Svært lite smitte fra dyr, mat og fôr i Norge

Zoonose er sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker og forårsakes av bakterier, virus, parasitter, prioner eller sopp. Mange av disse mikroorganismene finnes i tarmen til fugler og dyr, men de er ofte friske bærere av disse patogenene og derfor vanskelig å oppdage. Omfattende testinger av dyr og i fôr skjer i overvåkingsprogrammer for enkelte patogener og i andre undersøkelser. Registreringer av sykdomstilfeller hos mennesker gjøres i MSIS hos Folkehelseinstituttet.

Når meldepliktige zoonoser oppdages hos mennesker, gjøres undersøkelser for å spore smittekilden og det settes i gang tiltak for å forhindre nye tilfeller. Selv om det er lite smitte mellom dyr og mennesker i Norge, kreves det kontinuerlig overvåking og rask respons for å holde smittenivåene lave. Zoonoserapporten (www.vetinst.no) er utarbeidet av Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet, og inngår i Norges rapportering til EFSA.

Campylobacter

Den hyppigst rapporterte zoonosen i 2024 var som tidligere år campylobacteriose. Det ble rapportert 3,091 humane tilfeller, der 36 prosent var smittet i Norge, 41 prosent var smittet i utlandet og 22 prosent hadde ukjent smittekilde.

Handlingsplanen mot Campylobacter overvåker smitte hos levende slaktekyllinger, og i 2024 var det rekordlav smitte i kun 3,4 prosent av kyllingflokkene.

Det ble tatt prøver i høysesongen 1. mai-31. oktober i 2,071 kyllingflokker fra 495 gårder der kyllinger hadde slaktealder opp til 50 dager. For smittede flokker, blir slaktet enten varmebehandlet eller frosset i minst tre uker før det går til konsum. Forekomsten av Campylobacter i kyllinger i Norge er svært lav sammenlignet med de fleste andre europeiske land. I forbindelse med sykdomsoppklaring fant Veterinærinstituttet Campylobacter i prøver fra 31 hunder, 24 storfe, fire sauer og tre kyllinger.

Salmonella

Det høyest antall smittetilfeller av salmonellose rapportert på 10 år var 1,197 tilfeller hos mennesker i 2024. Av disse var 48 prosent smittet i Norge og 40 prosent smittet i utlandet. 12 prosent var ukjent.

Årsaken til det høye antallet var et nasjonalt utbrudd der kilden var spirer.

Shiga-toksinproduserende E. coli (STEC)

Eschericia coli finnes i tarmen hos dyr og mennesker og er som oftest ufarlige, men noen grupper, kalt STEC, kan gi sykdom hos mennesker. Drøvtyggere regnes som det viktigste reservoaret for STEC. 

En svak økning er observert i antall E. coli tilfeller de siste årene. I 2024 ble det rapportert 656 tilfeller hos mennesker, der 53 % var smittet i Norge, 21 % var smittet i utlandet og 26 % hadde ukjent smittekilde. Tre barn under 9 år utviklet hemolytisk uremisk syndrom (HUS).

Veterinærinstituttet analyserte 324 avføringsprøver fra storfe for STEC O26, O103, O145, og O157. Kun 1 % viste positive funn, der tre prøver var positive for O26 og en prøve var positiv for O145 mens ingen var positive for O103 og O157.

Yersinia

Det var rapportert 89 humantilfeller av yersiniose, hvorav 58 % smittet i Norge, 24 % i utlandet og 18 % ukjent. Dette er på linje med tidligere år.

Y. enterocolitica antas å være utbredt hos svin. På 1990-tallet ble rutiner for forbedret slaktehygiene iverksatt, noe som bidro til redusert antall humane smittetilfeller. Det er ikke overvåkingsprogram for Yersinia.

Listeria

Rapporterte humantilfeller i fjor var 30, hvor 80% var smittet i Norge, 13 % i utlandet og 7% ukjent. I de senere årene har antallet listeriosetilfeller vært økende, muligens på grunn av en aldrende befolkning og dermed en større sårbar gruppe. Antall tilfeller av listeriose i både mennesker og dyr i Norge er lavt, men infeksjonen kan ha alvorlige konsekvenser, som dødsfall og aborter.

For spiseklar mat er det satt grense for Listeria på 100 cfu/gram i holdbarhetstida. En lovendring trer i kraft i juli 2026, der matprodusenter må kunne dokumentere at Listeria ikke vokser over denne grensen. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger, gjelder strenger krav: Listeria skal ikke påvises i det hele tatt. Det betyr tilbaketrekking av produkter fra markedet, selv ved lave funn.

Dokumentasjonen er enten vekststudier i laboratorium eller prediktiv modellering (matematiske modeller). En slik modell er ListWare. ListWare er laget av Animalia i samarbeid med Veterinærinstituttet og flere matbedrifter og er en holdbarhetskalkulator for spiseklare produkter.

Figur 1. «Utbrudd» defineres som to eller flere tilfeller av samme sykdom som mistenkes å ha felles kilde eller et antall tilfeller som klart overskrider det man ville forvente innenfor et område i et gitt tidspunkt (ww.FHI.no). Et utbrudd kan ha mange sykdomstilfeller. Figuren viser zoonoseutbrudd hos mennesker i Norge de siste årene.