Hønsemidden suger blod på høna, fortrinnsvis om natten. Mye midd i huset kan uroe og stresse hønene og føre til nedsatt dyrevelferd. I tillegg kan rød hønsemidd påvirke produksjonsøkonomien negativt, for eksempel på grunn av økt arbeidstid, kostnader til bekjempelsesmidler, litt økt fôrforbruk og vasking/nedklassing av egg.
Midden gjemmer seg i sprekker og hulrom i hus og innredning i lysperioden. Det vil variere fra hus til hus hvor stor middbestanden blir og dermed også hvor stort behov det blir for behandling i løpet av et innsett.
Behandling i løpet av et innsett vil som regel ikke utrydde midden da den legger egg gjemt i sprekker og hulrom som beskytter mot behandlingsmidlene.
Behandling mot hønsemidd i Norge
I Norge er det bare ett legemiddel som er godkjent til behandling mot rød hønsemidd i hønsehus med verpehøns:
Exzolt ®MSD Animal Health er et middel mot rød hønsemidd som gis i drikkevannet. Virkestoffet er fluralaner. Middelet er svært effektivt i å redusere middbestanden. Det gis to ganger med en ukes mellomrom og krever resept og veiledning i bruk fra veterinær. Det er ikke tilbakeholdelsestid for eggene etter behandling.
Tidligere fikk man også
- Et organofosfat (Baymite) på generelt registreringsfritak (resept fra veterinær). Etter at det nå finnes et registrert legemiddel med markedsføringstillatelse, må det i hvert enkelt tilfelle søkes om bruk av Baymite. I tilfeller der dette skal brukes til sprøyting av innredning og utstyr i forbindelse med behandling eller sanering, er det fremdeles mulig å få tak i etter spesiell søknad fra veterinær til Legemiddelverket.
- Silisiumoksid (Middfri®) i pulverform som ble sprøytet ut over hus/innredning. Når det brukes mot rød hønsemidd, kommer det inn under EUs biosidregelverk, og det er per dags dato ikke søkt godkjenning til slikt bruk i Norge. Det har vært et silisiumoksidprodukt med norsk godkjenning for bruk på hobbyfjørfe, men vi har ikke informasjon om dette produktet.
Sanering av hønsemidd
Sanering for hønsemidd må gjøres mens hønsehuset er tomt. For å bli helt kvitt hønsemidd har forsøk i Norge vist at den beste metoden er å varme opp hønsehuset til 55 grader for å drepe alle egg som ligger gjemt i innredningen. Deretter sprøytes huset med et middel som dreper midd som har «stukket av» under oppvarmingen, gjennom ventiler, ledningsgjennomføringer mm. Det er viktig at denne sprøytingen gjøres nøyaktig og at det legges nok sprøytemiddel på risikosteder (som for eksempel lister/dørkarmer/sprekker/ledningsgjennomføringer/ventiler mm) og at sprøytingen helst foregår i sammenheng med oppvarmingen.
Skadedyrfirmaer i Norge utfører sprøytingen. Slike skadedyrfirmaer er godkjent av Folkehelseinstituttet, og personellet har gjennomgått obligatorisk opplæring. Oversikt over godkjente skadedyrfirmaer finnes på hjemmesidene til Folkehelseinstituttet. Oversikt over godkjente sprøytemidler finner du ved å bruke søkeord «biocid» på lovdata.no.
Dersom du som eggprodusent har problemer med skadedyr eller parasitter og vurderer å bruke sprøytemiddel eller tilsetninger til drikkevann, fôr eller til husdyrmiljøet, kontakt besetningsveterinær og eggpakkeri først for å kunne forsikre deg om at produktet er lovlig og at det produseres og selges av seriøse bedrifter.
Les også: Råd om sanering med varmebehandling og sprøyting (pdf)
Overvåkningsprogram
Animalia driver et overvåkningsprogram for rød hønsemidd på høner i Norge. I løpet av 2014 og 2016 mottok Animalia middprøver fra ca 50 prosent av hønsehusene.
I tillegg til overvåkning av middforekomsten i hønsehus (verpehøns og oppalshus) jobbes det også på eggpakkeriene for å hindre muligheten for at midd som følger med eggtransport til eggpakkeriet skal kunne bli med ut til nye hønsehus med eggbrett. Alle de største eggpakkeriene bruker vaskbare plastbrett i stedet for dagens pappbrett.
Forskningsprosjekt - genetiske analyser av midd
Animalia er oppdragsgiver for et prosjekt ved Veterinærinstituttet der midd som påvises i hønsehus blir genetisk analysert og delt inn i «familiegrupper» med sikte på å kartlegge spredningsmønster og spredningsmåter. Det er her blant annet vist at det er lite sannsynlig at villfugl er smittereservoir for rød hønsemidd i Norge.