Nedenfor finner du ofte stilte spørsmål om DVP-besøket fra veterinærer. Trykk på en kategori eller bla deg nedover for å se spørsmålene, og trykk på et spørsmål for å lese svaret.
Om forberedelse til DVP-besøket
Om DVP-besøket
Om avvik og frister
Vurdering av oppstalling
Vurdering av omsorgsbinger
Vurdering av vanntilgang
Vurdering av utedrift
Vurdering av gamle fjøs
Vurdering av mosjonskrav
Om forberedelse til DVP-besøket
Hvordan tolker jeg de ulike delindikatorene i dyrevelferdsindikatoren til TINE (DVI)?Informasjon om DVI finner du her: https://medlem.tine.no/dyr-og-helse/dyrevelferdsindikatoren/dyrevelferdsindikatoren-kort-oppsummering
Kan DVP-besøket foretas uten at det er mulig å se dyr i fjøset eller i nærheten av fjøset?Alle dyr i besetningen skal kunne ses på DVP-besøket. I beiteperioden, i besetninger der mange av dyra er sluppet på beite langt unna og ikke er mulige å se, gjøres det unntak. Besøket kan altså foretas i slike perioder også når kun/minimum 50 % av dyra i besetningen befinner seg i fjøset eller i nærheten av fjøset. Planlegg derfor besøk i god tid og før dyra slippes på beite langt unna.
Dersom kun ei enkelt dyregruppe, for eksempel kviger, er sendt på beite langt unna, skal det noteres i kommentarfeltet at denne gruppa ikke er vurdert. Det vil fortsatt være mulig å sette avvik på enkeltdyr i disse gruppene, som av en eller annen grunn står inne.
Om DVP-besøket
Hvilke muligheter for skjønnsmessig vurdering har jeg som veterinær?Det ønskes selvsagt mest mulig lik vurdering av spørsmålene, og veilederens krav og anbefalinger skal ligge til grunn. Men det er helt essensielt at veterinær bruker sin kompetanse og erfaring til å utvise et visst skjønn når vurderingen foretas og når frister settes. Dialog med bonden er viktig for å finne gode og praktisk gjennomførbare løsninger.
Veiledende frister for å utbedre/lukke avvik (score 3) er satt til 1 eller 30 dager. I utgangspunktet bør 30 dager være den foretrukne fristen. Frist på 1 dag settes kun der avviket er av så alvorlig art at det er nødvendig med umiddelbare tiltak eller der påkrevde tiltak enkelt kan utføres i løpet av én dag. Det er mulig for veterinær å sette andre frister, avhengig av avvikets art.
Ved avvik der mer omfattende tiltak er påkrevet (f.eks. bygningsmessige endringer) bør frister settes i dialog med produsent slik at det blir gjennomførbart i praksis.I noen tilfeller kan et avvik ha flere foreslåtte tiltak med ulike frister, f.eks. kan det å komme opp med en plan for å lukke avviket, altså det å sette i gang en prosess, være et tiltak med kortere frist enn det å gjennomføre selve tiltaket.
Hvis man er veldig i tvil om det er avvik, så er en grei grunnregel å ikke sette avvik, men score 2 med kommentar om at det bør forbedres og/eller vil bli tatt opp igjen på neste besøk. Ved mange tvilstilfeller i en besetning, er det nok et signal om at det finnes en score 3 i besetningen.
Forholdene den dagen DVP-besøket foregikk var bedre enn det jeg tidligere har sett i besetningen. Hvordan håndterer jeg det?DVP-besøket dokumenterer et øyeblikksbilde, den dagen veterinær er der og veterinær går ikke «god for» forholdene i besetningen alle andre dager i året. Praktiserende veterinær vil ha kjennskap til besetningen og hvordan forholdene er i "det daglige". Det er naturlig og på sin plass å diskutere med bonden de daglige rutinene, trolig vil man også uansett se spor etter disse på besøksdagen, selv om bonden har stått på litt ekstra akkurat da. Det kan være aktuelt å sette score 1 med kommentar eller score 2 bør forbedres, med kommentar. Husk også å skryte av den ekstra innsatsen på DVP-besøket, og oppfordre til å holde det like reint og fint gjennom året. Likeledes vil besetninger på beite kunne ha gode og akseptable forhold, men dersom dyra hadde stått inne på besøksdagen ville det for eksempel vært altfor trangt. Det har vært et ønske å se dyra i ulike faser og sesonger, men forholdene innendørs skal fortsatt tas i betraktning og ses i sammenheng med dyra selv om besøket gjennomføres når dyra er ute. Så det samme som over gjelder i dette tilfellet.
Kalvene sto på tett underlag den dagen jeg foretok DVP-besøket og sendte rapporten. Men nå er de tilbake på spalt igjen. Hva gjør jeg?Forholdene den dagen DVP-besøket ble foretatt ble dokumentert i besøksrapporten og DVP forventer ikke at veterinær har «DVP-rollen» ved hvert besøk. DVP oppfordrer likevel veterinær til å ha dialog med bonden om forholdene i besetningen også resten av året og da er det naturlig å stille spørsmål ved endrede forhold for dyra også ved andre besøk. Varslingsplikt gjelder ved forhold som anses som såpass alvorlige at det er påkrevet å varsle Mattilsynet.
Bonden sier at både KSL og MT har sagt at forholdene er greie, men på DVP-besøket er det forhold som ikke er i henhold til minimumskrav i veileder for DVP-besøket og forskrift. Hva gjør jeg?I DVP-besøket skal veterinær i utgangspunktet foreta en vurdering av forholdene ved dyra og fjøset uavhengig Mattilsynet og KSL. Dersom Mattilsynet har gitt bonden unntak fra regelverket, skal dette kunne dokumenteres.
Jeg har en bonde i mitt område som jeg ikke ønsker å foreta besøk hos. Hvordan håndteres dette?Andre alternativer kan være aktuelle. Kan noen andre i praksisgruppa eller vaktsamarbeidet foreta besøket? Noen veterinærer tar også på seg besøk utenom eget praksisområde/uten å ha rutinemessig praksis. Oppfordre bonden til å ta kontakt med brukerstøtte, så ser vi på løsninger. Uansett er det til sjuende og slutt bonden selv som er ansvarlig for å skaffe veterinær til besøket.
Om avvik og frister
Det er behov for store og omfattende utbedringer og ombygginger for å tilfredsstille veilederen for DVP-besøket. Hvordan håndterer jeg som veterinær det?Dyre, omfattende og ressurskrevende tiltak bør i hovedsak kategoriseres under «bør forbedres». Det settes i utgangspunktet lang frist på eventuelle avvik på forhold som krever omfattende og kostnadskrevende tiltak. Å komme opp med en plan for utbedring eller det å sette i gang en prosess kan være et tiltak med kortere frist. Det å sette tiltak og frister krever et visst skjønn, samt dialog med produsenten.
Hva kreves av dokumentasjon for å lukke et avvik?Dette må bli litt opp til veterinær og kan også være avhengig av type avvik. Aktuell dokumentasjon kan fremskaffes ved nytt besøk (helst i forbindelse med annet ærend i besetningen), dokumentasjon via rådgiver eller annen veterinær, telefonsamtale med bonden, bilde eller liknende. Det er bonden som har ansvar for at informasjonen som formidles til veterinæren stemmer.
Varemottaker kan også koples inn for å assistere bonden med å lukke avviket.
Hvordan håndteres uenighet mellom veterinær og produsent på et satt avvik?Det vil oppstå situasjoner der veterinær og produsents vurdering av forholdene ikke er samstemte.
Dersom det oppstår uenighet mellom produsent og veterinær, har produsenten mulighet til å sende inn en formell klage. Denne skal sendes skriftlig til brukerstøtte.
Jeg har en bonde i mitt område som jeg ikke ønsker å sette avvik hos, for jeg vet at han ikke vil følge opp.Når veterinær foretar DVP-besøk, må denne være beredt til å sette score 3 der forholdene ikke tilfredsstiller DVP-veileders krav til score 1 og 2. Veterinær er ferdig med sitt oppdrag når besøket er gjort og rapporten er sendt inn og det er ikke veterinæren som er ansvarlig for at tiltak for å lukke avvik gjennomføres. Når bonden kan dokumentere at tiltak for å lukke avvik er gjennomført, skal veterinæren lukke avviket i VPstorfe.
Rådgiverapparatet hos varemottaker kan se avvik og frister hos sine leverandører og vil kunne bistå bonden med ulike tiltak for å lukke avvik. Bistand fra rådgiver kan dessuten foreslås som et aktuelt tiltak av veterinær. Bonden selv er da ansvarlig for å kontakte rådgiver.
Får bonden vite om avvik når jeg sender inn besøksrapporten?Nei. Du bør informere bonden om avvik og foreslåtte tiltak i det du forlater gården. Det er også mulig å printe besøksrapporten og gi til bonden? Bonden ser sine avvik i vpstorfe, men må altså logge inn for å se der. Bonden får dessuten varsel om at det er åpne avvik 30 dg, 14 dg og 7 dg før fristen går ut og en dag etter. Deretter overtar KSL varsling.
Kan jeg slippe å få varsler om avvik hos mine produsenter?Ja. Veterinær får to varsler:
1) Når produsent har sendt avtaleforespørsel
2) Minirapport om «mine produsenter» som bl.a. viser antall åpne avvik. Denne rapporten sendes annenhver mandag.
Man kan reservere seg mot SMS og/eller epost under innstillinger (trykk på navnet øverst i høyre hjørne).
Varsel om avtaleforespørsler er kodet som «obligatoriske», så disse sendes uansett. Men rapporten kan man altså velge å ikke motta ved å fjerne avhuking for SMS/epost under innstillinger.
Jeg har en bonde i mitt praksisområde som fra før av ikke har godkjent KSL. Vil ikke godkjent DVP gi ytterligere trekk?Nei.
Brudd på krav om utendørs mosjon, hvilke frister skal jeg sette?Det er viktig å ha god dialog med bonden om hvordan og når han/hun kan løse dette. Det optimale er om fristen kan settes i samråd med bonden. Kanskje også alliere med rådgiver hos varemottaker slik at de evt kan bistå med å assistere bonden å finne gode løsninger.
Hvordan er mulighetene for utendørs mosjon inneværende sommer? Må det til en stor jobb med inngjerding, drenering osv, kan det være aktuelt å sette frist neste sommer. Det å komme opp med en plan er et aktuelt tiltak som kan settes kortere frist på.
Dersom det er arealer klare for utslipp, så bør dere sammen kunne komme frem til at de kan slippes inneværende sesong, men selvsagt vurdere parasittbehandling, vanntilgang, skygge, inngjerding, evt hardgjøring/drenering etc.
Vurdering av oppstalling
Kan kalv ligge på spalter av tre eller annen type materiale så lenge boksen står over tett golv?Forskrift for hold av storfe sier: «Kalv (0-6mnd) skal ha tørr og trekkfri oppholdsplass, og myk liggeplass med tett og varmeisolerende gulv»
Selve underlaget som kalven ligger på skal altså være mjukt, tett og trekkfritt, slik at kun spalter er ikke ihht til verken forskrift eller veileder for DVP-besøket. Matter og/eller halm med en viss tjukkelse/mengde kan legges oppå spalten og være tilstrekkelig som underlag, gjerne med fiberduk e.l. under. Matter bør være drenerende, men vær oppmerksom på at hull i matter kan tettes slik at væske ikke slippes gjennom. Det er viktig at drenering sikres. Halm må skiftes ofte nok, slik at det ikke blir for møkkete og vått.
Er det avvik i DVP å oppstalle okser på bås med betong på liggeplassen og drenerende golv i bakre del av båsen?I henhold til Forskrift for hold av storfe er dette tillatt. Veterinær oppfordres til å diskutere med bonden hvordan velferden til oksene kan forbedres og veileder til DVP-besøket anbefaler mjukt liggeunderlag til alle dyregrupper, da det er liten tvil om at dette er foretrukket av dyra. Vær oppmerksom på at bås uten helning og drenering fort kan bli våt og sølete, iom at okser urinerer inne i båsen.
Er det avvik i DVP å oppstalle kviger på båsfjøs med betong og drenering i bakre del?For alle nybygg etter 22.04.2004 krever forskriften at hunndyr skal ha liggebåser, eller liggeareal med tett gulv der alle dyra kan ligge samtidig. I eldre bygg kan kviger som har mer enn 2 måneder igjen til kalving, oppstalles på drenerende gulv i binger på samme vis som okser. De kan ikke oppstalles på bås som helt eller delvis har drenerende gulv.
DVP tolker forskriften som at kviger kan oppstalles på båsfjøs med betong som liggeunderlag og binger med betongspalt som liggeunderlag frem til de har 2 mnd igjen til kalving i fjøs bygd før 2004. Veterinær oppfordres til å diskutere med bonden hvordan velferden til okser og kviger kan forbedres og veileder til DVP-besøket anbefaler mjukt liggeunderlag til alle dyregrupper, da det er liten tvil om at dette er foretrukket av dyra.
Er det avvik i DVP å oppstalle kyr på gummispalt uten eget, tett liggeareale?Spalter til kyr med gummi oppå gir ikke tett liggeunderlag og er heller ikke mjukt nok. Vær oppmerksom på at gummimatter uten hell og drenering kan bli våte og grisete og at dette kan være en utfordring med «provisoriske» løsninger der det legges ut gummimatter for å tilfredsstille kravet om tett og mjukt liggeunderlag. Økt behov for reingjøring kan være resultatet, som gjør det ekstra viktig å ha tamme og håndterbare dyr.
Kan ammeku stå under kutrener? Og dersom ikke, kan ammeku stå med kutrener som ikke er påskrudd strøm?Ammekyr skal ikke stå under kutrener. Dette gjelder også kutrenere som ikke virker.
Vurdering av omsorgsbinger
Hva er kravet til antall omsorgsbinger?Antallet omsorgsbinger skal tilpasses behovet i enhver besetning. Generelt skal produsenten ha en plan for hva han/hun gjør når dyr blir sjuke/skadde og trenger spesiell oppfølging. Det skal være tilgang til egnede fasiliteter for sjuke og skadde dyr i alle dyregrupper i alle driftsformer og fjøs.
Signaler fra Mattilsynet tyder på at det i praksis godkjennes at kalvebinger og sjukebinger brukes om hverandre og minimumskravet er én binge per påbegynte 25 kyr. Det er likevel viktig å diskutere med bonden hva som påvirker behovet, f.eks. om det er konsentrert eller spredt kalving. Det er også viktig å være klar over at har man kun én binge tilgjengelig, så vil det ikke være mulig både å tilfredsstille behovet til ei kalvende ku og et sjukt eller skadet dyr. Dette bør inngå i den dialogen som veterinær har med bonden om dette temaet. Det er viktig med grundig renhold i disse bingene og spesielt dersom de brukes til både sjuke/skadde og kalvende kyr. Det anbefales å ha egne binger som kun brukes til kalving.
Det konkrete kravet om en omsorgsbinge per 25 kyr gjelder altså kun for kyrne slik det er formulert i forskriften. Hvorvidt man også har gode nok rutiner og fasiliteter for andre dyregrupper i fjøset blir en mer skjønnsmessig vurdering, disse skal også settes i sjukebinge ved behov. Samtidig bør disse bingene være plassert slik at dyra kan drives til de uten fare for liv og helse. En annen utfordring er at dyr som isoleres lenge fra flokken sin kan være utfordrende å få til å fungere i gruppa, etter å ha vært ute lenge (eks oksebinger). Dette må tas med i betraktningen når plan for håndtering av sjuke og skadde dyr diskuteres med produsenten.
Rene oppfôringsfjøs skal ifølge Mattilsynet ha minst én sykebinge. Det skal være god nok kapasitet til å ivareta alle dyr med behov, men det er ikke et konkret krav per antall dyr. I vurderingen på besøket kan man f.eks. legge merke til om det er sjuke dyr i fellesarealene, og høre med produsenten om hvilke vurdering han/hun har gjort i forhold til antall sykebinger og plan for håndtering av sjuke og skadde dyr.
Hva er kravet til liggeunderlag i liggearealet i omsorgsbingen?Liggearealet i disse bingene skal minst tilfredsstille krav til liggeunderlag for hhv. ku og kalv og helst være mjukere, dvs svært godt strødd. I kalvingsbinger der kua har liggebås og resten av arealet er heldekkende betong eller betongspaltegolv, skal kalven ha mulighet til å ligge på et underlag som, som et minimum tilfredsstiller forskriftskravene for kalv.
Vurdering av vanntilgang
Vi får mange spørsmål om vanntildeling. Vi har vært i kontakt med Mattilsynet for å høre deres vurderinger av noen av spørsmålene. De vil komme tilbake til oss etter å ha hatt vanntilførsel og vannbehov som tema på internt møte før jul. Vi avventer derfor Mattilsynets svar på noen av spørsmålene under. Svarene under må derfor betraktes som foreløpige.
Hvor går grensa for hva som anses som tilstrekkelig vanntilgang hos ulike dyregrupper og i ulike produksjoner? Når skal det settes avvik?Se oppdatert tekst i DVP veilederen.
Hvordan vurdere løsning for manuell tildeling av vann?Vann som tilbys skal være synlig reint og tilbys fra reine anretninger. Det er ifølge Mattilsynet et mål at alle dyr alltid har tilgang på tilstrekkelig med friskt vann, men dette er ikke spesifisert godt nok i forskrift. MT er ikke positiv til løsninger med manuell vanntilførsel.
Foreløpig håndteres dette på følgende måte i DVP (og av MT): Dersom gode rutiner for å gi vann, og god hygienisk kvalitet, ingen tegn på dehydrering/tørsthet e.l. settes ikke avvik, men score 2. Det bør oppfordres til å finne andre løsninger for vanntildeling. Sannsynligvis vil det i neste versjon av forskriften komme et tydeligere krav om kontinuerlig vanntilgang og dette bør produsenten forberedes på.
Det presiseres at det kan være faktorer ved rutiner, fasiliteter og vannets hygiene som gjør at det likevel er grunn til å sette score 3. Manuell tildeling av vann i samme renne som grovfôr og kraftfôr vil i mange tilfeller føre til forurensning av vann og gi redusert smakelighet, slik at det likevel er grunn til å sette score 3. Dessuten må det også vurderes om alle dyra har mulighet til å drikke seg utørste før det blir tomt for vann med aktuell metode og også hvor mange ganger om dagen vannet tilbys.
Hvordan vurderer jeg vanntilgangen i fjøs hvor enkle drikkekar er delt mellom to binger?Slike løsninger kan være litt vanskelig å vurdere. Hvis løsningen resulterer i at en gitt binge har to «halve» drikkekar i stedet for ett helt drikkekar, er det i utgangspunktet en forbedret og sikrere vanntilgang siden dyra har tilgang på to drikkepunkter. Samtidig må man også vurdere kapasiteten til drikkekaret opp mot det totale antallet dyr som bruker det.
Hvor stor kapasitet har dobbelt/tosidig vannkar med drikkekant ca. 2x30 cm?Disse karene markedsføres til 30-40 dyr/kyr.
Noen betraktninger i påvente av svar fra Mattilsynet er at det blir feil å telle cm drikkekar på et kar der kun 1-2 dyr kan drikke om gangen. Samtidig vil kapasiteten være større enn på ett enkelt drikkekar, så dyret vil raskere kunne drikke seg utørst.
Vurdering av utedrift
Vi får en del spørsmål om vurdering av utedrift. Forholdene må selvsagt vurderes i den enkelte besetning, men her er noen punkter og betraktninger rundt utedrift.
- Drikkevann fra bekk vurderes som godt nok, dersom vannet helt sikkert ikke fryser til om vinteren og likeledes ikke tørker ut om sommeren. Det presiseres at det er produsentens ansvar å sikre dette og at de opplysninger han/hun gir er korrekt når dette blir snakk om på DVP-besøket. Vannkilden skal være i rimelig nærhet til fôringsplassen og ikke være vanskelig tilgjengelig i terrenget. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
- Når det gjelder ly med liggeplass for ku og kalv, så gjelder også at bygningen skal ligge i rimelig nærhet til der dyra inntar fôret og heller ikke ligge vanskelig til i terrenget. Dette er spesielt viktig når kalv går ute, kalven vil oppholde seg der mordyret er. Dersom dyra ikke bruker oppholdssted med liggeplass gir det en pekepinn på at fasilitetene ikke er gode nok. Ly med liggeplass skal være attraktivt for dyra. Spesifiserte krav til denne bygningen er spesifisert i Hold-forskriften og dens veileder og inkluderer krav til vegger og tak, liggeunderlag og kalvegjemme der ku og kalv går sammen. Det skal dessuten være tilgjengelig plass for dyr som trenger spesielt tilsyn i rimelig nærhet til de andre dyra, i den kalde årstida skal dette rommet kunne varmes opp. Det skal dessuten være mulighet til å ta kyr i egne binger før kalving. Det skal være lyst på oppholdsstedet i den perioden det er dagslys ute (100-200 lux) og dersom ikke tilstrekkelig naturlig lys så må det supplementeres med kunstig lys. Det skal være tilsyn med dyra minst to ganger i døgnet. Dyra skal ikke måtte stå eller ligge i søle og drenering og fast dekke/tråkkfast materiale i utsatte områder kan være nødvendig.
Det henvises ellers til detaljer i Forskrift for hold av storfe med veileder.
Så gjelder det også å støtte seg på dyrebaserte indikatorer, da disse kan gi en pekepinn i tilfeller der man er i tvil om ressursbaserte indikatorer er innafor.
Ellers oppfordres det til å ha dialog med det lokale Mattilsynet slik at det blir kommunisert noenlunde det samme til produsenten angående minimumskrav.
Hvordan fylle ut skjema når det er indikatorer man ikke får vurdert tilstrekkelig? For eksempel i besetninger som går ute hele året.De fleste indikatorene skal vurderes, også i utedrift. Reisebevegelse og spørsmålene om smittesluse for besøkende og smittevern ved inn- og utlasting av dyr er eksempler på spørsmål som ikke er like relevante i utedrift som innendørs. Dersom det ikke er noe forbedringsmuligheter å peke på settes score 1, gjerne med kommentar om hva som ligger til grunn av spesielle forhold ved vurderingen.
Hvilke krav stilles til fasiliteter når kalving foregår ute i besetninger med tilgang til fjøs?Dersom kalvingen foregår i «normal beiteperiode» så er det ikke krav til egne fasiliteter for oppstalling av kalvende kyr og nyfødt kalv. Det forutsettes at fjøset er i rimelig nærhet til stedet der det er naturlig å kalve dersom det skjer utendørs, slik at det er mulig å benytte fjøsets fasiliteter om nødvendig.
Dersom kalvingen skjer sen vinter/tidlig vår/høst og klima og forhold utendørs tilsier det, skal det være tilgang på kalvingsbinger i oppvarmet rom med tett, mjukt og varmeisolerende underlag.
Vurdering av gamle fjøs
Hvilke krav gjelder for dyr som står oppstallet i båsfjøs bygd før 2004, der det er bygd ny løsdriftdel eller frittstående løsdrift?Fra veileder til hold-forskriften:
«Begrepet nybygg i forskriften omfatter bl.a:
• frittstående bygg bygget fra grunnen av etter 22.04.2004.
• tilbygg/påbygg bygget fra grunnen av etter 22.04.2004, når tilbygget resulterer i et eget, nytt husdyrrom som ikke har felles fjøsluft med eksisterende husdyrrom
• annen bygningsmasse (for eksempel plan-/flatsilo, fôrrom, gjødselkjeller) som opprinnelig ikke er bygget for oppstalling av storfe, og som heller ikke er benyttet til dette før 22.04.2004, dersom ombyggingen inkluderer bygging av nytt gulv i husdyrrommet.»
DVPs tolking av signaler fra Mattilsynet er at i «nybygg» skal dagens krav til bygg tilfredsstilles, mens krav som gjaldt før 2004 fortsatt gjelder i båsfjøs/gammel del. Det betyr at dersom dyra flyttes mellom gammelt båsfjøs og nybygg løsdriftfjøs, gjelder regler for bygg bygget før 2004 for de dyra som til enhver tid står oppstallet i båsfjøset.
Eksempel 1: En del produsenter har praksis med å flytte kalvende kyr og kviger til det gamle båsfjøset. Det vil i 2024 bli krav om omsorgsbinge også i båsfjøs. Så i disse besetningene bør det allerede nå planlegges for dette. Det kan settes score 2 med forslag til tiltak og presisering om at på neste besøk vil et krav om omsorgsbinge være nært forestående eller tredd i kraft.
Eksempel 2: Kviger på fullspalt eller betongbås (inntil to mnd før kalving) i gammelt fjøs til tross for at det er bygget løsdrift/løsdriftdel til kyrne. DVPs tolkning: Dette er innafor regelverket så lenge det er lov å oppstalle kviger på fullspalt og betongbås i bygg bygget før 2004.
Fra 2024 til 2034 vil flg kompensoriske tiltak gjelde i båsfjøs: utvidet beitetid og krav om kalvingsbinge.
Veterinær bør veilede bonden til å rette seg mot framtidige krav og tilby dyra mjukt liggeunderlag.
Hvor omfattende endringer kan foretas i eksisterende båsfjøs uten at dette utløser krav som er gjeldende for fjøs bygget etter 2004?Eksempel: Er det ok å pigge opp gamle båser for å lage fullspaltebinger til kviger, uten at dette utløser krav utover det som gjelder for båsfjøs bygget tidligere enn 2004?
DVP sin innstilling er at såpass omfattende bygningsmessige tiltak bør utløse krav for bygg bygget etter 2004. Dersom Mattilsynet har godkjent såpass omfattende ombygginger etter gamle krav, settes det «Bør forbedres» med kommentar.
Veterinær bør veilede bonden til å rette seg mot framtidige krav og tilby dyra mjukt liggeunderlag
Vurdering av mosjonskrav
Jeg har en besetning med vårkalving mars-juni, men kalvene er ikke ute. Hvordan vurderer jeg det?DVP tar utgangspunkt i at alle kalver skal ut om sommeren dersom de er født på en slik tid på året at det er forsvarlig å ha de ut. Det er imidlertid en del forutsetninger og forhold som må være på plass før man kan kreve dette. Altså må du som veterinær rådgi produsenten vedrørende fôring/drikke, parasittbehandling, uteområdets beskaffenhet, tilgang på ly og så videre. Produsenten kan søke dispensasjon fra MT. Uten dispensasjon fra utemosjonskravet, settes avvik med lang og realistisk frist og råd om hva som må på plass for å få til mosjon ute.