Ifølge FN har alle land rett og plikt til å produsere sin egen mat. Det er med andre ord viktig for alle land å styrke selvforsyningsgraden, for på den måten å sikre mat til befolkningen.
Kun 3 % av Norges landareal er dyrkbart, noe som er det laveste i Europa med unntak av Island. Til gjengjeld regnes ca. 45 % av landarealet som godt utmarksbeite. Av de tre prosent dyrkbare landarealene, er ca. 70 % grovfôrarealer, mens en knapp tredjedel er egnet til å dyrke korn, og en mindre del av dette igjen til matkorn, poteter og nordiske grønnsaker. Enten planter spises av mennesker, eller brukes som fôr til husdyr som gir kjøtt og melk, er det avgjørende at vi benytter og utnytter de arealene vi har på måter som sikrer en høyest mulig selvforsyning av mat på en bærekraftig måte.
Selvforsyningsgraden påvirkes av mange faktorer, blant annet produksjonsforhold, priser, kvalitetskrav, landbrukspolitiske virkemidler og internasjonale handelsavtaler. Den sier noe om hvor stor andel av matvareforbruket vårt, regnet på energibasis, som kommer fra norsk produksjon. I dag har vi en selvforsyningsgrad på ca. 45 %. Import av fôr er ikke hensyntatt i dette tallet. Ca. 82 % av alt fôret alle landbaserte husdyr spiser samlet sett er norskbasert, mens ca. 18 % er importert.
Matsikkerhet handler om stabil tilgang på mat til alle. Norsk matsikkerhet er summen av tilgangen på mat, og inkluderer produksjonen i Norge, i utlandet og ev. beredskapslagring. Høy selvforsyningsgrad bidrar til å styrke matsikkerheten, særlig kommer dette til uttrykk i situasjoner der internasjonal handel opplever hindringer. I kjølvannet av koronapandemien og høye energipriser har både transport, logistikk og produksjon av innsatsfaktorer som kunstgjødsel blitt betydelig dyrere. Dette viser at selvforsyning og matsikkerhet også er aktuelle og viktige tema den dag i dag.