Klimakur 2030 vil bidra til mindre mat og svekket selvforsyning
Fotograf: Frida Irene Meyer
I januar i år lanserte Miljødirektoratet rapporten «Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030». Et samlet norsk landbruk stiller seg bak et av hovedmålene i rapporten om å redusere klimagassutslipp i jordbruket. Kjøtt- og eggbransjen er imidlertid opptatt av at utslippsreduksjonen må være bærekraftig og ikke gå på bekostning av norsk matsikkerhet og selvforsyning.
Animalia, MatPrat, Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) leverte i slutten av april samlet sine synspunkter på Klimakur 2030 i sitt høringssvar til Miljødirektoratet. Det viktigste budskapet er at det såkalte kostholdstiltaket som foreslås i Klimakur sannsynligvis vil føre til at opp mot 3 millioner dekar jord går ut av produksjon og at selvforsyningsgraden faller med 5-7 prosentpoeng.
– Det er ingen motsetning mellom å opprettholde husdyrholdet og øke den norske produksjonen av grønnsaker, frukt og bær. Klimakur viser selv til at det er godt egnede arealer for å kunne doble arealet med grøntproduksjon. Dette er i områder med svært begrenset husdyrhold, og det er derfor mulig å øke norskandelen av grønnsaker, poteter, frukt og bær uten å redusere den norske husdyrproduksjonen. I tillegg er det et stort potensial for å øke dagens kornproduksjon både til mat og fôr gjennom økte avlinger. Dette forutsetter imidlertid til at rammevilkårene stimulerer til økt selvforsyningsgrad innenfor dagens dyrkede areal, sier Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia.
Feil i beregninger
Et av Klimakurs perspektiver er en samfunnsøkonomisk analyse av hvert tiltak som rapporten foreslår, for så å konkludere med en tiltakskostnad per spart CO2-ekvivalent for de ulike tiltakene og en sammenligning av disse. Til denne samfunnsøkonomiske analysen er det utarbeidet en egen veileder.
– En uavhengig gjennomgang av de samfunnsøkonomiske beregningene knyttet til kostholdstiltaket viser at det er vesentlige mangler og betydelige feil i beregningene., Såog at de økonomiske besparelsene knyttet til helseeffekt er overestimerte, forteller Nafstad.
Ikke færre husdyr
Klimakur 2030 foreslår tiltak som innebærer å redusere antall husdyr og at jord går ut av produksjon. Dette står i motsetning til Landbrukets klimaplan 2021-2030 som ble lagt fram for regjeringen 3. april. Denne planen viser hvordan jordbruket gjennom åtte satsingsområder skal nå målet om kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021 til 2030.
– Et samlet landbruk står bak planen, og jeg mener derfor at det er en forutsetning at denne planen blir sett på som et viktig bidrag til regjeringens stortingsmelding om norsk klimapolitikk mot 2030, sier Ola Nafstad.
Fakta: Klimakur2030
I januar i år lanserte Miljødirektoratet rapporten «Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030». Tiltakene og virkemidlene er utredet for å nå myndighetenes ambisjoner om å halvere Norges ikke-kvotepliktige utslipp.
Norsk jordbruk står i dag for ca. 8,6 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Klimakur 2030 har beregnet et potensial for reduksjon av klimagasser i jordbrukssektoren på om lag 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Tiltakene med størst reduksjonspotensial er overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk og redusert matsvinn.
Utgangspunktet for kostholdstiltaket er at de deler av befolkningen som per i dag ikke følger kostrådet for rødt kjøtt skal følge dette, og at de som spiser i tråd med kostrådet eller mindre fortsetter med et uendret inntak.
Tiltaket legger også til grunn at en høyere andel av det totale matkonsumet er norske jordbruksvarer, inklusivet kjøtt. Kostholdstiltaket vil ifølge rapporten føre til reduksjon i norsk husdyrproduksjon og sysselsetting. På grunn av klimatiske og dyrkningsmessige begrensninger i Norge kan bare deler av arealet som frigjøres ved redusert husdyrproduksjon legges om til korn, frukt og grønt.
