Fagmagasinet Go'mørning

Etiske og praktiske utfordringer i konsumeggproduksjonen - avliving av hanekyllinger

I slaktekyllingproduksjonen brukes kyllinger av begge kjønn. I eggproduksjonen brukes kun hønekyllingene. Hanene har, som hønene, lite muskulatur, men legger ingen egg. I kommersiell eggproduksjon i dag blir derfor hanekyllinger avlivet like etter at de er klekket.

11 apr, 2022

Det er et etisk dilemma at daggamle hanekyllinger blir avlivet. Noen omtaler det som matsvinn. Dette er en internasjonal problemstilling, og flere europeiske land har diskutert forslag om å forby avliving av daggamle hanekyllinger. Tyskland har vedtatt et forbud fra 1. januar 2022. Les mer om det som skjer i Tyskland lenger ned.

Hvorfor blir hanekyllinger avlivet?

Egg og fjørfekjøtt er viktige proteinkilder på verdensbasis. I løpet av de siste 50 årene er det avlet fram spesialiserte hybrider der noen hybrider brukes til kjøttproduksjon og andre til eggproduksjon. Hensikten med denne spesialiseringen er å kunne produsere mest mulig mat til mennesker fra hvert kilo fôr, med minst mulig fôrforbruk og CO2-utslipp.

Genetisk er det vanskelig å kombinere egenskapene for effektiv kjøttproduksjon med høy eggproduksjon. Hybridene som er avlet til egglegging har lite kjøttfylde fordi energien skal brukes til å produsere egg, ikke til å bygge bryst- eller lårmuskler. Både høner og haner av eggleggingsraser har så lite kjøttfylde at de er lite egnet for bruk til mat. I Tyskland vises det til at hanekyllingene trenger fire ganger så lang tid, og vesentlig mer fôr, for å nå samme vekt som slaktekylling, samtidig som fettandelen blir høyere og kjøttfylden mye dårligere. Derfor blir verpehøner kun unntaksvis brukt til mat. De fleste høner som selges i butikkene og har god kjøttfylde er avlshøner av slaktekyllingrase.

Noen mener at man uansett må kunne bruke hanekyllingene som en matressurs og fôre dem opp til slakting. Det gjøres i nisjeproduksjon enkelte steder i Europa.

Det tyske «Brudertier Initiative» har fått mye oppmerksomhet i Europa. Det er en sammenslutning av 25 øko-bedrifter som er kritiske til avliving både av daggamle hanekyllinger og kyllingembryo, og de krever oppfôring av én hanekylling for hver verpehøne som settes i produksjon. Likevel har de konkludert med at oppfôring av hanekyllinger av verperaser ikke er etisk forsvarlig i et bærekraftsperspektiv, og bare kan aksepteres som en overgangsløsning. I rapporten «Leistungsdaten der Bruderhahnaufzucht – 2020» konkluderer denne sammenslutningen med at løsningen er å legge om til kombinasjonsraser.

Kombinasjonsraser

Kombinasjonsraser eller -hybrider legger langt færre egg, har noe mer kjøttfylde enn verpehøns, men bruker også lengre tid og mer fôr enn slaktekylling på å nå normal slaktevekt. Slike kombinasjonsfugler finnes primært i hobbyfjørfehold, men det er også utviklet kommersielle hybrider, som Lohmann Braun Plus. Forsøk har vist at de trenger ca. 40 prosent mer fôr både i eggproduksjonen og i kjøttproduksjonen, og dermed krever større landbruksarealer og har økt klimautslipp.

Hvordan kan det være lov å «kverne hanekyllingene levende»?

Fram til nå har avliving av hanekyllingene i eggproduksjonen vært vanlig praksis i alle land. EUs forordning om avliving av dyr har spesifikke regler for avlivingsmetoder for ulike dyreslag i ulike aldre. I Norge forvaltes forordningen av Mattilsynet.

Forskrift om avliving av dyr, sier at daggamle kyllinger som ikke skal settes i produksjon skal avlives før de er 24 timer gamle. I praksis finnes to alternative metoder for å avlive daggamle kyllinger; maserasjon og gassbedøving. Den internasjonalt mest brukte metoden for å avlive daggamle kyllinger er maserasjon, dvs. knusing av dyret ved hjelp av hurtigroterende kniver/metallklubber som treffer kyllingen ca. 12-15 ganger i sekundet.

Avliving ved maserasjon er en metode som fører til sterke reaksjoner hos en del forbrukere. Det stilles jevnlig spørsmål om det kan være lov å «kverne kyllingene levende». Formuleringen gir inntrykk av at metoden innebærer en grusom og smertefull prosess, men korrekt utført maserasjon av nyklekket kylling som veier knapt 50 gram sikrer tap av bevissthet og avliving på mindre enn 1 sekund.

Alternativet er avliving med gassbedøving, og primært brukes CO2-gass. CO2-bedøving medfører ubehag for alle arter. Grad av ubehag og tid til tap av bevissthet, avhenger av anleggets utforming, bruk og dyrekategori. Ved avliving av daggammel kylling har vi observert at kyllingene er urolige i 20-30 sekunder. før de mister bevisstheten.

Er kjønnssortering i egget løsningen?

For å unngå å avlive hanekyllingene rett etter klekking, har det i mange år vært forsket på teknologi som gjør det mulig å påvise kyllingens kjønn i egget. Det gjør det mulig å sortere ut egg med hanekyllinger før klekking – såkalt «in ovo»-sortering. Ulike teknologier og tilnærminger har vært prøvd ut. Per nå står to alternativ fram som de mest aktuelle metodene i Europa.

Det tyske selskapet Seleggt GmbH analyserer hormonkonsentrasjonen i en væskeprøve fra rugeegget. Dette skjer på dag 9 i rugeprosessen. Metoden er i bruk på minst ett testrugeri, og det finnes et lite utvalg egg på markedet i Tyskland, Nederland og Frankrike som markedsføres med at metoden har vært brukt. På dag 9 er nervesystemet så langt utviklet at embryoet kan oppleve smerte.

Det tyske selskapet Agri Advanced Technologies jobber med optiske prosesser, med gjennomlysing og bildeanalyse. Denne metoden er tatt i bruk under merkenavnet Cheggy, og har en kapasitet på 20 000 egg i timen. Metoden fungerer bare på egg fra brune høner, og sorteringen skjer på dag 13 i rugeprosessen, når nervesystemet vurderes som fullt utviklet.

Det nederlandske selskapet In Ovo har utviklet en screeningmaskin for kjønnssortering i egget kalt Ella. In Ovo har hentet inn betydelig kapital for å kunne akselerere sin internasjonale vekst og oppskalere produksjonen. De har for tiden to Ella-maskiner i kommersielle rugerier, en i Nederland og en i Tyskland.

Flere andre aktører arbeider med alternative løsninger, men de er ikke kommet så langt at de presenteres her.

Betraktninger rundt de teknologiske løsningene

Selv om det nå finnes teknologiske løsninger for kjønnssortering i egget, må teknologien utvikles videre før den kan tas i bruk for volumproduksjon. Det er flere grunner til dette.

Tidspunkt for kjønnsbestemmelse og utsortering
Tidspunktet for kjønnssorteringen er et viktig moment. Det er ulike etiske vurderinger rundt retten til å ta liv og på hvilket utviklingsstadium vi aksepterer at et påbegynt liv avsluttes. Det er derfor et mål å kunne sortere ut hanekyllingene før dag 7 i rugeprosessen. Etter dag 7 er nervesystemet til kyllingen så utviklet at embryoet reagerer på smerte. Temperaturendringer og håndtering de første dagene kan påvirke embryonalutviklingen og føre til misdannelser og økt dødelighet før klekking.

Tyskland har vedtatt forbud mot utsortering av embryo etter dag 6 fra 2024. De forventer at den teknologiske utviklingen vil gjøre det mulig.

Feilmargin
Med dagens manuelle sortering av hanekyllinger ligger feilmarginen på noen få promille. De teknologiske løsningene for kjønnssortering i egget har så langt operert med litt ulike tall, men det er per nå angitt en feilprosent på mellom 2 og 8 prosent. Det betyr at det må gjøres en manuell etterkontroll av alle klekkede kyllinger for å finne hanekyllingene. Den manuelle sorteringen som krever spesialtrent personell og medfører en viss belastning for kyllingen, må dermed videreføres. Alternativt må hanekyllingene som settes ut i hus for oppal av verpehøns fanges inn og avlives i ettertid. En feilmargin på 5 prosent i kjønnssorteringen kan resultere i 5 prosent redusert produksjon.

Kapasitet
Seleggt har foreløpig begrenset kapasitet – vel 2000 egg kan kjønnssorteres per time. Selv i Norge, hvor flokkstørrelsen er begrenset til 7500 dyr, er det lite effektivt. Klekking av én flokk verpehøns krever at rundt 18 000 egg legges til ruging. Av disse klekkes ca. 90 prosent siden ikke alle er befruktet og noen stopper i utviklingen. Rundt halvparten blir haner, og ikke alle hønekyllingene vokser opp. Med en kapasitet på rundt 2000 egg per time, vil rugeriets kapasitet per klekkedag begrenses til én flokk, selv med en arbeidsdag på 9 timer.

De norske rugeriene leverer over 4 millioner verpehøns per år. Det krever at ca. 9 millioner egg legges til ruging. Med dagens struktur klekkes det i snitt tre dager i uken, dvs. rundt 60 000 egg per klekkedag. Kjønnsbestemmelse og utsortering av egg må nødvendigvis skje like ofte, men på andre dager. Agri Advanced Technologies oppgir at Cheggy har en kapasitet på vel 20 000 egg i timen. Det ville vært tilstrekkelig for norske forhold.

Brune høner og nebbtrimming
Bruk av optiske prosesser, altså metoden Agri Advanced Technologies benytter, baserer seg på påvisning av fargen på fjærene og fungerer kun på egg fra brune høner – noe vi har svært lite av i Norge grunnet velferdshensyn. I artikkelen av Klas Elwinger vi har lenket til nedenfor, står det at «det er velkjent at mange brune genotyper er disponert for hakking og kannibalisme, særlig dersom de holdes i løsdriftssystemer uten nebbtrimming.» Lohmann anbefaler at høner i frittgående systemer nebbtrimmes, og det er vanlig praksis i mange land. (Damme publiserte i 2004 resultater som viste at dødeligheten var dobbelt så høy i flokker med intakt nebb, fullstendig referanse under). Nebbtrimming er forbudt i Norge fordi inngrepet er smertefullt og kan påvirke fuglenes muligheter til sterkt motivert atferd. Brune høner har høyere vekt, og forsøk har vist at de kan ha utfordringer med å utnytte reder og vagler i høyden. De fungerer derfor dårligere i aviarier, som de siste årene har erstattet tradisjonelle bur i Norge. Overgang til brune hybrider anses derfor som lite aktuelt.

Kunne norsk forskning ha løst disse utfordringene?

Den norske fjørfenæringa følger diskusjonene rundt avliving av hanekyllinger og den internasjonale forskningsaktiviteten på avliving av dyr. De teknologiske initiativene som har kommet lengst med kjønnssortering i egget har vært forankret hos store utstyrsleverandører som opererer på det internasjonale markedet. Det er ingen slike utstyrsleverandører i Norge eller Norden. Til nå har heller ingen norske fagmiljø kommet opp med unike idéer for å etablere forskningsprosjekter som skiller seg fra det internasjonale arbeidet på dette området. Derfor baserer næringen seg foreløpig på internasjonale resultater.

Tyskland har vedtatt forbud

Det tyske Bundeskabinettet har vedtatt å forby den rutinemessige avlivingen av hanekyllinger fra 2022. Det medfører at den tyske eggnæringa enten må fôre opp hanekyllingene, bruke såkalte «dual purpose»-hybrider eller ta i bruk teknologi for kjønnsbestemmelse i egget og sortere ut egg med hanekyllingembryo for å destruere dem. Med dagens teknologi er det altså mulig å bestemme kjønnet i egget mellom dag 9 og dag 14 i rugeprosessen. Fra 2024 kreves det at kjønnsbestemmelse og utsortering skal skje før dag 7. De har dermed lagt inn en klar forventning om at den teknologiske utviklingen gjør det mulig innen 2024.

Den tyske ministeren for ernæring og landbruk, Julia Klöckner, har frontet denne saken og vært opptatt av at Tyskland er toneangivende innenfor denne problemstillingen.

Det har vært politiske diskusjoner om forbud både i Frankrike og Spania, men de har så langt ikke kommet frem til konkrete lovforslag.

Det har vært lignende initiativ til lovendringer i Tyskland tidligere. Seinest i juni 2019 vedtok tysk høyesterett at det likevel skal være tillatt å avlive hanekyllinger i eggproduksjonen fram til en teknologi for å bestemme kjønnet på kyllingen i egget var på plass.

Italia er det siste landet som har kunngjort et forbud mot avliving av hanekyllinger. Den internasjonale dyrevernorganisasjon, Animal Equality, lanserte sommeren 2020 en underskriftskampanje for å forby praksisen med avliving av hanekyllinger. Totalt har 110 000 mennesker signert kampanjen, og i desember 2021 godkjente det italienske representantskapet en lov som forbyr avliving av hanekyllinger. Loven trer i kraft 31. desember 2026.

Foreløpig umoden teknologi

Avliving av hanekyllinger er en etisk utfordring. Forholdene som er beskrevet over gjør at næringa i Norge foreløpig betrakter teknologien for kjønnsbestemmelse i egget som for umoden, men følger aktivt med på diskusjonen og teknologiutviklingen og har kontakt med det internasjonale miljøet for å være oppdatert.
Investering i funksjonelt utstyr vil medføre betydelige kostnader for rugeriene, og det er behov for å komme fram til løsninger for hvordan dette skal finansieres.