Gjeldende regelverk godkjenner tre kategorier av bedøvingsmetoder ved slakting av gris; mekanisk, elektrisk og gassbedøving. God effekt av mekanisk og elektrisk bedøving forutsetter at dyrene fikseres enkeltvis før bedøving. Det medfører ofte bruk av tvang og dermed stress for dyrene. Likevel er det fortsatt risiko for feilplassering av skudd eller elektroder, det er utfordringer med å vurdere bedøvingskvaliteten og noen uheldige følger for kjøttkvaliteten.
I Norge bedøves nå 92 % av grisene med CO2 i en konsentrasjon på rundt 90 %. Det brukes moderne feller med gruppevis inndriving. Denne metoden har også fordeler og ulemper, men har, basert på forskning utført i de nordiske land rundt årtusenskiftet, vært vurdert som beste praksis både med hensyn til dyrevelferd og kjøttkvalitet.
Styrken ved gruppevis gassbedøving er rolig inndriving på dyrenes premisser uten bruk av tvang, liten risiko for menneskelige feil, høy sikkerhet for at grisene er bedøvet inntil døden inntrer, samt at det er enkelt å oppdage dyr som unntaksvis ikke er godt bedøvet.
Ulempene ved gassbedøving er først og fremst at bevissthetstap ikke er øyeblikkelig, at det er et visst ubehag ved kontakt med gassen og anstrengt respirasjon. Når det gjelder risiko for angst samt forekomst av kramper før tap av bevissthet er resultatene av forskning varierende.
De senere årene har gruppevis gassbedøving som bedøvingsmetode fått økt oppmerksomhet. Dyrevernsorganisasjonene Compassion in World Farming og Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals i Storbritannia krever nå et forbud mot bruk av CO2-bedøving innen 2024. Også her til lands har ulike dyrevelferdsorganisasjoner jevnlig tatt opp spørsmålet og har krevd overgang til andre bedøvelsesmetoder.
Motstandere av gassbedøving viser til forskningsresultater som konkluderer med at tid fra grisene kjenner gassen og til de mister bevisstheten (induksjonsjonsfasen) er 30-60 sekunder, og at grisene kan oppleve angst, åndenød, smerter og heftige kramper før tap av bevissthet.
Skandinaviske forskere har tidligere vist at grisene opplever et gradvis tap av bevissthet i løpet av 15 sekunder fra eksponering for høye konsentrasjoner, og er uten bevissthet når kramper opptrer. I senere år har flere forskere fra andre land kommet til andre resultater. Disse resultatene kommer fra forsøk som er gjort i andre gassanlegg enn de som brukes i Norge, hvor det er lite tilfredsstillende kontroll med gasskonsentrasjonen. Undersøkelser ved norske slakterier viser at det er god kontroll med gasskonsentrasjonen i praktisk bruk. Dette tilsvarer forholdene i de skandinaviske forsøkene.
For norsk kjøttbransje var innfasingen av gruppevis gassbedøving et viktig tiltak for bedre dyrevelferd ved slakting og samlet sett en betydelig investering. Norsk kjøttbransje er avhengig av tillit og må legge til grunn at beste praksis på dyrevelferdsområdet skal brukes til enhver tid. Både kritiske forskningsresultater nevnt over og en viss offentlig debatt om metoden gjør det relevant å få gjort en ny evaluering og vurdering på grunnlag av norske forhold og praksis. Det er derfor ønskelig å finne en modell for kontrollert induksjon med CO2, slik at vi kan få en bedre avklaring av når grisene mister bevisstheten.
I samarbeid med NMBU-Veterinærhøgskolen har vi fått midler fra «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» for å bekrefte eller avkrefte resultater vi har forholdt oss til så langt. De praktiske delene av prosjektet er nå gjennomført og det er etablert en modell som er godt egnet til å studere grisens ulike fysiologiske reaksjoner ved gassbedøving. NMBU-Veterinærhøgskolen vil publisere resultatene fra forsøket som er gjennomført så snart disse er ferdig analysert. For næringen er det avgjørende å kunne dokumentere at beste praksis følges, og at eventuelle beslutninger om endring tas på et vitenskapelig grunnlag.