Vil optimalisere slaktehygienen for fjørfe

Norske kyllingslakt har en mikrobiell status blant de beste i verden på grunn av Salmonella-frihet og lav forekomst av Campylobacter. En samlet bransje ønsker likevel å gjøre hygienen enda bedre, med mer rasjonelle varestrømmer og redusert verditap/svinn. I tillegg ønsker man økt holdbarhet for produktene ved at råvarene utsettes for minst mulig bakteriesmitte.

Ferske kyllingprodukter har relativt kort holdbarhet, og det vil være mye å hente for både kjøttindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne ved å forlenge holdbarheten. Prosjektet fokuserer på selve slakteprosessen og slaktehygienen for å oppnå best mulig råvarekvalitet og også redusere risiko for overføring av sykdomsfremkallende og/eller antibiotikaresistente bakterier.

Foreslår tiltak

Alle fjørfeslakterier er besøkt, og prosjektet identifiserer punkter som har betydning for slaktehygienen og foreslår ”beste praksis” for god slaktehygiene. Det skal i år gjennomføres en felles undersøkelse på ”fylte tarmer”-problematikk på slaktekylling som forårsaker fekal forurensing av slakt og kassasjoner. Undersøkelsen inkluderer innsamling av data fra slakteriene og statistiske analyser for å finne risikofaktorer. På andre dyreslag er det felles nasjonale databaser for data fra gård og slakteri. Det har man ikke på fjørfe. Dermed utgjør innsamling og registrering av data en relativt stor jobb.

Bredt kunnskapsgrunnlag

Prosjektet har også sett på hva som skjer i andre land når det gjelder slaktehygiene og dekontamineringsmetoder for å få et bilde av kunnskapsgrunnlaget. Det finnes en rekke dekontamineringsteknikker for slakt, men validering av metoder og vitenskapelig dokumentasjon på effekt i både eksperimentelle og fullskala produksjonsanlegg er av varierende kvalitet.

I USA brukes et spekter av dekontamineringsmetoder, mens det i Europa per i dag er få godkjente metoder til bruk på fjørfe. Bruk av varmt vann er lovlig. En vurdering av aktuelle metoder er et viktig steg for å ha grunnlag for beslutninger om noen av metodene kan gi ønsket gevinst i norsk kyllingproduksjon.

Forekomsten av Campylobacter i Norge er lav i forhold til situasjonen i EU og mange andre land, men utgjør likevel en sykdomsrisiko for forbrukere. Det er den zoonosen som forårsaker flest sykdomstilfeller hos mennesker. I overvåkingsprogrammet for 2015 var 4,4 prosent av de norske flokkene positive. Det brukes i dag store ressurser på håndtering av Campylobacter-positive fjørfebesetninger gjennom behandling av råvare. Bransjen ønsker å finne alternative metoder som kan redusere Campylobacter-nivået ned til det nivået en får etter frysing i tre uker – eller enda lavere.

Flere aktiviteter med samme mål

”Hygienisk regnskap” er et verktøy som benyttes på andre dyreslag. Det ble vurdert som vanskelig å gjennomføre på slakting av slaktekylling siden slaktingen i så stor grad utføres med maskiner. Det er derimot testet ut og gjennomført på kalkunslakting, der slakteprosessen er mer manuell.

I regi av prosjektet arrangeres også felles bransjesamlinger for kvalitetsledere og driftsledere, med deltagere fra Ytterøy Kylling, Gårdsand, Norsk Kylling, Nærbø kyllingslakt, Den Stolte Hane, Nortura Hærland, Nortura Elverum og Nortura Hå. Samlingene er en arena for å diskutere felles hygienespørsmål og aktuelle forbedringstiltak.

FAKTA

• Prosjektet startet i 2015.
• Prosjektgruppa består av Christin S. Bjønness (Den Stolte Hane), Solfrid Bjørkøy (Norsk Kylling), Atle Løvland (Nortura), Lone Flyvholm (Nortura). Det er også disse som har tatt initiativ til prosjektet.
• Sigrun J. Hauge i Animalia er prosjektleder. I tillegg deltar Ole Alvseike, Ole-Johan Røtterud (Animalia) og Ida Mathisen (KLF). Finansiering er fra omsetningsavgiften for kylling og bedriftene selv.