Fortsatt vekst i Storfekjøttkontrollen
Fotograf: Animalia/ Grethe Ringdal
Storfekjøttkontrollen hadde 4 621 medlemmer i 2020, det tilsvarer en vekst på 4,1 prosent sammenlignet med 2019. På landsbasis ble det 3,7 prosent flere besetninger med ammekyr, så medlemsveksten holder fremdeles følge med besetningsutviklingen.
Basert på tall fra Landbruksdirektoratet 1. oktober 2020 var 70 prosent av landets ammekubesetninger og 77 prosent av landets mordyr registrert i Storfekjøttkontrollen. Antall fôringsdyrbesetninger var 333 og utgjorde 7,2 prosent av medlemsmassen.
Gjennomsnittlig størrelse på besetningene i Storfekjøttkontrollen øker litt hvert år, og antall mordyr per besetning økte fra 23,7 i 2019 til 24,0 i 2020.
Fordeling av mordyr på raser
Det er fortsatt charolais som tallmessig er den største rasen i Storfekjøttkontrollen med 22 868 mordyr. Nummer to på lista er hereford med 13 573 mordyr. Limousine er rett bak med 13 375 mordyr. Deretter kommer aberdeen angus og kjøttsimmental med hhv. 8 649 og 4 566 mordyr. Til sammen har disse rasene 62 prosent av mordyra i Storfekjøttkontrollen. Av de andre rasene er det highland cattle, tiroler grauvieh og dexter som har flest mordyr.
Nesten 28 prosent av alle mordyr i Storfekjøttkontrollen er krysninger. En annen gruppe mordyr som vi får stadig flere av er de bevaringsverdige kurasene. Disse utgjør nå 2 prosent av mordyra, og har størst prosentvis vekst.
Flere vekter legges inn
Det jobbes for å få inn flere vekter i Storfekjøttkontrollen, både for å få et bedre grunnlag for avlsverdiberegningene og for at bonden selv skal kunne ta ut gode rapporter om drifta. Fødselsvekt registreres av flest, så blir det en del færre 200-dagers vekter og enda færre 365-dagers vekter. Selv om det fortsatt er under halvparten av kalvene som får fødselsvekt, så har andelen steget fra 34 prosent i 2019 til 44 prosent i 2020. Også for de andre vekttypene har andelen gledelig nok økt. I figuren ser vi at det er forskjell mellom raser når det gjelder andel vektregistreringer.
Store variasjoner i resultatene
Vi ser i statistikken at det er store forskjeller mellom besetninger. I tabeller hvor vi setter opp en tredeling av resultater innenfor hver rase ser vi at det er store forskjeller på de beste og dårligste besetningene både med hensyn på tilvekst, slaktevekt og slaktealder. Det samme gjelder for beregningen av 200-dagersvekt per 100 kg mordyr. Den beste tredjedelen avvenner i snitt 76,1 kg kalv per 100 kg mordyr, mens den dårligste tredjedelen avvenner 50,8 kg kalv. Snittet var 63,6 kg.
Det er flere og mer detaljerte tabeller i årsstatistikken. Vi håper medlemmene våre vil bruke statistikken som motivasjon til å løfte egen produksjon ytterligere.
