, samt fisk. Den ferske rapporten fra Oslo Economics viser at kostnaden ved ett av de mest omtalte klimatiltakene i Klimakur 2030 er høyere enn beregnet.
– Tiltaket forutsetter at befolkningen endrer preferanser, uten av myndighetene gjør noen grep for å få til dette. Det fremstår som lite realistisk. Dersom folk som i dag spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt skal redusere kjøttinntaket, virker det lite sannsynlig at disse vil erstatte kjøttet med grønnsaker og frukt, sier Ragnhild Haugli Bråten, som er Senior Manager ved Oslo Eonomics og har en doktorgrad i samfunnsøkonomi.
Hun og kollegaene har sett nærmere på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av Klimakurs kostholdstiltak på oppdrag fra Animalia og MatPrat. I sin gjennomgang har de funnet flere feil og mangler:
– Våre analyser viser at det er ikke tatt høyde for virkemidlene som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket. Investeringskostnadene som trengs for å få til en overgang fra husdyrproduksjon til produksjon av vegetabilske matvarer i landbruket er heller ikke medregnet. I beregningen av helsegevinster er den samme helsegevinsten talt flere ganger, og det er regnet feil om vunne leveår. Summen blir derfor en helt annen enn det Klimakur oppgir, mener hun.
Tiltaket krever stor innsats
– Det kreves trolig betydelige og svært inngripende virkemidler for å oppnå at den delen av befolkningen som spiser mest kjøtt i dag skal erstatte kjøttkonsumet med fisk, frukt og grønnsaker, i den grad det er lagt opp til i tiltaket. Analysen ser imidlertid ikke på hvilke virkemidler som skal benyttes for å oppnå en slik endring, og tiltakskostnaden reflekterer dermed ikke den fulle samfunnsøkonomiske kostnaden, forklarer analytikeren.
Kostholdstiltaket kan heller ikke sammenlignes med andre tiltak i fordi virkemiddelkostnadene ikke er inkludert.
– Dersom samfunnsøkonomiske tiltakskostnader skal bli sammenlignbare på tvers av helt ulike typer klimatiltak i ulike sektorer er det spesielt viktig at alle virkninger er inkludert i tiltakskostnaden, forklarer Haugli Bråten.
Konsekvenser må belyses
– Kostholdstiltaket slik det er foreslått i Klimakur2030-rapporten vil få store konsekvenser for norsk matproduksjon og matsikkerhet, konsekvenser langt utover det som er beskrevet i rapporten. Det er derfor helt avgjørende at tiltaket er tilstrekkelig og etterrettelig utredet sier Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia.
– Oslo Economics gjennomgang av rapporten viser svært alvorlige svakheter. Store direkte kostnader ved tiltaket er utelatt mens gevinstene er overvurdert og regnet inn flere ganger. Klimakurrapporten fremstiller kostholdstiltaket som et av de mest samfunnsøkonomiske lønnsomme. Oslo Economics gjennomgang sum snur opp ned på denne konklusjonen. Animalia stiller seg helt bak målsettingen om å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk, men vi må velge tiltak som kutter i utslippene - ikke matproduksjonen. Alle klimatiltak krever oppslutning fra innbyggere og næringsdrivende. Det forutsetter blant annet at myndighetene er åpne og etterrettelige i beslutningsprosessene, også i det perspektivet er Klimakur2030-rapporten et alvorlig faresignal, sier Ola Nafstad.