Bakterien Campylobacter gir kraftig diaré hos mennesker og smitte er ofte knyttet til fjørfekjøtt. Det er spesielt om sommeren det er mye smitte. Handlingsplanen mot Campylobacter ble innført i 2001 som et samarbeid mellom fjørfebransjen, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet. Flokker testes for Campylobacter før slakting, og kjøtt fra smittede flokkene blir fryst i 3 uker eller varmebehandlet slik at bakterien dør før kjøttet går på markedet. Likevel blir folk syke av Campylobacter, og de siste årene har det vært registrert 2000-4000 tilfeller årlig. Smittekildene er ikke bare knyttet til fjørfe, men også udesinfisert drikkevann, badevann, villfugler og andre dyr. Mange blir smittet i utlands, der forekomsten av Campylobacter er mye høyre enn i Norge.
Siden 2008 har overvåkingen og tiltakene i Handlingsplanen vært stabile. Handlingsplanen gir svar på om Campylobacter er påvist eller ikke påvist i flokken, men ikke hvor mye det er på slaktene. Flere forhold tyder på at Campylobacter-nivået er lavt i smittede flokker. Det er derfor på tide med en evaluering av tiltakene mot Campylobacter. Handlingsplanen koster flere millioner kroner årlig og er avhengig av stor innsats fra bønder, slakterier, Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Dersom Campylobacter-nivået på kyllingkjøtt er lavere enn man har trodd, kan det åpne for å benytte mindre omfattende tiltak. Det kan eksempelvis være kortere tid enn 3 ukers innfrysing, eller nye kjøleprosesser, slik som er tilfelle med kjøling av storfe, gris og sau. I lys av bærekraft og miljø, er det på tide å vurdere om man kan modernisere tiltakene og finne måter å spare inn på energiforbruk, innfrysing, transport, matsvinn, sosiale, økonomisk, og helsemessige sider av handlingsplanen, både for bonde og industri.