Hepatitt E – finnes det hos norske griser?
Forekomsten av hepatitt e-infeksjoner har økt i europa det siste tiåret, og man mener griser er det viktigste reservoaret for viruset. I Norge har man ikke registrert noen økning i smitte til mennesker. Fotograf: Animalia
I sommer publiserte EFSA en rapport som viste at forekomsten av hepatitt E-infeksjoner har økt betydelig i den europeiske befolkningen de siste ti årene og at det ser ut som griser er det viktigste reservoaret for viruset. Derfor anbefaler EFSA at kjøttprodukter av svin er tilstrekkelig gjennomvarmet før man spiser dem.
Hepatitt E er et virus som tas opp gjennom munnen og skilles ut i avføringen. Som regel er det folk med dårlig immunforsvar, leverskader eller gravide som blir sjuke. Ellers fremkaller hepatitt E-viruset lite sjukdom, men folk kan være bærere av viruset. Symptomene er som regel magesmerter og oppkast som etterfølges av feber og gulsott.
Den vanligste av de fire hepatitt E-variantene i den europeiske befolkningen er en som finnes hos griser. Grisene infiseres med viruset, men det er ikke bevist at de blir sjuke. Problemet ligger i at grisene smitter mennesker med viruset enten gjennom direkte kontakt eller ved at man spiser svinekjøtt som ikke er varmebehandlet godt nok.
Økning av humane sjukdomstilfeller
Blodprøver tatt gjennom mange år viser at veldig mange europeere har vært i kontakt med hepatitt E-viruset, men veldig få ble sjuke. I EU og EØS i 2005 ble det diagnostisert omtrent 500 tilfeller av hepatitt E. Fram til 2011 fulgte omtrent en dobling av antall årlige tilfeller, mens det deretter eskalerte til rundt 6000 tilfeller i 2015. Hovedsakelig er diagnosen stilt i tre land: Tyskland, Frankrike og Storbritannia, med omtrent 80 prosent av tilfellene. Det viser at forekomsten er betydelig større i disse landene enn i resten av EU og EØS. De fleste av sjukdomsutbruddene er relatert til konsum av kjøttprodukter fra tamsvin og villsvin.
Hva med Norge?
Norske undersøkelser har vist at nesten alle norske griser er eller har vært infisert med hepatitt E-virus, noe som tilsvarer forekomsten i resten av Europa. Blant folk ser det ut til at mellom hver sjuende og åttende person er eller har vært infisert med viruset, og det ser ut som at forekomsten avtar jo lenger nord i landet man kommer. Risikoen for å ha vært smittet øker med alder og om du har hatt kontakt med svin. Blant veterinærer doblet risikoen seg om de hadde svinepraksis. Blant svineprodusenter har en av tre vært smittet.
Hepatitt E er ingen meldepliktig sjukdom. Derfor har helsevesenet gjort lite for å screene befolkningen. I perioden fra 1991 til 2002 var det totalt registrert 24 hepatitt E-sjukdomstilfeller i Norge, men forekomsten etter det er ukjent. Utviklingen med flere sjukdomstilfeller i Europa synes i alle fall ikke til å ha slått ut i Norge foreløpig.
Det viktigste for å unngå infeksjon med hepatitt E-viruset er god hygiene. Utilstrekkelig varmebehandling av svinekjøtt, dvs. under 60°C, er en risikofaktor. Viruset er følsomt for salt, derfor vil det ikke overleve i spekemat.