Klauvboks i alle fjøs!

Det er svært nyttig å ha en lett tilgjengelig klauvboks til undersøkelse og behandling av enkeltdyr. I mange andre land er dette vanlig i mange fjøs. Det gjelder å finne et greit sted å ha boksen. Noen velger å heise den opp i taket når den ikke er i bruk. Det er bokser i alle prisklasser, fra ca 10 000 (helt enkle «bonde-bokser» til 350 000 (hydrauliske bokser til profesjonell bruk). Boksene er mobile (kan trekkes inn på kua, uten golv) eller står på ett sted (gjerne med golv). De er manuelle eller har ulike grader av hydraulikk. De kan også være kombinert klauvboks/behandlingsboks.

Samarbeid med klauvskjærer er viktig

Etablere et godt samarbeid med klauvskjær(e) i området du kjører praksis. En fin inngang kan være å spørre om du kan få møte klauvskjærer på rutineoppdrag i en besetning. På to timer får du godt innblikk i klauvskjærerens beskjæringsmetode og behandling av klauvsjukdommer. Et slik sambesøk med kunnskapsutveksling vil være fruktbart for både klauvskjærer og veterinær og for et framtidig godt samarbeid om besetningsutredninger og enkelte sjukdomstilfeller.

Hva bør du ha med i bilen?

Det er ikke så veldig mye man må ha med for å kunne håndtere de fleste klauvproblemer. Her er ei liste over det viktigste: vinkelsliper med pusseskive, to skarpe hovkniver (en venstre og en høyre), visiteringstang, sonde, klauvpleiemidler (inneholder gjerne kombinasjoner av Cu, Zn, organiske syrer og pleiende ingredienser), salisylsyre pulver eller gel, kompresser, bandasjemateriell, klosser/sko med tilhørende lim. Husk at den eneste klauvsjukdommen det i utgangspunktet er aktuelt å bruke antibiotika på, er klauvspalteflegmone! Også på klauvspalteflegmone kan salisylsyre i bandasje være aktuell behandling. Men dersom man velger dette, er det viktig å evaluere tett og gi antibiotika raskt dersom man ser at ønsket effekt uteblir.

Ikke kode 282!

Vi ønsker ikke at kode 282 benyttes annet enn når det ikke finnes andre koder for funnet. Det har lenge vært tilgjengelig spesifikke sjukdomskoder for de vanligste klauvsjukdommene og det forventes at alle nå benytter disse. Det er spesielt viktig at smittsomme klauvsjukdommer synliggjøres for å kunne dokumentere klauvstatus ved livdyromsetning. Kodene er ikke trykket på de gamle gule kortene, men har kommet med i nyere versjoner. Dersom du ikke finner kodene i innrapporteringsprogrammet du benytter, ta kontakt med leverandør og de vil ordne dette.

Kodene for klauvsjukdommer er:

281: Akutt/subakutt forfangenhet

369: Digital dermatitt

370: Halthet

371: Kronisk forfangenhet

372: Korketrekkerklauv

373: V-formet hornforråtnelse

374: Mild hudbetennelse/interdigital dermatitt

375: Klauvspalteflegmone

376: Såleknusning

377: Løsning/byll i den hvite linjen

378: Blødning i sålen/hvite linjen

Link til referansekodeverk med definisjoner på sjukdommene: https://www.animalia.no/no/Dyr/dyrehelse/kodelister/

Kurs i 2019

Med flere løsdriftfjøs blir det også mer av de fleste klauvlidelser, deriblant digital dermatitt. Det er ønskelig at bonden kontakter veterinær for å sette opp tiltaksplan med hyppigere undersøkelse i klauvboks med lokalbehandling, vask og desinfeksjon av klauver med fotbad og/eller spyling og gjennomgang av miljø og rutiner. Klauvhelse vil bli tema på flere kurs i 2019, så følg med dersom du ønsker å bli oppdatert eller ønsker mer kunnskap om dette viktige helsefaglige området.

Klauvboks er essensielt!

Oppfordre bonden til å skaffe klauvboks, eventuelt en å dele med andre bønder. Dette for at dere bedre skal kunne undersøke og behandle enkeltdyr. Bonden vil også kunne undersøke klauvene og foreta enkle behandlinger. Under er det listet en rekke klauvbokser som kan være aktuelle til denne bruken. Det anbefales profesjonell, og helst sertifisert, klauvskjærer til å utføre rutinemessig klauvskjæring. Men det er svært nyttig for veterinær og bonde å kunne undersøke enkeltdyr innimellom de rutinemessige besøkene. Alle bønder som beskjærer eller behandler klauver selv, må ha god opplæring for å kunne utføre dette tilfredsstillende.

Klauvskjærer vil foretrekke å benytte egen boks til rutinemessig klauvskjæring av mange dyr.

Lista er på ingen måte fullstendig og det er ikke tatt stilling til om noen er bedre enn andre. Det er også et prismessig aspekt. Kom gjerne med innspill om flere aktuelle bokser eller erfaringer dere har gjort dere til ase.sogstad@animalia.no

https://www.cowsignals.com/blog/treatment_box_for_cow_and_farmer_comfort

http://frontraktorservice.no/produkter/kvk_klauvboks/

https://www.wopaclawtreatment.com/

Nessemaskin har både med og uten golv: http://www.nessemaskin.no/shop_files/shop_popup.php?Artikkelnr=541-310003

http://www.husdyrsystemer.no/produkter/innredning-storfe/klauvpleieboks/

http://www.comforthoofcare.com/m-series/

https://bbagro.no/vare-produkter/

I en «Farm-test» fra Danmark (Kvæg nr 56, 2008), sier bøndene at klauvboks har vært en god investering, selv om de ikke beskjærer selv. De foretrekker dessuten bokser som fikserer bakbeina. Det er viktig at boksen er arbeidsvennlig, sikker og stødig. Dersom dyret er fiksert i fanghekken, er det viktig at den enkelt kan løses dersom det skulle være akutt behov for det. Boksen må ikke være plassert slik at den blir altfor tungvinn å bruke. Videre sier de at reingjøring i forbindelse med klauvskjæring er viktig for å få oversikt, altså må det være tilgang på vann. Godt lys er også en fordel.

Les også tekst av de praktiserende veterinærene Aina Kveberg og Siri Flaat om deres erfaring med klauvhelsearbeid og tilgang på klauvboks i neste Praksisnytt.