Hva leter du etter?

Husdyrnæringas handlingsplan mot antibiotikaresistens - omfattende aktivitet

Smittebeskyttelse, fagsystemer, terapianbefalinger, vaksiner, avl, overvåking og bekjempelse av både resistente og sjukdomsfremkallende bakterier er stikkord som beskriver aktiviteten.


Publisert: 24 jan, 2019 Oppdatert: 24 jan, 2019

Planen ble lansert i juni 2017 og har følgende hovedmål:

Norsk husdyrnæring skal forebygge forekomst av antibiotikaresistente bakterier hos norske husdyr gjennom aktivt forebyggende helsearbeid, organisert sjukdomsbekjempelse og forsvarlig og riktig behandling av sjuke dyr.

Overordnet er det kontinuerlige arbeidet med å ivareta og forbedre norsk dyrehelse absolutt viktigst. Slik unngås unødig bruk av antibiotika med risiko for resistensutvikling. Det viktigste forbedringsområdet er å sikre en pålitelig og fullstendig dokumentasjon av antibiotikabruk i husdyrproduksjonen, fordelt på den enkelte dyreart og knyttet opp mot diagnose.

Prioriterte tiltak hos flere dyrearter

Det første og svært viktige delmålet er å «Opprettholde en god nasjonal smittebeskyttelse og forebygge innføring av sjukdommer og resistente bakterier til Norge». God risikokommunikasjon med aktuelle importører gjennom KOORIMP/KIF er høyt prioritert for å redusere antall importer og kvalitetssikre de som gjennomføres. Et eksempel er utarbeiding av veiledere i forbindelse med økt import av grovfôr.

Under tiltak for målet om «Bedre smittebeskyttelse mellom besetninger og på gård» er utvikling av et kompetansekurs som bl.a. inkluderer at deltagerne skal utarbeide en smittevernplan for sin egen gård sentralt.

Forebyggende helsearbeid, sjukdomsbekjempelse og avlsarbeid er sentrale tiltak for å oppnå målet om «Redusert forekomst av sjukdom hos norske husdyr». De to førstnevnte er sentrale oppgaver i Helsetjenestene, og blant avlsarbeidet kan nevnes avl for redusert forekomst av mastitt hos storfe og lavere spedgrisdødelighet.

Storfe

Kontrollprogrammet for smittsom hoste (BRSV) og smittsom diaré (BCoV) samt handlingsplan for å redusere spredning av digital dermatitt (BDD) er høyt prioritert. Arbeidet har søkelys på smittebeskyttelse ved livdyrhandel, fjøsvandrere og dyretransport. Her er Tines beredskapstelefon et viktig hjelpemiddel som innebærer varsling av lokale veterinærer ved forekomst av BRSV og BCoV. Videre trekkes arbeidet med nye terapianbefalinger - særlig for behandling av mastitter fram.

Svin

Videreutvikling av fagsystemet «Helsegris» for bruk i alle besetninger har vært prioritert. Registreringene omfatter smittevern, miljø, helse, dyrevelferd og drift. Videre er tiltak mot smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP - Actinobacillus pleuropneumoniae) prioritert gjennom forskningsprosjektet «Grisefine lunger» og sanering av positive besetninger med overgang til SPF-besetninger. Smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae) er utryddet – overvåking av status er viktig – og svinenæringen har bedt Mattilsynet om at den gjøres til en B-sjukdom.

Sau

Utprøving av vaksine mot munnskurv og leddbetennelse, samt forskning på sistnevnte har vært prioriterte oppgaver med svært lovende resultater. Informasjon gjennom sauehelsenett og nyhetsbrev vektlegges videre for å sikre korrekt behandling og forebyggende tiltak. Arbeidet med bekjempelse av ondarta fotråte (Dichelobacter nodosus) hos småfe er fortsatt prioritert, men bekjempelse skjer nå i regi av Mattilsynet.

Geit

Uttak og analyse av tankmelkprøver er viktig for å ivareta de gode resultatene i Friskere geiter, saneringsprogrammet for byllesjuke (Corynebacterium pseudotuberculosis), CAE (caprin artritt-encefalitt) og paratuberkulose (Mycobacterium avium subsp. Paratuberculosis). Videre er pådriverrollen ovenfor Mattilsynet ved påvisinger av de to sistnevnte smittestoffene prioritert.

Fjørfe

Fjørfenæringa har gjennom en egen handlingsplan oppnådd at forekomsten av ESBL er redusert til nær null. Hovedfokus har vært krav til eksportører, omfattende testing og tiltak i form av forbedra rutiner for rengjøring og desinfeksjon av dyrerom og utstyr. Videre har forskning vist at koksidiose er en predisponerende faktor for nekrotiserende enteritt (NE), og det er innført rutinemessig testing av kalkuner. NE er fortsatt en utfordrende sjukdom som krever bruk av penicillin.

Videre framdrift

Arbeidet med å bevare og forbedre dyrehelsa vil og må fortsatt være høyt prioritert i husdyrnæringa. I lys av ny dyrehelselov i EU vil det bli lagt ressurser i å utarbeide en ny nasjonal dyrehelsestrategi som belyser det nasjonale handlingsrommet og ansvarsfordelingen mellom næringa og det offentlige. Bedre dokumentasjon av sjukdomsbehandling i Dyrehelseportalen er fortsatt et forbedringsområde som krever langsiktig innsats.