Dyretettheten påvirker risiko
Det er ulike grader av smittefare med de forskjellige formene for sambeiting. Den tetteste sambeiteformen er fellesbeiter med mjølking. Generelt gjelder det at jo større dyretetthet, jo større risiko. Dersom besetningene har felles drikkevannskilder og fôringsplasser øker også risikoen.
Unngå smittsomme klauvsjukdommer
Risiko for spredning av både digital dermatitt og klauvspalteflegmone øker ved mye møkk, fukt og søle. God drenering, avgrensing av spesielt sølete områder og flytting av drikkevannskilder og fôringsplasser i løpet av beitesesongen, kan redusere risikoen for klauvspalteflegmone. Vær oppmerksom på at skarp stein og kvist kan skape sår i klauvspalten som er innfallsport for klauvspalteflegmone. Gode drivveier er viktig. Rutinemessig observasjon av dyras bevegelse og rygglinjer er viktig, også på beite, for å identifisere halte dyr på et tidlig tidspunkt.
Mulig å redusere risikoen for digital dermatitt og klauvspalteflegmone
Det anbefales å beite med besetninger med samme smittestatus som egen besetning. De samme anbefalingene som ved kjøp og salg, gjelder ved sambeiting på beite med felles mjølking. Alle besetninger på fellesbeite bør legge fram dokumentasjon. Dette inkluderer minst én klauvskjæring per ku siste 12 mnd. Besetninger som har hatt digital dermatitt siste 12 mnd, bør ikke på beite med felles mjølking med andre besetninger. Risiko for spredning av DD mellom dyr fra ulike besetninger på store utmarksbeiter, uten felles mjølking, er mindre, både pga store arealer og tørrere og mindre møkkete forhold.
Risikoen for smitte kan trolig reduseres dersom dyr fra besetninger med DD behandles etter anbefalingene og fotbades før beiteslipp og dersom dyr som har gått sammen med dem fotbades før innsett i fjøset om høsten. Fotbad kan også gjerne benyttes noen uker en periode etter innsett i besetninger som har vært eksponert for smitte. Men det vil uansett være en viss risiko for smitte etter sambeiting med smittede besetninger.
Klauvene kan spyles og påføres desinfeksjon etter melking på fellesbeite, eventuelt kan det etableres rutine for fotbad. Dette er spesielt aktuelt ved utbrudd av klauvspalteflegmone i beiteperioden.
Smittsomme luftveislidelser kan smitte på fellesbeiter med felles mjølking
Man regner smittefaren for BRSV og BCoV som liten på store fellesbeiter. Derimot er smittefaren større på fellesbeiter med melking. Grønne besetninger som beiter sammen med røde på melke-fellesbeiter vil derfor endre status til rød. Kontrollprogrammet oppfordrer sterkt til at melkefellesbeiter gjør en felles innsats for å bli grønne og smittefrie. Når det gjelder andre beiteformer vil ikke sambeiting med røde besetninger påvirke status.
Tenk smittevern i oppstallingsperioden
Besetninger som samarbeider har stor nytte av å tenke likt når det gjelder forekomst av viktige sykdommer. Det er mye å spare på å unngå smitte med virus, digital dermatitt, klauvspalteflegmone og smittsomme jurbakterier. Smittevern i besetningene er det viktigste tiltaket for å unngå å få inn smitte før neste beiteslipp. Det kan du lese mer om på storfehelsetjenestens hjemmeside animalia.no. Spørsmål stiller du til din praktiserende veterinær.