Gassbedøving av gris

I Europa øker kritikken mot bruk av CO2-bedøving for gris. Forskere har også kommet til ulike konklusjoner. Animalia følger aktivt med på forskning og utvikling rundt bedøving av slaktedyr.

I samarbeid med NMBU-Veterinærhøgskolen har vi fått utredningsmidler for å bekrefte eller avkrefte resultater vi har forholdt oss til så langt.

Gjeldende regelverk godkjenner tre kategorier bedøvingsmetoder ved slakting av gris; mekanisk, elektrisk og gassbedøving. God effekt av mekanisk og elektrisk bedøving forutsetter at dyrene fikseres enkeltvis før bedøving. Det medfører ofte bruk av tvang og dermed stress for dyrene. Likevel er det fortsatt risiko for feilplassering av skudd eller elektroder, det er utfordringer med å vurdere bedøvingskvaliteten og noen uheldige følger for kjøttkvaliteten.

I Norge bedøves nå 92 % av grisene med CO2 i en konsentrasjon på rundt 90 %. Det brukes moderne feller med gruppevis inndriving. Denne metoden har også fordeler og ulemper, men har, basert på forskning utført i de nordiske land rundt årtusenskiftet, vært vurdert som beste praksis både med hensyn på dyrevelferd og kjøttkvalitet.

Styrken ved gruppevis gassbedøving er rolig inndriving på dyrenes premisser uten bruk av tvang, liten risiko for menneskelige feil, høy sikkerhet for at grisene er bedøvet inntil døden inntrer, samt at det er enkelt å oppdage dyr som unntaksvis ikke er godt bedøvet.

Ulempene ved gassbedøving er først og fremst at bevissthetstap ikke er øyeblikkelig, at det er et visst ubehag ved kontakt med gassen og anstrengt respirasjon. Når det gjelder risiko for angst samt forekomst av kramper før tap av bevissthet er resultatene av forskning varierende.

De senere årene har gruppevis gassbedøving som bedøvingsmetode fått økt oppmerksomhet.
Dyrevernsorganisasjonene Compassion in World Farming og Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals i UK krever nå et forbud mot bruk av CO2-bedøving innen 2024. Her i landet ble det sommeren 2018 satt i gang en underskriftsaksjon mot gassbedøving av gris som har fått en viss oppmerksomhet og oppslutning.

Motstandere av gassbedøving viser til forskningsresultater som konkluderer med at tid fra grisene kjenner gassen og til de mister bevisstheten (induksjonsjonsfasen) er 30-60 sekunder, og at grisene kan oppleve angst, åndenød, smerter og heftige kramper før tap av bevissthet.

Skandinaviske forskere har tidligere vist at grisene opplever et gradvis tap av bevissthet i løpet av 15 sekunder fra eksponering for høye konsentrasjoner, og er uten bevissthet når kramper opptrer. I senere år har flere forskere fra andre land kommet til andre resultater. Disse resultatene kommer fra forsøk som er gjort i andre gassanlegg enn de som brukes i Norge, hvor det er lite tilfredsstillende kontroll med gasskonsentrasjonen. Undersøkelser ved norske slakterier viser at det er god kontroll med gasskonsentrasjonen i praktisk bruk. Dette tilsvarer forholdene i de skandinaviske forsøkene.

For norsk kjøttbransje var innfasingen av gruppevis gassbedøving et viktig tiltak for bedre dyrevelferd ved slakting og samlet sett en betydelig investering. Norsk kjøttbransje er avhengig av tillit og må legge til grunn at beste praksis på dyrevelferdsområdet skal brukes til enhver tid. Både kritiske forskningsresultater nevnt over og en viss offentlig debatt om metoden gjør det relevant å få gjort en ny evaluering og vurdering på grunnlag av norske forhold og praksis. Det er derfor ønskelig å finne en modell for kontrollert induksjon med CO2, slik at vi kan få en bedre avklaring av når grisene mister bevisstheten.

Animalia har derfor i samarbeid med NMBU-Veterinærhøgskolen fått utredningsmidler fra «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» for å komme nærmere en riktig konklusjon av når grisene mister bevisstheten. For næringen er det avgjørende å kunne dokumentere at beste praksis følges, og at eventuelle beslutninger om endring tas på et vitenskapelig grunnlag. Forsøk er planlagt gjennomført i november/desember 2019.