Fagmagasinet Go'mørning

Etiske og praktiske utfordringer i konsumeggproduksjonen - avliving av hanekyllinger

I slaktekyllingproduksjonen brukes kyllinger av begge kjønn. I eggproduksjonen brukes kun hønekyllingene. Hanene har, som hønene, lite muskulatur, men legger ingen egg. I kommersiell eggproduksjon i de fleste land  i dag blir derfor hanekyllinger avlivet like etter at de er klekket.

10 jul, 2023

Det er et etisk dilemma at daggamle hanekyllinger blir avlivet. Noen omtaler det som matsvinn. Dette er en internasjonal problemstilling, og flere europeiske land har diskutert forslag om å forby avliving av daggamle hanekyllinger. Tyskland har vedtatt et forbud fra 1. januar 2022. Les mer om det som skjer i Tyskland lenger ned.

Hvorfor blir hanekyllinger avlivet?

Egg og fjørfekjøtt er viktige proteinkilder på verdensbasis. I løpet av de siste 50 årene er det avlet fram spesialiserte hybrider der noen hybrider brukes til kjøttproduksjon og andre til eggproduksjon. Hensikten med denne spesialiseringen er å kunne produsere mest mulig mat til mennesker fra hvert kilo fôr, med minst mulig fôrforbruk og CO2-utslipp.

Genetisk er det vanskelig å kombinere egenskapene for effektiv kjøttproduksjon med høy eggproduksjon. Hybridene som er avlet til egglegging har lite kjøttfylde fordi energien skal brukes til å produsere egg, ikke til å bygge bryst- eller lårmuskler. Både høner og haner av eggleggingsraser har så lite kjøttfylde at de er lite egnet for bruk til mat. I Tyskland vises det til at hanekyllingene trenger fire ganger så lang tid, og vesentlig mer fôr, for å nå samme vekt som slaktekylling, samtidig som fettandelen blir høyere og kjøttfylden mye dårligere. Derfor blir verpehøner kun unntaksvis brukt til mat. De fleste høner som selges i butikkene og har god kjøttfylde er avlshøner av slaktekyllingrase.

Noen mener at man uansett må kunne bruke hanekyllingene som en matressurs og fôre dem opp til slakting. Det gjøres i nisjeproduksjon enkelte steder i Europa.

Det tyske «Brudertier Initiative» har fått mye oppmerksomhet i Europa. Det er en sammenslutning av 25 øko-bedrifter som er kritiske til avliving både av daggamle hanekyllinger og kyllingembryo, og de krever oppfôring av én hanekylling for hver verpehøne som settes i produksjon. Likevel har de konkludert med at oppfôring av hanekyllinger av verperaser ikke er etisk forsvarlig i et bærekraftsperspektiv, og bare kan aksepteres som en overgangsløsning. I rapporten «Leistungsdaten der Bruderhahnaufzucht – 2020» konkluderer denne sammenslutningen med at løsningen er å legge om til kombinasjonsraser.

Kombinasjonsraser

Kombinasjonsraser eller -hybrider legger langt færre egg, har noe mer kjøttfylde enn verpehøns, men bruker også lengre tid og mer fôr enn slaktekylling på å nå normal slaktevekt. Slike kombinasjonsfugler finnes primært i hobbyfjørfehold, men det er også utviklet kommersielle hybrider, som Lohmann Braun Plus. Forsøk har vist at de trenger ca. 40 prosent mer fôr både i eggproduksjonen og i kjøttproduksjonen, og dermed krever større landbruksarealer og har økt klimautslipp.

Hvordan kan det være lov å «kverne hanekyllingene levende»?

Fram til nå har avliving av hanekyllingene i eggproduksjonen vært vanlig praksis i alle land. EUs forordning om avliving av dyr har spesifikke regler for avlivingsmetoder for ulike dyreslag i ulike aldre. I Norge forvaltes forordningen av Mattilsynet.

Forskrift om avliving av dyr, sier at daggamle kyllinger som ikke skal settes i produksjon skal avlives før de er 24 timer gamle. I praksis finnes to alternative metoder for å avlive daggamle kyllinger; maserasjon og gassbedøving. Den internasjonalt mest brukte metoden for å avlive daggamle kyllinger er maserasjon, dvs. knusing av dyret ved hjelp av hurtigroterende kniver/metallklubber som treffer kyllingen ca. 12-15 ganger i sekundet.

Avliving ved maserasjon er en metode som fører til sterke reaksjoner hos en del forbrukere. Det stilles jevnlig spørsmål om det kan være lov å «kverne kyllingene levende». Formuleringen gir inntrykk av at metoden innebærer en grusom og smertefull prosess, men korrekt utført maserasjon av nyklekket kylling som veier knapt 50 gram sikrer tap av bevissthet og avliving på mindre enn 1 sekund.

Alternativet er avliving med gassbedøving, og primært brukes CO2-gass. CO2-bedøving medfører ubehag for alle arter. Grad av ubehag og tid til tap av bevissthet, avhenger av anleggets utforming, bruk og dyrekategori. Ved avliving av daggammel kylling har vi observert at kyllingene er urolige i 20-30 sekunder. før de mister bevisstheten.

Er kjønnssortering i egget løsningen?

For å unngå å avlive hanekyllingene rett etter klekking, har det i mange år vært forsket på teknologi som gjør det mulig å påvise kyllingens kjønn i egget. Det gjør det mulig å sortere ut egg med hanekyllinger før klekking – såkalt «in ovo»-sortering. Ulike teknologier og tilnærminger har vært prøvd ut. Per nå står to alternativ fram som de mest aktuelle metodene i Europa.

Det tyske selskapet Respeggt Group analyserer hormonkonsentrasjonen i en væskeprøve fra rugeegget. Dette skjer på dag 9 i rugeprosessen.  Nyere forskning på nevrofysiologien til kylling embryoer har vist at det ikke er noen høyere hjerneaktivitet før dag 16 i rugeprosessen. Tyskland har vedtatt forbud mot utsortering av embryo etter dag 6 fra 2024. De forventer at den teknologiske utviklingen vil gjøre det mulig.

Det tyske selskapet Agri Advanced Technologies jobber med optiske prosesser, med gjennomlysing og bildeanalyse. Denne metoden er tatt i bruk under merkenavnet Cheggy, og har en kapasitet på 20 000 egg i timen. Metoden fungerer bare på egg fra brune høner, og sorteringen skjer på dag 13 i rugeprosessen.

Det nederlandske selskapet In Ovo har utviklet en screeningmaskin for kjønnssortering i egget kalt Ella. In Ovo har hentet inn betydelig kapital for å kunne akselerere sin internasjonale vekst og oppskalere produksjonen.

Norge har tatt i bruk «Respeggt»-teknologien

Nortura - ved Steinsland & Co. - har som første aktør i Norden investert i teknologi for kjønnssortering av rugegg. Maskinen ble installert i løpet av sommeren 2023. Forventet dato for de første eggene i butikkene er tidlig 2024. I følge Respeggt Group har maskinen deres en nøyaktighet på 98-99% og kan behandle 3000 egg i timen. Teknologien skal også gjøres tilgjengelig for andre norske rugerier.

Det er ventet at den norske regjeringen vil vedta et nasjonalt forbud mot avliving av hanekyllinger. Dette var et av temaene i stortingsmeldingen om dyrevelferd som regjeringen ba om innspill til.

 

Tyskland har vedtatt forbud

Det tyske Bundeskabinettet har vedtatt å forby den rutinemessige avlivingen av hanekyllinger fra 2022. Det medfører at den tyske eggnæringa enten må fôre opp hanekyllingene, bruke såkalte «dual purpose»-hybrider eller ta i bruk teknologi for kjønnsbestemmelse i egget og sortere ut egg med hanekyllingembryo for å destruere dem. Med dagens teknologi er det altså mulig å bestemme kjønnet i egget mellom dag 9 og dag 14 i rugeprosessen. Fra 2024 kreves det at kjønnsbestemmelse og utsortering skal skje før dag 7. De har dermed lagt inn en klar forventning om at den teknologiske utviklingen gjør det mulig innen 2024.

Den tyske ministeren for ernæring og landbruk, Julia Klöckner, har frontet denne saken og vært opptatt av at Tyskland er toneangivende innenfor denne problemstillingen.

Det har vært politiske diskusjoner om forbud både i Frankrike og Spania, men de har så langt ikke kommet frem til konkrete lovforslag.

Det har vært lignende initiativ til lovendringer i Tyskland tidligere. Seinest i juni 2019 vedtok tysk høyesterett at det likevel skal være tillatt å avlive hanekyllinger i eggproduksjonen fram til en teknologi for å bestemme kjønnet på kyllingen i egget var på plass.

Italia er det siste landet som har kunngjort et forbud mot avliving av hanekyllinger. Den internasjonale dyrevernorganisasjon, Animal Equality, lanserte sommeren 2020 en underskriftskampanje for å forby praksisen med avliving av hanekyllinger. Totalt har 110 000 mennesker signert kampanjen, og i desember 2021 godkjente det italienske representantskapet en lov som forbyr avliving av hanekyllinger. Loven trer i kraft 31. desember 2026.