Etologi er kunnskap om dyrenes atferd. Anvendt etologi handler om dyrs atferdsbehov, emosjoner, mekanismer bak dyrenes atferd og behov samt hvordan dyras velferd kan bedres gjennom et godt miljø og godt stell. Temaet for årets kongress er «Animal lives worth living». Dyrevelferd handler nemlig ikke kun om fravær av negative opplevelser som smerte og frykt, men tilstedeværelse av positive opplevelser som lek og sosial kontakt, utløp for viktige behov og positive emosjoner. Dyra skal ha et liv som er verdt å leve.
Forskning på dyrs velferd
Dyrevelferd handler om hvordan enkeltindividet mestrer sitt miljø. Dyrets mestring påvirkes av dyrets biologiske funksjon, mulighet for naturlig liv og dyrets subjektive opplevelse. Etologisk forskning har i mange tiår vært sentral for å forstå hvordan dyrets helse, genetikk og det fysiske og sosiale miljøet påvirker dyrets atferd og velferd. Med økt kunnskap om dyras evner og behov, øker også kravene til hva vi som samfunn anser som godt nok, som gjenspeiles i regelverksutviklingen.
Tidligere trodde man at så lenge dyrene produserte godt, så var velferden god, men nå vet vi at dette ikke stemmer. Et eksempel på dette er forbudet mot å holde verpehøner i nakne nettingbur, noe som fortsatt er standard oppstalling mange steder i verden. Selv om hønene legger like mange egg i slike nakne nettingbur, har de et sterkt behov for å vagle, legge egg i et rede, strøbade og utforske. For å bedre hønenes velferd er det derfor innført krav om vagler, reder og strøbad for alle høner.
Et annet eksempel er krav om løsdrift for svin, hvor etologisk forskning på 90-tallet viste at purker som fikseres før grising, uten mulighet for redebygging, blir frustrerte og blir dårligere mødre for sine unger sammenlignet med griser som får gå løst. Basert på slik kunnskap ble Norge et av de første landene i verden som innførte forbud mot slik fiksering av purker.
Norsk husdyrnæring tar i bruk ny kunnskap
Mye av den anvendte dyrevelferdsforskningen er gjort i samarbeid med norsk husdyrnæring, for å sørge for gjennomførbare løsninger som kommer dyrene raskt til gode. Norsk husdyrnæring tar også selv initiativ til, og finansierer større og mindre dyrevelferdsprosjekter. Ny kunnskap fører til økt forståelse for hvorfor dyrene oppfører seg som de gjør, kontinuerlig forbedring av dyrehåndtering og mer tilpasset oppstalling i tråd med dyras behov.
Animalia bidrar til dyrevelferdsforskning
Animalia har en nøkkelrolle i å forbedre og dokumentere dyrevelferd i norsk husdyrnæring, og bidrar til kunnskapsutvikling og formidling til både produsenter og bransje. Sammen med den norske fjørfenæringen tok Animalia initiativ til et forskningsprosjekt for å sikre og forbedre dyrevelferd for slaktekylling, kalt Kyllingscore. Prosjektet har blant annet undersøkt effekter av miljøberikelser på atferd og velferd hos kyllingen. Miljøberikelsene ble valgt ut på bakgrunn av etologisk kunnskap om kyllingens artsspesifikke atferdsbehov, og inkluderer strøbad, hakkeobjekter, vagler og plattformer. Resultatene viser at kyllinger med tilgang på slike berikelser er mer aktive, viser mer varierte atferder og har bedre beinhelse. I dag får derfor alle norske slaktekyllinger slike berikelser. Flere av resultatene fra prosjekt Kyllingscore vil presenteres på ISAE-konferansen, både i form av presentasjoner og postere.
Norsk husdyrnæring er opptatt av å sikre dyrene så god velferd som mulig. Så i tillegg til å initiere og finansiere forskning, følger vi også nøye med på dyrevelferdsforskning og ny kunnskap både nasjonalt og internasjonalt. Praksis endres i tråd med ny kunnskap, og dette har i mange år bedret både dyrevelferd og produksjonsresultater.