Fakta om bærekraftig husdyrproduksjon og kjøttforbruk

Nedenfor har vi samlet tall og fakta om bærekraftig husdyrproduksjon og kjøttforbruk i Norge. 

Dette spiser norske husdyr

Husdyrproduksjon har gjennomgått en kraftig intesivering de siste 70 årene. Vi har i dag færre dyr sammenlignet med 1945, samtidig som de produserer mer. Drøvtyggere som sau og storfe spiser en betydelig andel grovfôr. Intesiveringen har ført til behov for mer konsentrert fôr, noe som innebærer at grovfôret høstes tidligere og dermed har blitt mer næringsrikt, samtidig som det brukes noe mer kraftfôr. Basisen i kraftfôret er norsk korn, med en andel soya som varierer fra 5 til 20 prosent avhengig av produksjon. Sammenlagt er gjennomsnittlig andel soya i kraftfôret 8,4 prosent.

Les mer om hva husdyra spiser i Kjøttets tilstand 2020

Arealbruk

Norsk matjord er en begrenset ressurs, og kun 3 % av totalt norsk landareal er dyrket mark. 2/3 av dette er best egnet til grasproduksjon, 1/3 er egnet til korn og deler av dette arealet er også egnet til grønnsaker og andre vekster.

Totalt jordbruksareal i drift i 2019 var 9,818 mill. dekar. Av det totale arealet i drift ble 67,3 % brukt til grasproduksjon.

Arealer som brukes til dyrking av oljevekster og belgvekster til fôr varierer mellom år. I 2019 utgjorde dette 0,63 % av totalt areal i drift. Areal brukt til belgvekster til konservering (mat) er nå 11 000 dekar, dvs 0,1 % av totalt jordbruksareal i drift.

Selvforsyningsgrad

Selvforsyningsgraden beskriver hvor stor andel av matvareforbruket som kommer fra norsk produksjon, målt i energi (kcal). Foreløpige tall for 2019 viser en selvforsyningsgrad på 44 %. Da er fisken holdt utenfor og det er heller ikke korrigert for kraftfôr vi importere og gir til norske husdyr.

Selvforsyningsgraden av animalske matvarer produsert i Norge er stabilt høy. I 2019 var selvforsyningsgraden for kjøtt på 95 %, mens den for egg og kjøttbiprodukter var på 98 %.

Samlet utgjør norskprodusert kjøtt en tredjedel av selvforsyningsgraden for protein. Norskproduserte egg står for 3,5 %.

Klimagassutslipp norske husdyr

I 2019 var 8.8 % av Norges samlete klimautslipp fra jordbruket. Dette er en nedgang på 6,0 % sammenlignet med 1990. Omtrent halvparten av klimagassutslippene fra jordbruket er metanutslipp fra fordøyelsen til husdyr.

Norsk kjøttforbruk i 2019

Engrosforbruk viser antall tonn kjøtt som produseres i Norge, korrigert for lagerendringer, grensehandel, import og eksport. Disse tallene viser slakteskrotter til rådighet for bearbeiding og salg, det vil si slakt inklusive bein, sener og avskjær. Engrosforbruk sier lite om hva folk spiser.
Engrosforbruket totalt av kjøtt i 2019 var 76,3 kg pr innbygger. Av dette utgjør rødt kjøtt 50,9 kg.

Beregning av det reelle kjøttforbruket tar utgangspunkt i engrosforbruket, men korrigerer for bein, ikke-spiselige deler av dyret og generelt svinn gjennom verdikjeden.

Beregnet reelt forbruk gjenspeiler forbruket av rent, rått kjøtt. Det er dette forbrukstallet som må benyttes hvis man skal sammenlikne forbruket av rødt kjøtt opp mot kostrådene.

I 2019 var det beregnede reelle forbruket av kjøtt 51,6 kg pr innbygger, inkludert biprodukter og grensehandel. Av dette utgjør rødt kjøtt 39,1 kg. I gjennomsnitt spiste vi innenfor kostrådende for rødt kjøtt. 

Ifølge 2017-tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk er kjøttforbruket i Norge det laveste sammenliknet med de andre nordiske landene. For rødt kjøtt er det kun Danmark som har lavere forbruk i Norden. Sammenliknet med andre vestlige land, er det totale kjøttforbruket i Norge lavt.