Fagnyheter
Statistikk
2025 var et år med høy aktivitet og mange konkrete leveranser på tvers av fagområdene i Animalia. Vi styrket kommunikasjon og fagformidling, fortsatte utviklingen av digitale tjenester for næringen, og la ned mye arbeid i dyrevelferd, dyrehelse og beredskap. Samtidig holdt vi trykket oppe på mattrygghet, klassifisering, skjæring – med flere forskningsprosjekter som bidrar til bedre kvalitet, effektivitet og tillit i hele verdikjeden.
Vi fortsatte vi å spisse rollen vår som kunnskapsleverandør til kjøtt- og eggnæringen – og som en tydelig formidler av fakta. Vi jobbet målrettet med å nå ut til både næring, fagmiljøer og offentligheten gjennom flere kanaler og mer systematisk mediearbeid.
Kjøttets tilstand ble gjennomført med fysisk arrangement og direktestrømming, og vi fullførte lanseringen av digital statistikk for å gjøre tall og utviklingstrekk mer tilgjengelige for våre brukere.
Vi etablerte nye formater og kanaler. Instagram-kontoen @kjottkunnskap fortsatte å vokse, og ved utgangen av året hadde kanalen over 6 000 følgere. I tillegg gjennomførte vi innsiktsarbeid med kartlegging av brukeratferd på animalia.no, og startet opp prosjektet med nye nettsider for Animalia – for å gjøre innhold og tjenester enklere å finne og bruke.
Mediearbeidet ble mer systematisk gjennom året, med god frekvens på kronikker og hyppige medieoppslag, samt definerte talspersoner og jevnlig medietrening.
Kurs- og opplæringsvirksomheten var omfattende i 2025. Siste pulje saueprodusenter ble innrullert i dyrevelferdsprogrammet for sau, og gjennomførte kurset Sauens adferd og velferd.
Kurset Ansvarlig legemiddelbruk ble utviklet i samarbeid med Veterinærforeningen og Stiftelsen Norsk Mat. Kurset gir kunnskap om riktig og trygg bruk av legemidler, og er obligatorisk for både produsent og veterinær om de ønsker å inngå avtale om delegert legemiddelbehandling.
Vi bidro med kommunikasjon og faglige innspill om metanhemmere, og løftet nye perspektiver på bearbeidet kjøtt i en debatt som ofte preges av feilinformasjon og forenklinger.
I tillegg fulgte vi opp arbeidet med norskandeler i fôret og samfunnsoppdraget på fôr, og gjennomførte næringsstoffanalyser av kjøtt og egg som styrker datagrunnlaget for både forbrukerinformasjon og myndighetsdialog.
Bærekraftskonferansen ble etablert som et fast arrangement i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving og Landkreditt, og samler nå årlig næring og fagmiljøer for påfyll av relevant kunnskap.
Animalia utvikler og drifter flere digitale fagsystemer, og i 2025 fortsatte vi å forbedre både funksjonalitet og brukeropplevelse. Blant leveransene var etablering av faggruppe for livdyromsetning i Ingris for å utvikle nytt verktøy for omsetning av smågris, app for veiing av slaktegris, og produksjonssetting av journalnotat i Dyrehelseportalen, som ble godt mottatt av veterinærer. Vi leverte også løsninger for dokumentasjon av livdyrflyt i Sauekontrollen og livdyrattester i Storfekjøttkontrollen.
I tillegg ledet vi arbeidet med en digital løsning for dokumentasjon av kravene i EUs avskogingsforordning, EUDR beiteregistrering. Den digitale løsningen legger til rette for at produsenter av storfe enkelt kan legge geolokasjon på fødeplass, fôringsplass og beite i et digitalt kart.
Per 2025 har vi i Animalia utviklet dyrevelferdsprogrammer for slaktekylling, kalkun, svin, verpehøns, oppals- og rugeeggledd, storfe, sau og and. Dyrevelferdsprogram for geit er under utvikling gjennom etablering av Helsetjenesten for geit.
Vi tok et viktig steg videre i oppfølgingen av bransjeavtalen om dyrevelferd under transport og slakting. 2025 var første år med bransjerevisjoner, lagt opp som en rullerende revisjon hvert tredje år, med oppstart hos varemottakere med storfe, svin og småfe i 2025 og fjørfe i 2026.
I samarbeid med Veterinærforeningen og Stiftelsen Norsk Mat ferdigstilte vi ordningen med legemiddelavtale, blant annet gjennom utvikling av rammer, opplæring og støtte til produsenter og veterinærer.
Beredskapsarbeidet var preget av økt oppmerksomhet rundt utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer i Europa. Gjennom beredskapsfunksjonen koordinerte vi bransjen og la til rette for samhandling med Mattilsynet i saker med blant annet ringorm, blåtunge, infeksiøs bronkitt, salmonella hos fjørfe, tuberkulose og MRSA hos storfe. Det ble også gjennomført undersøkelser for fotråte på slakteri uten funn i 2025 (siste tilfelle i 2019).
I helsetjenestene jobbet vi samtidig bredt:
I 2025 fortsatte vi arbeidet med bransjens felles forbedringsløft for reinere slaktedyr, blant annet gjennom kurs- og informasjonsmateriell. Kamerabasert, objektiv vurdering (EyeAM) av skitne dyr testes ut hos Fatland Jæren og Nortura Egersund med gode resultater. Hygienisk regnskap for forbedring av slaktehygiene er benyttet i norske slakterier og det etterspørres også revisjoner i utlandet for importører.
IPN-prosjektet Cleanbulls er godt i gang, og vi hadde stor aktivitet i forskningsprosjektene som omhandler hygiene i svineslakterier (HygeneaPork) og forbedring av overvåkningsprogrammet for campylobacter hos kylling (CampySafe) – samt videreutvikling av holdbarhetskalkulatoren ListWare for beregning av listeriavekst i spiseklare produkter.
Lengdemålingssystemene på storfe og småfe fungerte svært bra og fikk god mottakelse blant produsentene. Vi kom også langt i utviklingen av kamerabasert klassifisering av småfe (SAUTO), der teknologi med 2D-bilder, dyp læring og kunstig intelligens ble kjørt parallelt med ordinær klassifisering ved flere slakterier. Arbeidet fortsetter i 2026. Høsten 2025 ble all rein i Norge avregnet til produsent ut fra klassifiseringsresultatet.
På pilotanlegget for skjæring var det god flyt på dataproduksjon og effektiv drift, med leveranser av data og analyser i flere oppdrag – og et nytt dashbord for bedre dataflyt og deling med samarbeidspartnere.
Nedskjæringsforsøk på griser viser noe avvik mellom nedskåret og slakterimålt kjøttprosent, og vi vil avklare hva som er riktig kjøttprosentnivå gjennom disseksjon i 2026.
Vi hadde i 2025 svært høy prosjekt- og oppdragsaktivitet, med prosjektledelse og faglig deltakelse i om lag ti forskningsprosjekter og flere større oppdrag. Arbeidet bidro til mer bærekraftige kjøttråvarer og produkter, særlig innen svinekjøttkvalitet og spekemat, og støttet samtidig bransjens satsing på automasjon og digitalisering gjennom leveranser og samarbeid knyttet til blant annet klassifisering og kvalitetsanalyser.
Vi bygget også videre kunnskap om kjøtt og helse, blant annet gjennom arbeid med nitrosamindannelse i kjøttprodukter. I tillegg gjennomførte vi kvalitets- og revisjonsoppdrag, og samlet bransjen til Bransjesamling Spekemat med om lag 40 deltakere i Narvik.
Innen forskning og innovasjon hadde vi høy prosjekt- og oppdragsaktivitet i 2025, med prosjektledelse og faglig deltakelse i om lag ti forskningsprosjekter og flere større oppdrag. Vi fikk innvilget ett IPN-prosjekt; Metode for objektiv måling av marg og fiberdiameter i ull.
Vi gjennomførte et stort oppdrag for Fatland og det japanske selskapet Mayekawa knyttet til utvikling og dokumentasjon av CELLDAS, en robotplattform for automatisert nedskjæring av svin.
iMAC 2025 (International Meat Automation Congress) ble svært vellykket, med 65 deltakere fra alle verdensdeler og gode tilbakemeldinger – og arrangementet ble booket på nytt for iMAC 2027.
I løpet av 2025 ble IT-kompetansen samlet i et tydeligere fagmiljø, for å rigge organisasjonen for videre digital utvikling og økt fokus på datavitenskap.
2025 viser verdien av å kombinere faglig tyngde med tydelig formidling – og å utvikle praktiske, digitale løsninger som gjør hverdagen enklere for brukerne våre. Samtidig bekreftet året behovet for systematikk og felles innsats i dyrevelferdsarbeidet, og forberedt beredskap i møte med økt sykdomspress. Inn i 2026 tar vi med oss læringen fra året som gikk, og fortsetter arbeidet med å gjøre kunnskapen vår enda mer tilgjengelig – til nytte for bonden og industrien.