Hva leter du etter?

Utvidet sjukdomsregistrering hos sau – tiltak ved funn

Utvidet sjukdomsregistrering (USR) på slakteri er en ordning der dyreeier får tilbakemelding om bestemte sjukdomsfunn på slaktedyr. Her er en oversikt over hva USR-diagnosene betyr og hvilke tiltak som bør gjøres i sauebesetninger med USR-funn.


Publisert: 07 sep, 2017 Oppdatert: 07 sep, 2017 Av: Tore Tollersrud og Vibeke Tømmerberg

USR er observasjoner av bestemte sjukdomsfunn på slaktedyr, se tabellen under. Ordningen gjør det mulig å registrere viktige sjukdomsfunn som ikke medfører kassasjoner og kan være vanskelig å oppdage ved undersøkelse og prøvetaking av levende dyr.

Bruk av USR i forebyggende helsearbeid på sau

USR er et nyttig verktøy for å avdekke sjukdomsproblemer, slik at det kan gjøres tiltak som kan bedre helsesituasjonen og produksjonsresultatene i sauebesetninger med problemer. I tillegg gir USR informasjon om forekomsten av ulike sjukdommer hos sau og geit på nasjonalt nivå.

Tiltak i besetninger med USR-funn

Tabellen under gir en oversikt over aktuelle tiltak i sauebesetninger som får tilbakemeldinger fra slakteriet om USR-funn. USR på småfe er en ny ordning. Det betyr at mange saueprodusenter vil få tilbakemeldinger om sjukdomsfunn på slaktedyr, uten at det trenger å bety at sjukdomssituasjonen i den enkelte besetningen har endret seg i forhold til tidligere år. Det vil være nyttig å diskutere USR-funn med sin lokale veterinær for å vurdere betydningen av funnene og om det er nødvendig å gjøre tiltak.

Klikk på rullefeltet under tabellen for å se innholdet i begge kolonnene. 

USR-diagnose og årsak

Tiltak ved USR-funn

Lungebetennelser hos lam på beite

USR-funn med lungebetennelser skyldes vanligvis arrdannelser etter tidligere lungebetennelser, f.eks. hos lam som har vært sjuke i beiteperioden. Ved funn av lungebetennelser på mange dyr bør forholdene utredes, slik at det kan gjøres tiltak. 

Lam som har fått lite råmelk er mest utsatt for sjukdom. Lungebetennelser i beiteperioden er ofte knyttet til forekomst av flått, siden flåtten kan overføre et smittestoff (Anaplasma phagocytophilum - sjodogg) som svekker dyrets immunforsvar. Dette gjør lammene utsatt for følgeinfeksjoner som lungebetennelser, blodforgiftninger og leddbetennelser. Voksne dyr er som regel immune mot sjodogg. 

 

En god start med nok råmelk o.l. er viktig for å forebygge sjukdom, også ved lungebetennelser som følge av sjodogg.

Tiltak mot flått i beiteområder der dette er aktuelt. 

Tilsyn for å oppdage og behandle sjuke dyr.

Evt. obduksjon av døde lam for å få informasjon om dødsårsak og smittestoff. I områder der det er usikkert om sjodogg forekommer kan det være aktuelt å ta blodprøver for å undersøke for dette smittestoffet.

Lungebetennelser i innefôringsperioden

Luftveisinfeksjoner inne er mest vanlig hos påsettlam, og hoste er ofte det tydeligste symptomet. Smittestoffene som gir lungebetennelser finnes ofte i luftveiene hos friske dyr. Unge dyr er mest utsatt for sjukdom fordi de ikke har fullgod immunitet, og kan ofte bli smittet av eldre dyr. Årsaken til besetningsproblemer med hoste inne skyldes ofte en kombinasjon av dårlig inneklima og uheldige oppstallingsforhold, og ulike bakterier og virus. Dyretettheten har stor betydning for smittepresset, dyras motstandskraft og luftkvaliteten inne.

God fôring, godt stell osv. er viktig for at dyras immunforsvar skal fungere godt.

God ventilasjon i fjøset.

Reduksjon av dyretettheten hvis dyra står trangt.

Tiltak for å redusere kontakten mellom unge og eldre dyr, f.eks. med tette bingeskiller mellom påsettlam og eldre dyr, eller oppstalling av påsettlam i egen avdeling hvis det er mulig.

Sjuke dyr bør isoleres for å redusere smittefaren til andre dyr.

Det finnes en kombinasjonsvaksine mot pasteurellose og klostridesjukdommer. Når søyene er vaksinert med denne vaksinen vil lammene få immunstoffer i råmjølka som til en viss grad beskytter mot lungebetennelse de første leveukene. I områder med sjodogg bør denne vaksinen vurderes, og også revaksinering av lam. Vaksinen har en mer begrenset effekt mot kronisk lungebetennelse hos eldre dyr i innefôringsperioden.

Hjertesekk- og/eller brysthinnebetennelse

Årsaken til slike funn på slaktet er som regel at dyret har hatt en lungebetennelse.

Samme som for lungebetennelse.

Lungeorm

Sau kan ha tre forskjellige arter lungeorm, og blir smittet med lungeormlarver via beitegraset. USR-registreringene vil gi mer kunnskap om utbredelsen av lungeorm hos sau i Norge. Parasittene forårsaker knuter og flekker med betennelsesforandringer i lungene. Det er dette som blir registrert som USR-funn, og diagnosen omfatter per i dag også relativt små lungeforandringer. Hvor grensen for tilbakemelding til produsent skal gå, må man i en innkjøringsfase få litt erfaring med.

 

Parasittmidlene mot rundorm i mage og tarm har også effekt mot lungeorm. Det er derfor viktig å unngå unødvendig behandling mot lungeorm, siden det vil føre til økt risiko for resistensutvikling hos mage- og tarmparasittene. Det er bare unntaksvis at sauebesetninger har så mye lungeorm at det gir symptomer (hoste). I de aller fleste tilfeller vil det derfor ikke være behov for å behandle særskilt mot lungeorm selv om man får tilbakemelding om lungeormfunn fra slakteriet. Det er kun grunn til å vurdere om behandling er nødvendig i besetninger der dyra har symptomer (hoste), og behandling bør da skje etter innsett. Det er lurt å diskutere slike tilfeller med sin lokale veterinær, siden det også er andre årsaker til hoste hos sau enn lungeorm. I tillegg bør rutinene for beitebruken (dyretetthet på beite, beiteskifter o.l.) gjennomgås, for å redusere smittepresset.

Mer informasjon om lungeorm - for bønder.

Mer informasjon om lungeorm - for veterinærer.

Store leverikter

Sauene blir smittet med iktelarver via beitegraset. Store leverikter kan gi alvorlig sjukdom hos sau, pga. skader og blødninger som parasittene forårsaker i leveren. De fleste sjukdomstilfellene i Norge opptrer fra jul og utover vinteren, og avmagring, bleike slimhinner og hevelse (væskefylning) under haka er typiske symptomer. Ved høyt smittepress kan det oppstå akutt sjukdom med opphørt matlyst, buksmerter og pustevansker, og dyra vil ofte stryke med etter noen dager. Sjukdomsforløpet kan også være så hurtig at man finner dyret dødt uten å ha sett sjukdomstegn. Dette gjelder både sau og lam. Sau utvikler ikke aldersimmunitet mot leverikter, og derfor kan også eldre dyr bli sjuke. Den store leverikta er avhengig av varme og fuktighet for å utvikle seg fra egg til iktelarver på beitet, og på grunn av klimaforholdene forårsaker denne parasitten mest sjukdom i Sør-Norge. Problemet er knyttet til fuktige beiter.

Ved tilbakemelding om funn av store leverikter er det viktig å diskutere beitetiltak, behov for behandling og behandlingsregime med veterinær. Du kan lese mer om tiltak mot leverikter her.  

Små leverikter (kraftig forekomst)

Tilfeller med kraftig infeksjon av små leverikter blir registrert som USR-funn. Små leverikter er vanlig over hele landet, men gir ikke sjukdom hos sau.

Små leverikter vil ikke forårsake andre problemer enn kassasjon av lever på slakteriet. Det er derfor ikke nødvendig å behandle dyra eller gjøre andre tiltak ved tilbakemelding om USR-funn.

Byller

Mange ulike bakterier kan forårsake byller hos sau. Byllesjuke er en smittsom sjukdom forårsaket av bakterien Corynebacterium pseudotuberculosis, som gir byller i lymfeknuter. Det er spesielt viktig å holde forekomsten av byller forårsaket av denne bakterien lav, slik at sauen ikke blir en smittekilde til geitebesetninger som er sanert for byllesjuke i prosjektet Friskere geiter. Det er også viktig å følge med på forekomst av byller og undersøke årsak dersom byller blir funnet for å hindre smittespredning i egen besetning og til andre sauebesetninger. Dersom smitten får spre seg til mange dyr kan det på sikt forårsake betydelige tap pga. redusert produksjon, kassasjon av kjøtt o.l.

Ved funn av byller på mange slaktedyr er det lurt å få tatt ut prøver fra dyr med byller for å finne ut hvilken bakterietype som er årsaken.

I besetninger med mye byller bør det gjøres tiltak for å redusere smittespredning. Smitte spres lett ved klipping. Dyr med synlige byller bør derfor klippes til slutt og klippeutstyret vaskes og desinfiseres grundig etterpå. I flokker der byllesjuke er påvist bør dyr med synlige byller slaktes ut over tid. Det bør også tas spesielle forhåndsregler for å redusere smittespredning ved vaksinering, livdyrsalg o.l. Vær spesielt oppmerksom på værer, siden de lett vil spre smitten ved stanging o.l. Værer med synlige byller bør slaktes, og ikke slippes på beite sammen med værer fra andre besetninger. Les mer om byllesjuke.

 

Vaksinasjonsbyller

USR-diagnosen omfatter funn av byller i nakke/bogområdet, som er det vanlige stedet for vaksinasjon og injeksjon av andre legemidler. Ved funn av slike byller på mange dyr er årsaken vanligvis en lokal reaksjon etter vaksinering. Dette kan skyldes bruk av skitne kanyler eller at vaksinen settes på feil sted slik at det oppstår reaksjoner.

USR-registreringene er en hjelp til å avdekke uheldige rutiner ved vaksinering og behandling av dyr, og i flokker med mye USR-funn over tid bør rutinene gjennomgås. Vaksinen skal settes under huden (ikke i muskulaturen).

Sauene bør være tørre, reine og klipte ved vaksinering.

 

Leddbetennelse

Leddbetennelser er mest vanlig hos lam de første ukene etter fødsel, men kan også oppstå i beitesesongen. USR-registreringene kan være en hjelp til å avdekke leddbetennelser som har oppstått i beitesesongen, der man ikke ser hovne ledd og halthet når lammene kommer ned fra beitet.

 

Ved USR-funn på mange dyr bør forholdene utredes. Leddbetennelser hos mange lam i beiteperioden kan opptre som følge av problemer med flått og sjodogg. Rødsjukebakterien er en av flere bakterier som kan forårsake utbrudd av leddbetennelse i beiteperioden, og sjukdom oppstår oftest hos noe eldre lam, fra 6-8 ukers alder. Prøvetaking er nødvendig for å finne ut hvilket smittestoff som forårsaker sjukdom. Dersom rødsjukebakterien er årsaken, er vaksinering et aktuelt tiltak. Les mer om vaksinering mot rødsjuke.

 

Kart som viser forekomst av den store leverikta hos totalt 4170 slakt i 2016. 90% av funnene er i Rogaland og Hordaland. Gul og rød farge angir områder med høyest forekomst.

Kart som viser forekomst av den store leverikta hos totalt 4170 slakt i 2016. 90% av funnene er i Rogaland og Hordaland. Gul og rød farge angir områder med høyest forekomst.

 

Denne saken er også publisert i Sau og geit nr. 4/2017.