De tre R-ene i dyrevelferdsforskningen
Selv om det er et mål å redusere antall dyr i forsøk, vil det for prosjekter i husdyrforskningen ofte være behov for å inkludere et stort antall dyr dersom man skal kunne etterligne forholdene på gård. Illustrasjonsfoto Fotograf: Animalia
For å forbedre dyrevelferden særlig innen forskning med bruk av forsøksdyr, har man innført et konsept med de tre R-ene: Replacement – «erstatning», Reduction – «reduksjon» og Refinement – «forbedring». I husdyrforskning diskuteres ikke de 3 R-ene så ofte direkte, men de brukes definitivt.
«Erstatning» er ikke lett å få til i husdyrforskning siden man ofte er avhengig av bruk av levende dyr i gårdsmiljøet. Både husdyrene og miljøet de lever i er ekstremt komplekse og vanskelige å reprodusere i laboratorier eller med ulike modeller.
Eksempelvis har prosjekter som gjelder drøvtyggere mål om å vurdere virkning av nye fôrdietter på produksjonseffektivitet, tarmbakterieflora og produksjon av drivhusgasser. Da trengs prøver av innholdet i vomma. Det løses gjennom et kirurgisk inngrep slik at vomma nås utenfra gjennom et «vindu». Dette er en omfattende kirurgisk prosedyre og en relativt stor påkjenning for dyret. Den er heller ikke reversibel. Derfor er det ønskelig å kunne bruke in vitro-modeller for å reprodusere vommiljøet i laboratoriet. En slik in vitro-modell eksisterer imidlertid ikke ennå. Per nå er det ingen alternativer til kirurgiske inngrep for å samle inn like gode og valide data.
Etterligner gårdsforhold
«Reduksjon» oppnås ved å ha godt utformede forsøk. Likevel er antallet husdyr som inngår i forskningsstudier ofte ganske stort på grunn av behovet for å etterligne gårdsforhold i forsøksanleggene. Ettersom husdyr tradisjonelt holdes i stort antall, eksempelvis titusenvis av slaktekyllinger, må eksperimentelle studier fortsatt inkludere et stort antall individer for at resultatene skal være relevante.
Forbedring er viktigst
«Forbedring» er den viktigste R-en som brukes i husdyrforskning. Det handler ikke bare om å forbedre velferden til dyr i forsøk, men også for å forbedre velferden til husdyr generelt. Et eksempel på dette er studier som tester nye smertestillende medisiner eller protokoller for bruk av disse for griser og kalver under kastrering.
En av hovedmetodene for kastrering av oksekalver i verden er å sette på en gummiring som begrenser blodstrømmen til testiklene og vevet rundt. Denne metoden har ikke vært praktisert i Norge i nyere tid, den er ikke forenlig med å oppfylle dyrevelferdsloven. I løpet av 3-6 uker med en slik ring vil testiklene falle av. Dette er en svært ubehagelig og smertefull prosedyre. I den grad man har gitt smertestillende, har det vært i form av en enkelt injeksjon når gummiringen først ble satt på. Gjennom en studie i Canada, er det nå utviklet en gummiring som doserer ut smertestillende så lenge ringen sitter på, det vil si til testiklene faller av. Det gir en smertestillende effekt under hele kastrasjonsperioden. Dette er et eksempel på en forbedring av en standard gårdsprosedyre.
