Ikke glem jern fra rødt kjøtt

Studien finner at tenåringsjenter som unngår kjøtt til fordel for et plantebasert kosthold har høyere risiko for å utvikle jernmangel. Hvis de i tillegg har store menstruasjonsblødninger, er risikoen enda større. Når NRK skal gjengi rådene om tiltak mot jernmangel velger de også å ikke oppgi kjøtt, som tross alt er den viktigste kilden med høyest biotilgjengelighet, men legger ensidig vekt på ulike vegetabilske kilder.

Rødt kjøtt viktig kilde til jern

Rødt kjøtt er den største kilden til jern i norsk kosthold, etter brød og kornvarer. I hvilken grad jernet som spises blir tatt opp i kroppen, er helt avgjørende. Rødt kjøtt inneholder en form for jern (hemjern) som lettere tas opp sammenliknet med jern i matvarer fra planteriket. Gode vegetabilske jernkilder er fullkorn, frø, nøtter og belgfrukter, der innholdet av fytinsyre også er relativt høyt. Fytinsyre hemmer opptaket av jern. Kjøtt og fisk i et måltid kan derimot øke opptaket av jern fra disse vegetabilske kildene.

De norske anbefalingene for jern er basert på et kosthold som består av en blanding av animalske og vegetabilske kilder for å ta høyde for hvor mye jern som ikke bare spises, men som også blir tatt opp. Et kosthold utelukkende basert på vegetabilske jernkilder innebærer at inntaket av jern må være høyere for å dekke behovet. Faktisk er det anbefalt at vegetarianere og veganere bør ha et inntak av jern som er nesten dobbelt så høyt sammenliknet med andre.

Økt anbefaling for jern

Selv om de fleste av oss spiser rødt kjøtt regelmessig, er jernmangel vanlig også i Norge. Det er særlig barn og unge, kvinner i fertil alder, gravide og vegetarianere/veganere som er i risiko. For mange er årsaken at de har for lite jern i kostholdet og for unge kvinner tap gjennom menstruasjon.

Jern er helt sentral i flere faser av livet. De nye norske anbefalingene for jern til unge jenter og gravide har økt sammenliknet med tidligere. Det betyr at gapet mellom inntak av jern og hva kroppen trenger er enda større enn det man tidligere har antatt for disse gruppene.

Den svenske studien fant også at blant de som spiste kjøtt, var det mange som hadde jernmangel, men det var betydelig færre sammenliknet med de andre gruppene. Det betyr ikke at inntak av rødt kjøtt i kostholdet ikke har noen effekt på jernstatus, men heller at funnene tyder på at jernstatus er bedre hos de som spiser rødt kjøtt. Norske kostholdsundersøkelser viser at inntaket av jern fra vegetabilske kilder som fullkorn, grønnsaker og belgfrukter med fordel kan økes. Dette bør ikke gå på bekostning av jern fra rødt kjøtt. Målet er å øke inntaket av jern, ikke redusere det.

Behov for bedre overvåkning og kunnskap

Mange er ikke klar over at de har lave jernlagre, og i Norge er det få studier som undersøker jernstatus i ulike befolkningsgrupper. Det er heller ingen systematisk overvåkning av jernstatus i befolkningen. Økt kunnskap og oppmerksomhet knyttet til lave jernlagre og hvordan man kan dekke behovet sitt for jern, er viktig. Kutter man ned på eller helt ut kjøtt, må man vite hvordan jern og andre næringsstoffer bør erstattes fra andre kilder og hvor mye man trenger å spise for å nå behovene sine. Balansert kommunikasjon om viktigheten av å ha et variert kosthold, der animalske kilder som rødt kjøtt, og gode vegetabilske kilder til jern kan bidra til å øke inntaket er helt essensielt. Et slikt kosthold kan være både sunt og bærekraftig - et sentralt poeng som NRK også unnlater å gjengi.