EU vil kutte byråkrati; enklere regler for mat- og fôrtrygghet
Fotograf: Animalia / Jonas Ruud
Nye EU-regler skal gjøre mat- og fôrtrygghet enklere, billigere og mer innovativ. Målet er å styrke konkurranseevnen og støtte bærekraftig produksjon.
EU-kommisjonen har lagt frem et forslag om å forenkle og effektivisere regelverket for mat- og fôrtrygghet, samtidig som høye helse- og miljøstandarder opprettholdes. Tiltakene skal redusere administrative byrder og kostnader med over 1 milliard euro årlig, hvorav 428 millioner for bedrifter (227 millioner for SMB-er) og 661 millioner for myndigheter.
– Dette er lovende nyheter, sier Ole Alvseike, fagdirektør mattrygghet og FOU i Animalia.
– Vi tok opp temaet i en Kjøttets tilstand artikkel i 2021 (kjottets-tilstand-2021.pdf). Der beskrev vi hvor store negative konsekvenser det nåværende regelverket har på selvforsyning, bærekraft, mulighet for nye fôrmidler og økonomi.
Forslaget omfatter blant annet:
- Raskere godkjenning av biopesticider og bedre tilgang til innovative plantevernmidler.
- Mer målrettede og effektive fornyelsesprosesser for pesticider og biocider.
- Digitalisering av merking og enklere regler for fôrtilsetninger.
- Forenklede akkrediteringskrav for laboratorier og mer pragmatisk grensekontroll.
- Tilpasning av BSE-overvåkning basert på vitenskap.
– Det er særlig det siste punktet vi har vært opptatt av sammen med fôrbransjen og Mattilsynet. Mange tror at sikringen mot kugalskap og variant-Creutzfeldt Jacobs sykdom ligger i regelverket. Det er bare delvis riktig, fordi regelverket er inkonsekvent og rammer blant annet nødvendig utvikling av sirkulær økonomi og utnyttelse av norske ressurser, forteller Alvseike.
Mindre byråkrati
Målet er å styrke konkurranseevnen, støtte bønder med flere verktøy for bærekraftig produksjon og sikre like vilkår for import. Forslaget bygger på Kommisjonens mål om å redusere administrative byrder med minst 25 % (35 % for SMB-er) innen mandatets slutt, uten å svekke EU-standardene.
– Dette tror vi kan være et viktig steg mot et bedre og oppdatert regelverk. EU-kommisjonen vil sannsynligvis justere regelverket stegvis. Norge har i alle årene etter kugalskaputbruddet argumentert for å kunne bruke fiskemel i drøvtyggerfôr. Et annet eksempel er å få lov til å bruke biorestandelen fra biogassanlegg som insektsfôr. I land med små volumer er det også viktig å lempe på de ulogisk strenge kravene om absolutt frihet fra blanding av kjøttbeinmel fra ulike husdyrarter. Regelverket setter også kjepper i hjulene for bevilgede forskningsprosjekter. Prosjekter som skal utvikle nye fôrmidler basert på biorest og fiskeslam kommer i konflikt med regelverket fordi disse råvarene er svartelistet som råvarer til fôr. Produktene som vil bli laget må etter regelverket destrueres sammen med forsøksdyrene som eventuelt får fôret, mener Ole Alvseike.