Prosjektet "Skader og transportdødelighet hos slaktekylling" avdekket skader hos transportdøde dyr som kunne kobles til plukkeprosessen. Når slaktekyllingene skal slaktes, må de plukkes opp fra gulvet, plasseres i transportcontainere og transporteres til slakteriene. Dette er i stor grad en manuell prosess i dag, selv om et par slakterier i tillegg også bruker maskiner. De fleste verpehønene som skal avlives etter endt produksjonsperiode må også plukkes for å bæres ut i containere hvor de blir eksponert for gass.
For å oppnå best mulig dyrevelferd i denne prosessen, trenger plukkepersonellet kunnskap om fuglenes fysiologi og behov i tillegg til reaksjoner på stress. De trenger også kunnskap om skader som kan oppstå ved håndtering slik at de kan være bevisste på hvordan de løfter og bærer ulike arter nettopp for å minimere risikoen for skader.
En viktig faktor er samhandlingen mellom plukkelagsledere og sjåfører. Dyrebilsjåførene skal ha kunnskap om alminnelige vilkår for transport av fjørfe slik at dyrene ikke blir skadet eller utsatt for unødig lidelse. De skal også kjenne til fuglenes fysiologi, behov og reaksjoner på stress ved håndtering.
Animalia har i løpet av det siste året jobbet med å utvikle et kursopplegg med både e-læringskurs, fysiske samlinger, animasjoner og annet opplæringsmateriell for å bidra til å ivareta hensynet til dyrevelferd i denne fasen. Kurstilbudet retter seg inn mot både plukkelagsledere, plukkere og dyrebilsjåfører.
Det har vært viktig å tilpasse opplæringen til folk med ulik språkbakgrunn. For å møte dette behovet er det laget animasjoner med et enkelt uttrykk og som ikke er språkavhengig. Animasjonene tar for seg plukkemetode, dyrehåndtering og korrekt avliving av syke og skadde dyr.
Fagmagasinet Go'mørning