- Les mer om denne problemstillingen: Etiske og praktiske utfordringer i konsumeggproduksjonen - avliving av hanekyllinger
Haner av eggleggingsraser har så lite kjøttfylde at de er dårlig egnet for bruk til mat. Genetisk er det vanskelig å kombinere egenskapene for kjøttproduksjon med egenskapene for eggproduksjon.
Egg og fjørfekjøtt er viktige proteinkilder på verdensbasis. Med en økende befolkning er det behov for å bruke husdyrraser som omdanner fôr til kjøtt og egg på en effektiv måte. I løpet av de siste 50 årene er det avlet fram ulike fjørferaser til kjøttproduksjon og eggproduksjon. Hensikten er å produsere mest mulig menneskemat ut fra hvert kilo fôr. Å fôre opp hanekyllingene av eggleggingsraser ville lagt beslag på store landbruksarealer til å produsere fôr, gi økt CO2-utslipp per kg, og et dyrt og lite salgbart produkt. Fjørfenæringa vurderer dette som en uforsvarlig ressursutnyttelse i dag.
Såkalte kombinasjonsraser brukes i hobbyfjørfeholdet der matproduksjon ikke er det primære målet. I Tyskland er det gjort forsøk på å utvikle en kombinasjonsrase til kommersiell bruk som både legger nok egg og har kjøttfylde nok til å brukes til mat. Så langt har forsøkene vist at kombinasjonsrasen trenger ca. 40 prosent mer fôr og at det blir et svært dyrt produkt.
Teknologiske løsninger kan komme
Det forskes på teknologi som gjør det mulig å påvise kyllingens kjønn i egget slik at hanekyllinger kan sorteres ut før klekking. Flere av metodene er avhengig av at det lages et lite hull i eggeskallet, noe som øker risikoen for å skade embryoet. Foreløpig er få av disse teknikkene kommet langt nok til å kunne tas i bruk i kommersiell skala, da de innebærer for lav kapasitet og høye kostnader. Teknologien er kommet lengst for brune høner, noe vi har lite av i Norge. Fjørfebransjen i Norge følger nøye med. På dette området er næringa avhengig av at store internasjonale aktører leder an siden det er snakk om utvikling av svært komplisert og kostbar teknologi.
I flere land i Europa pågår politiske prosesser for å forby avliving av friske hanekyllinger av verperase av etiske årsaker. Landbruksministrene i Frankrike og Tyskland har satt utgangen av 2021 som frist, men Tyskland tar eksplisitt forbehold om at praktisk gjennomførbare metoder må være tilgjengelig.
Strengt regelverk for avliving
EUs forordning om avliving av dyr har spesifikke regler for avlivingsmetoder for ulike dyreslag i ulike aldre. Forordningen forvaltes av Mattilsynet. Avliving av hanekyllingene skjer ved maserasjon, dvs. knusing av dyret ved hjelp av hurtigroterende kniver. Forskrift om avliving av dyr sier at daggamle kyllinger som ikke skal settes i produksjon, skal avlives før de er 24 timer gamle. I forbindelse med klekking på rugeriene går også kyllinger som ikke er levedyktige og uklekte egg til maserasjon.