I rådslaget ba også Helsedirektoratet om innspill om behov for kostråd til ulike grupper, og hvordan de kan tilrettelegge for at det skal være enkelt å bruke kostrådene. Animalia var blant de rundt 35 interessentene som holdt innlegg som kunne ha varighet på inntil tre minutter. Animalia hadde følgene innspill:
Rødt kjøtt
- Her har NNR2023 brukt World Cancer Research Fund (WCRF) som en av to hovedkilder, som konkluderer med at for de som spiser rødt kjøtt, er 350-500 g i uken et inntak som vil bidra til å få i seg det man trenger og å ha en god helse.
- Usikkerheten knyttet til å legge seg på 350 g i uken, er betydelig. Et intervall, som WCRF selv anbefaler, vil være mer i tråd med det vitenskapelige grunnlaget. Et kostråd som legger seg på et så absolutt øvre nivå som 350 g er ikke det.
Egg
- Det vitenskapelige grunnlaget i NNR2023 viser at det ikke er nok kunnskap om inntaket av mer enn ett egg om dagen. Allikevel konkluderer NNR2023 med at fra et helseperspektiv bør ikke inntaket overgå ett egg per dag. Å legge rådet på maks ett egg per dag er derfor ikke i tråd med det vitenskapelige grunnlaget
For å beholde troverdigheten til norske kostråd mener Animalia følgende punkter på hensyntas :
Kostrådene må dekke næringsbehovet for de fleste i befolkningen
Kostrådene må utformes slik at de er romslige nok til å dekke behovet for de aller fleste i befolkningen. Sammenliknet med NNR2012 er det en økning i anbefalingen for en rekke næringsstoffer, både til enkeltgrupper og til den generelle befolkningen. I det norske kostholdet, er animalske matvarer viktige for flere av disse og andre essensielle næringsstoffer. Dette gjelder særlig kjøtt og meieriprodukter, som NNR anbefaler redusert inntak av. Rådene kan ikke være så absolutte og snevre at mange risikerer å ikke få dekket sine behov. Det økte behovet må dekkes med de generelle kostrådene, og gjennom mat og ikke tilskudd eller berikning.
Kostrådene må være mulig å følge
Premissene for å nå næringsanbefalingene kan ikke være at redusert inntak av kjøtt og meieriprodukter skal dekkes gjennom kilder som vi i dag har et begrenset inntak av.
Et godt eksempel er hvordan NNR uttaler at redusert B12, jod og kalsium som følge av en lavere anbefaling av meieriprodukter, kan erstattes av fisk, belgfrukter og grønne grønnsaker. Slike forutsetninger må risikovurderes. Inntaket av fisk går stadig nedover, og inntaket av belgfrukter og grønne grønnsaker er relativt lavt i Norge. Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe for at flere av oss spiser mer av disse matvaregruppene, men kostrådene må være basert på realistiske forutsetninger.