Dette spiser norske husdyr
Husdyrproduksjon har gjennomgått en kraftig intesivering de siste 70 årene. Vi har i dag færre dyr sammenlignet med 1945, samtidig som de produserer mer. Drøvtyggere som sau og storfe spiser en betydelig andel grovfôr. Intesiveringen har ført til behov for mer konsentrert fôr, noe som innebærer at grovfôret høstes tidligere og dermed har blitt mer næringsrikt, samtidig som det brukes noe mer kraftfôr. Basisen i kraftfôret er norsk korn, med en andel soya som varierer fra 5 til 20 prosent avhengig av produksjon. Sammenlagt er gjennomsnittlig andel soya i kraftfôret 5,8 prosent.
Les mer om hva husdyra spiser i Kjøttets tilstand 2020
Arealbruk
Norsk matjord er en begrenset ressurs, og kun 3 % av totalt norsk landareal er dyrket mark. 2/3 av dette er best egnet til grasproduksjon, 1/3 er egnet til korn og deler av dette arealet er også egnet til grønnsaker og andre vekster.
Totalt jordbruksareal i drift i 2022 var 9,845 mill. dekar (foreløpig tall). Av det totale arealet i drift ble 67 % brukt til grasproduksjon.
Arealer som brukes til dyrking av oljevekster og belgvekster til fôr varierer mellom år. I 2022 utgjorde dette 0,9 % av totalt areal i drift. Areal brukt til belgvekster til modning (fôr og mat) utgjør 58 000 dekar, dvs 0,59% av totalt jordbruksareal i drift.
Selvforsyningsgrad
Selvforsyningsgraden beskriver hvor stor andel av matvareforbruket som kommer fra norsk produksjon, målt i energi (kcal). Foreløpige tall for 2022 viser en selvforsyningsgrad på 47 %. Tallet inkluderer fisk, men er ikke korrigert for kraftfôrråvarer vi importerer til norske husdyr.
Selvforsyningsgraden av animalske matvarer produsert i Norge er stabilt høy. I 2021 var selvforsyningsgraden for kjøtt på 88 %, mens den for egg og kjøttbiprodukter var på hhv 98 og 87%.
Samlet utgjør norskprodusert kjøtt en tredjedel av selvforsyningsgraden for protein. Norskproduserte egg står for 3,1 %.
Klimagassutslipp norske husdyr
I 2022 var 9.4 % av Norges samlede klimagassutslipp fra jordbruket. Dette er en reduksjon på 6,9 % sammenlignet med 1990. Omtrent halvparten av klimagassutslippene fra jordbruket er metanutslipp fra fordøyelsen til husdyr.
Norsk kjøttforbruk i 2022
Engrosforbruk viser antall tonn kjøtt som produseres i Norge, korrigert for lagerendringer, grensehandel, import og eksport. Disse tallene viser slakteskrotter til rådighet for bearbeiding og salg, det vil si slakt inklusive bein, sener og avskjær. Engrosforbruk sier lite om hva folk spiser.
Engrosforbruket totalt av kjøtt i 2022 var 77,0 kg pr innbygger (inkludert kjøttbiprodukter og grensehandel, foreløpige tall). Av dette utgjør rødt kjøtt 50,8 kg.
Beregning av det reelle kjøttforbruket tar utgangspunkt i engrosforbruket, men korrigerer for bein, ikke-spiselige deler av dyret og generelt svinn gjennom verdikjeden.
Beregnet reelt forbruk gjenspeiler forbruket av rent, rått kjøtt. Det er dette forbrukstallet som må benyttes hvis man skal sammenlikne forbruket av rødt kjøtt opp mot kostrådene.
I 2022 var det beregnede reelle forbruket av kjøtt 58,0 kg pr innbygger, inkludert biprodukter og grensehandel. Av dette utgjør rødt kjøtt 40,3 kg.
Ifølge 2017-tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk er kjøttforbruket i Norge det laveste sammenliknet med de andre nordiske landene. For rødt kjøtt er det kun Danmark som har lavere forbruk i Norden. Sammenliknet med andre vestlige land, er det totale kjøttforbruket i Norge lavt.