Dette mangfoldet av gener, arter, naturtyper og landskapstyper utgjør robuste økosystemer, som leverer viktige økosystemtjenester. Beiting, spesielt i utmark, bidrar også til å hindre uønsket gjengroing og til å bevare kulturlandskapet.
Å ivareta biologisk mangfold og økosystemtjenester en vesentlig faktor i framtidig bærekraft. Ifølge Artsdatabanken er det 685 arter som påvirkes så negativt av gjengroing at de står i fare for å dø ut (Strand, NIBIO). Når gjengroing av beitemarker og slåtteenger medfører at pollinerende insekter dør ut fordi de mister sitt levebrød og matfat, er dette bekymringsfullt.
En viktig faktor ved grasarealer og ved beiting, er muligheten til å binde karbon i jord. Dette skjer ved at plantene binder karbonet i jordsmonnet. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) peker på at karbonbinding i jord har stort potensial, og det er beregnet at mer enn ti prosent av de globale utslippene kan bindes i jorda i løpet av 25 år. For å utnytte dette potensialet, også sett i sammenheng med beitebruk, er det behov for mer kunnskap, både globalt og nasjonalt.
Flere kan beite
I dag slippes ca. 2,1 millioner sau, storfe og geit på utmarksbeite i Norge. I prosjektet «Arealregnskap for utmark», som utføres av NIBIO og SSB, kartlegges utmarksbeite- ressursene. Foreløpige tall fra prosjektet viser at ca. 45 prosent av Norges totale land- areal er i kategoriene godt eller svært godt utmarksbeite. En samlet beregning av beitekapasitet på dette arealet viser at beitedyrtallet i Norge minst kan fordobles. Potensialet ut fra beitekapasitet vil ifølge dette prosjektet være 4,2 millioner dyr.
Utmarksbeite er beite i naturlig vill vegetasjon, i skog og fjellterreng som ikke blir kultivert eller gjødslet. I Norge er de store arealene til utmarksbeite en svært viktig del av ressursgrunnlaget. Innmarksbeite kan foregå på andre former for grasarealer, som er gjerdet inn og som er godt egnet til beiting.