Prioriteringer ved mangel på sauevaksiner

Det er for tiden leveringsproblemer på sauevaksiner. Dette gjelder både klostridievaksiner (Tribovax®) og klostridie-/pasteurellavaksiner (Ovivac P®). I en del praksisområder kan det derfor bli nødvendig å prioritere hvilke dyr det er viktigst å vaksinere. 

Her er generelle råd fra Helsetjenesten for sau og Veterinærinstituttet om slik prioritering. Disse rådene er et utgangspunkt, og veterinæren vurderer i hvert tilfelle hvordan dosene best kan fordeles.

Prioriteringene gjelder kun ved vaksinemangel og gir ikke optimal beskyttelse, og det anbefales å vaksinere alle dyr etter de ordinære vaksineanbefalingene når vaksiner igjen blir tilgjengelig.

Kontakt andre apotek/apotekkjeder

Veterinærer oppfordres til å kontakte andre apotek/apotekkjeder dersom et apotek ikke kan skaffe vaksine. Dette fordi apotekene kan benytte forskjellige grossister.

Prioritering av klostridievaksiner

I de fleste sauebesetningene i Norge vaksineres det rutinemessig mot sjukdommer forårsaket av klostridiebakterier. Disse bakteriene finnes normalt i tarmen og miljøet, men kan gi sjukdom om de kommer inn i sår, eller ved at bakterien oppformerer seg unormalt mye i tarmen. De viktigste klostridesjukdommene vi vaksinerer mot er pulpanyre, mens andre av betydning er bråsott, malignt ødem og stivkrampe. Pulpanyre ses oftest hos lam på vårbeite og frodig høstbeite, særlig ved brå fôrskifter. Kopplam og andre som får sterk fôring, er utsatt. For å forebygge sjukdom er det derfor viktig å unngå brå endringer til kraftigere fôring både når dyrene slippes på beite og får kraftfôr. Dyr som går på frodig (godt gjødslet) innmarksbeite bør ha tilgang til områder med noe skrinnere beite i tillegg, f.eks. en skogkant.

Hensikten med å vaksinere søyene før lamming er å beskytte søyene mot sjukdom, og at de skal overføre immunstoffer til sine lam gjennom råmelka.

  • Ved sen levering av vaksinen kan det være mulig å vaksinere siste pulje som skal lamme. Søya må vaksineres senest to uker før fødsel for å få overføring av immunstoffer til råmelka.
  • Hvis det ikke er nok vaksine til alle før lamming, bør påsettlam og søyer fra de yngste årgangene prioriteres. Dette fordi eldre søyer trolig vil være bedre beskyttet mot sjukdom, siden de har vært vaksinert flere ganger. Påsettlammene bør vaksineres to ganger før første lamming, slik at både de og lammene deres får god beskyttelse. Det kan være en mulighet å redusere intervallet mellom første og andre vaksinedose til to uker.
  • Vaksinering av lam fra søyer som ikke har fått vaksine før lamming:
    • Behovet vurderes når vaksine blir tilgjengelig ut fra sykdomsrisiko og hva som er praktisk mulig. Vaksinering er særlig viktig for kopplam og lam som går på frodige (godt gjødsla) kulturbeiter. Dette gjelder også lam som får tilleggsfôring med kraftfôr på beite. To vaksinedoser gir god beskyttelse.
    • Lammene kan vaksineres fra to-tre ukers alder.
  • Er det behov for ny grunnvaksinering til høsten dersom søyene ikke blir vaksinert i vår?
    • Livdyr som ikke har blitt vaksinert tidligere (dvs. påsettlam, evt. uvaksinerte gimrer og andre som ikke har blitt vaksinert) bør grunnvaksineres på vanlig måte. Les mer her.
    • Basert på generell immunologisk kunnskap og kjennskap til effekt av klostridevaksiner, ansees det at søyer som er vaksinert tidligere, vil ha huskeceller som stimuleres slik at dyra får god respons ved én vaksinedose selv om revaksinasjonsintervall er overskredet.

Prioritering av vaksiner med pasteurella-komponenter

Fram til lamming vil det trolig være best tilgjengelighet på klostridievaksiner (alternativene til Tribovax®). Tilleggsvaksiner med pasteurella-komponenter (alternativene til Ovivac P®) bør prioriteres til

  • besetninger som tidligere har hatt problemer med pasteurellose
  • kopplam
  • beiteområder med mye sjodogg

Immunresponsen på pasteurella-komponenten i vaksinen er ikke like god som klostridievaksinen. Det er derfor viktig at grunnvaksineringen omfatter to doser.