Hva leter du etter?

Infeksiøs bursasjuke (IBD/Gumboro)

Infeksiøs bursasjuke (IBD/Gumboro) er en svært smittsom virussjukdom hos kyllinger som kan ramme både verpehønskyllinger og slaktekyllinger. Viruset angriper immunvevet til kyllingen, spesielt bursa Fabricii (immunorgan i kloakken).


Publisert: 17 des, 2018 Oppdatert: 17 des, 2018

Bursa Fabricii har betydning for modning av kroppens forsvarsceller, og infeksjonen gir immunsvekkelse som varer i en periode etter rekonvalesens. Hvor alvorlig og langvarig immunsvekkelsen blir er avhengig både av egenskapene til viruset (aggressivitet) og alder, rase og immunstatus hos kyllingene.

IBD i et nøtteskall: 

I Norge har vi sett varierende grad av sykdom som følge av IBD hos slaktekylling og svært mild sykdom eller ingen sykdom hos verpehøner. Det er mulig at IBD-viruset finnes i forskjellige varianter, og at noen former er mer sykdomsfremkallende enn andre, men på dette området er det ennå store kunnskapshull. Sykdommen er av økonomisk og dyrevelferdsmessig betydning, og det er viktig å forebygge smittespredning ved:

  • Effektivt smittevern. Gjennomtenkte rutiner, barrierer, kontroll av persontrafikk, leveranser, for å nevne noe.
  • God hygiene. Grundig tiltak mellom innsett, vask med såpe og vann og bruk av egnet desinfeksjonsmiddel.
  • Vaksinering. Det finnes forskjellige vaksiner, og man må kontakte veterinær og varemottaker for å diskutere vaksine og vaksinasjonsstrategi. 

Det å påvise antistoffer kan bety at dyra har hatt infeksjonen og at immunforsvaret har reagert på viruset. Hvorvidt man skal iverksette tiltak som endring i logistikk (leveranser til/fra gård) bør vurderes ut fra om det er tegn til sykdom i flokkene. Hvis dyra ikke er syke, bør man vurdere å forsterke det generelle smittevernet. Antistoffer kan også påvises etter vaksinasjon, og i kyllinger som stammer fra vaksinerte foreldredyr. 

Når dyra har antistoffer som følge av infeksjon kan de kan ha noe svekket immunforsvar og være mer sårbare for andre smittestoffer. Det er også en grunn for å være nøye med smittevernet. 

En ny handlingsplan skal skaffe mer kunnskap om forekomst av IBD i Norge, forebygging, varsling og kontrolltiltak.

Kylling som blir smittet fra de er nyklekte og frem til 3 ukers alder: vil ikke vise symptomer på IBD, men kyllingens immunsystem kan være sterkt redusert. Svekkingen av immunforsvaret gjør kyllingen mer mottakelig for sekundærinfeksjoner, det vil si bli sjuk av for eksempel virus som normalt ikke gir sjukdom hos kylling. Et eksempel på dette er inklusjonslegemehepatitt (IBH, en leverbetennelse).  

Hos tre til seks uker gamle kyllinger: kan en se den akutte formen for IBD. De får rufsete fjørdrakt, er nedstemte, vegrer seg for å bevege seg og kan ha hvitaktig diaré. Mange dyr blir sjuke, med redusert tilvekst og med dødelighet som i verste fall kan komme opp mot 20 - 30 %. Immunforsvaret blir svekket i varierende grad. Det er beskrevet at sjukdommen har kort inkubasjonstid – bare 2-3 dager etter at kyllingen smittes begynner den å bli sjuk. Sjukdommen varer i ca. 5-7 dager og dødeligheten er høyest midt i sjukdomsperioden. For å diagnostisere sjukdommen undersøker man først og fremst bursaen. Ved alvorlig sjukdom vil bursa være forstørret, og man vil kunne se blødninger og andre betennelsesforandringer i sjukdomsperioden. Senere vil bursaen tilbakedannes og være mye mindre enn normalt for kyllingens alder. 

Hos kyllinger over 6 uker: kan man noen ganger se symptomer på IBD, men disse blir generelt mildere jo eldre kyllingen blir. Også immunsystemet blir mindre svekket ved økende alder, og etter at kyllingen er ca. 16 uker vil det ikke være mulig å se symptomer fra IBD. 

IBD i Norge 

Det har vært sykdomsepisoder relatert til IBD-virus på slaktekylling i Norge tidligere, i Rogaland (2016) og på Østlandet (2018). Under disse utbruddene ble kyllingene i noen flokker svært syke, med høy dødelighet. Noen av flokkene måtte tas ut av hensyn til dyrevelferden. Kyllingene var stort sett ikke syke av Gumboro, men av sekundærinfeksjoner som leverbetennelse. IBD hos slaktekylling i Rogaland kontrolleres nå ved hjelp av vaksinering. Det er som hovedregel foreldredyr som vaksineres, men også bruksdyr i noen premiumflokker fra uvaksinerte foreldredyr. 

I slutten av november i år ble det påvist antistoffer mot IBD i to oppalsflokker med verpehøns på Østlandet. Flokkene hadde hatt en liten økning i dødelighet ved hhv. 3-4 og 6-7 ukers alder. Tre andre oppalsflokker ble også undersøkt og var negative. Hønene var ellers friske og hadde normal dødelighet, tilvekst og fôrforbruk i oppalsperioden. Som en oppfølging ble det tatt prøver i sju verpehøneflokker i produksjon. Av disse var tre positive for antistoffer, uten andre symptomer. 

Overvåking av IBD situasjonen 

Det har blitt undersøkt blodprøver fra slaktekylling i ulike deler av landet etter at det ble diagnostisert IBD på slaktekylling i Rogaland og på Østlandet, med påfølgende sjukdomsproblemer.  

Helsetjenesten for fjørfe vil nå etablere en handlingsplan for å få mer kunnskap om IBD, forebygging og kontroll i Norge. Handlingsplanen vil inneholde et overvåkningsprogram med prøver tatt fra forskjellige deler av produksjonene, prøver tatt på slakteri og i forskjellige deler av landet. Handlingsplanen vil også ha tiltak knyttet til varsling om påvisninger, informasjonsdeling, samt forebyggende tiltak som smittevern og vaksinasjon. Forutsatt at de sentrale aktørene kan enes om hva handlingsplanen skal inneholde og at finansiering er på plass kan screening starte tidlig i 2019. 

Hva kan gjøres hvis man mistenker IBD i egen besetning?  

Hvis man opplever at en flokk med fjørfe utvikler seg unormalt med hensyn til dødelighet, fôrforbruk eller viser tegn til mistrivsel og dårlig helse, bør man ta kontakt med veterinær. Veterinæren kan vurdere om IBD kan være en årsak og hvilke undersøkelser som kan gjøres og prøver som er mest aktuelt å ta. 

Obduksjon: Man kan få veterinær til å undersøke bursa på ca. 4 uker gamle kyllinger for å se etter tegn på IBD-infeksjon. Fra utlandet er det beskrevet at man avliver 5 normale kyllinger og undersøker bursaen på dem. Hvis det har vært IBD-infeksjon kan bursa være forstørret, gulaktig, ha blødninger, eller være unormalt liten. Sykdommen er veldig smittsom, og ved en infeksjon i flokken med IBD-virus vil de fleste fuglene bli angrepet. Det er derfor tilstrekkelig å undersøke få dyr.  

Blodprøver: Etter at en kylling har vært smittet av IBD-virus vil kyllingene ha antistoff mot viruset i blodet. Dette kan man påvise ved undersøkelse av blodprøver, også i lang tid etter at kyllingen har hatt sjukdommen. Det vil være tilstrekkelig å ta ut 5-10 blodprøver. 

Forebygging 

Viruset tas opp gjennom luftveiene, øyeslimhinnene og fordøyelsessystemet, og det skilles ut med avføringen. IBD-viruset er svært motstandsdyktig og bevarer evnen til å infisere nye individer i flere måneder. Viruset kan gi sjukdom etter flere måneder i for eksempel vann eller fôr, og at det etter flere uker i gjødsel kan gi sjukdom. Det at viruset er motstandsdyktig i miljøet og også mot mange desinfeksjonsmidler, gjør at man ofte ser gjentatte utbrudd i hus som har hatt en flokk med IBD. Det å ha flere fjørfehus med dyr av ulik alder på samme gård (nærliggende) er uheldig og øker risikoen for å få eller opprettholde smitte med IBD. 

En forebygger sjukdommen gjennom: 

  • Effektivt smittevern. Gjennomtenkte rutiner, barrierer, kontroll av persontrafikk, leveranser, for å nevne noe 

  • God hygiene. Grundig tiltak mellom innsett, vask med såpe og vann og bruk av egnet desinfeksjonsmiddel. 

  • Vaksinering. Det finnes forskjellige vaksiner, og man må kontakte veterinær og varemottaker for å diskutere vaksine og vaksinasjonsstrategi. 

Ta kontakt med Animalia eller Veterinærinstituttet (Siri Sjurseth) dersom det er spørsmål om IBD og vi er behjelpelig med informasjon.

Nyttige lenker