Spørsmål og svar - Dyrevelferdsprogrammet for storfe

Omfatter dyrevelferdsprogrammet alle storfe – både kjøttfe og melkebesetninger?

Dyrevelferdsprogrammet for storfe omfatter alle driftsenheter som har dyreholds-ID, leverer mjølk og/eller kjøtt fra storfe og har mer enn 10 storfe totalt ved søknad om produksjonstilskudd.
Det omfatter ammekuproduksjon, oppfôringsdyr og mjølkeproduksjon. Det utgjør ca. 10 000 besetninger, 99,3 % av alle storfe og 93 % av alle storfebesetninger.
Grensa på mer enn 10 dyr gjelder fram til 2025. Fra 2025 er det mål om å inkludere alle storfe.

Antall storfe oppdateres så snart verifiserte tall fra søknad om produksjonstilskudd er tilgjengelig. Dette vil normalt være i februar/mars. De nyeste tallene som da vil være gjeldende vil i praksis være tallene fra telledato i oktober foregående år.

Hva innebærer dyrevelferdsprogrammet helt konkret?

Dyrevelferdsprogrammet for storfe innebærer at besetningen skal ha et såkalt DVP-besøk av veterinær minst hver 16. måned. Hovedmålet med besøket er at veterinær og bonde i samarbeid kan komme fram til hvordan dyrevelferden kan forbedres. Det er bonden selv som velger hvilken veterinær som skal utføre besøket.

Det lages en egen veileder for veterinær og produsent til hjelp ved gjennomføring av DVP-besøk. DVP-besøket dokumenteres ved at veterinæren fyller ut et skjema med kortfattede spørsmål. Dette skjemaet ligger i Velferdsportal storfe.

Veterinæren vurderer hvordan dyra håndterer sitt miljø ved bruk av dyrebaserte indikatorer som f.eks. reinhet, hold, halthet, og noen ressursbaserte indikatorer som f.eks. vanntilgang og forhold på liggeplass. Noen spørsmål er basert på kombinasjon av besiktigelse av fasiliteter og intervju med bonden (feks rutiner rundt kalving og håndtering av sjuke og skadde dyr).

Hvert spørsmål får en score som enten er 1: Tilfredsstillende, 2: Kan forbedres eller 3: Må forbedres. Scores 3 settes når forholdene ikke er akseptable og betegnes som et avvik. Slike avvik må lukkes innen en vedtatt frist for å ha godkjent dyrevelferdsstatus.

Hva er bondens ansvar og rolle i dyrevelferdsprogrammet for storfe?

Bonden har ansvar for velferden til sine dyr og er den klart viktigste faktoren for dyras velferd. I DVP storfe skal bonden jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av velferden i sin besetning.
Produsenten har ansvar for å bestille og gjennomføre DVP-besøk minst hver 16. mnd. samt lukke avvik satt på besøket (utføre spesifiserte tiltak) og dokumentere disse for DVP-veterinær innen fristen som er satt.

Forhold som kan forbedres og som oppdages under andre ordinære veterinærbesøk i dyreholdet tas opp med produsent som et ledd i den generelle veiledningen, slik at eventuelle senere avvik kan unngås. Men det er det definerte DVP-besøket og kun dokumentasjonen som skjer i den forbindelse som inngår i DVP storfe.
Veterinæren har alltid varslingsplikt til Mattilsynet ved alvorlige brudd på regelverk som omhandler dyrevelferd.

Når trer dyrevelferdsprogrammet i kraft?

Innrullering i dyrevelferdsprogrammet for storfe starter 1. januar 2022. Alle aktuelle besetninger skal være innrullert til 1. mai 2023.

Hva menes med innrullering – hvordan skal det skje?

Siden det er snakk om ca. 10 000 besetninger som skal gjennomføre et DVP-besøk i løpet av halvannet år, har bransjen kommet fram til en innrulleringsplan basert på siste siffer i dyreholds-ID som er et tilfeldig tall som sikrer geografisk spredning. Det er produsentens ansvar å gjøre en avtale med veterinær. Hver besetning gis en periode på 3-4 mnd. for å ha avholdt første besøk. 1. mai 2023 skal alle storfebesetninger med mer enn 10 dyr være innrullert.

Dyrevelferdsprogrammet vil sende ut varsler på e-post/sms i god tid for å sikre at alle produsenter er oppmerksomme på sin periode. Varslene vil sendes

  • ved oppstart av perioden 
  • både 30 og 14 dager før perioden er over

Siste dato i perioden er frist for å ha gjennomført besøk.

Innføres dyrevelferdsprogrammet for storfe fordi man mener dyrevelferden er for dårlig nå?

Det er en overordnet ambisjon i den norske husdyrnæringa å innføre dyrevelferdsprogram for alle produksjoner. Det er allerede etablert flere dyrevelferdsprogram innenfor fjørfehold og dyrevelferdsprogram for svin. Det arbeides også med et dyrevelferdsprogram for sau.

Dyrevelferden i norsk storfehold er jevnt over god. Men bak satsingen på dyrevelferdsprogrammer ligger det en erkjennelse internt i næringa om at det er stor variasjon i nivået på velferd mellom besetninger. For å bevare tilliten til norsk husdyrnæring, er vi er avhengige av kjennskap til besetninger med for dårlig velferd og at det settes inn tiltak for å forbedre velferden i disse besetningene.

Dersom dyrevelferdsprogrammet skal bidra til å sikre og helst heve nivået på dyrevelferdsarbeidet, er det en forutsetning at tilnærmet alle besetninger er med. Programmene inneholder insitament og sanksjoner som sikrer dette.

Hva krever dyrevelferdsprogrammet ut over kravene i regelverket?

Veterinærbesøk hver 16. mnd med gjennomgang av viktige faktorer relatert til dyrevelferd er per i dag ikke forskriftsfestet og er et tiltak i regi av bransjen. Det er også varemottakerne selv som gjennomfører økonomiske sanksjoner dersom avvik oppdaget på besøket ikke blir lukket. Under besøket vil det også være veiledning på områder med forbedringspotensial, utover regelverkskravene.

Må alle delta – dvs. er det obligatorisk?

Ei samla næring har bestemt at manglende deltakelse (gjelder i første omgang besetninger med over 10 dyr) eller oppfølging av dyrevelferdsprogrammet skal føre til KSL-trekk. De økonomiske konsekvensene ved å stå utenfor dyrevelferdsprogrammet vil derfor være store.

Hvor mye vil DVP-besøket koste?

DVP-besøket er tenkt å vare maks to timer. Avhengig av veterinærens timepris, vil det vil dermed koste rundt 3000 kr. Reisekostnader går under ordinær skyssrefusjonsordning. Det vil ta kortere tid å gjennomføre besøket jo mindre og mer oversiktlig besetningen er. Dersom det avdekkes forhold som tar tid å kartlegge, vil dette føre til økt kostnad til besøket i den ene enden, men forhåpentligvis vil også resultatet bli bedre drift og økt produksjon hos dyr som har det bedre.

Hvilke dyrevelferdsindikatorer brukes på storfe?

Det benyttes indikatorer som går på adferd og oppstalling, fôring og helse, rutiner og smittevern. Se Veileder for besøket i dyrevelferdsprogrammet for storfe

Hva forskjellen på TINES dyrevelferdsindikator og dyrevelferdsprogrammet for storfe?

TINEs dyrevelferdsindikator er basert på automatiske og løpende data og gir ikke grunnlag for økonomiske sanksjoner. DVP-besøket er et fjøsbesøk som gir et øyeblikksbilde av dyrevelferden. Det er mål om at veterinær skal kunne forberede seg ved hjelp av dyrevelferdsindikator og nøkkeltall for å kunne utføre et så målrettet besøk som mulig.

Hvorfor er ikke dyrevelferdsprogrammet lagt inn i KSL?

I praksis blir dyrevelferdsprogrammet et KSL-krav ettersom manglende deltakelse eller manglende oppfølging vil føre til KSL-avvik og KSL-trekk. Men den faglige plattformen ligger ikke i KSL, den utvikles og administreres av Animalia og henter informasjon fra blant annet produksjonskontroller (Storfekjøttkontrollen og Kukontrollen), Dyrehelseportalen og slaktedata.

Dersom dyrevelferdsbesøket skulle være en egenrevisjon heller enn et rådgivningsbesøk, ville rådgivningsdelen falle bort og bonden ville ikke fått den uavhengige erklæringen fra veterinæren. Det er likevel slik at rutine og vurderingsveilederen til veterinærene er tilgjengelig for bønder som ønsker å gjennomføre selvevaluering f.eks. i forkant av et besøk. God forberedelse vil være tidsbesparende og bidra til et målrettet besøk med fokus og rådgivning på ønskede områder.

Hvorfor er det veterinær som skal utføre DVP-besøket?

Veterinærer skal gjennomføre DVP-besøket fordi:

  • Veterinærer har en offentlig godkjent autorisasjon – det er et kvalitetsstempel, og veterinærer har tillit i samfunnet. Rådgiver er ingen beskyttet tittel, selv om vi vet det finnes svært gode rådgivere både hos varemottaker og trolig også blant andre bønder.
  • I de fleste tilfeller vil den praktiserende veterinæren til produsenten gjennomføre DVP-besøket. Veterinæren har dermed allerede god kjennskap til forholdene i besetningen. Dette bidrar til å gjøre besøket mer målrettet og effektivt.
  • Veterinærer har erfaring med å skrive attester og vet hva som kreves mht. uavhengighet og krav til objektivitet (f.eks. helseattester og salgsattester)
  • Veterinærer kan foreslå konkrete dyrevelferdstiltak og se sammenhengen mellom dyrehelse og dyrevelferd
  • Det kan bli krav om regelmessig veterinærbesøk gjennom EUs nye dyrehelselov, og da vil et DVP-besøk kunne tilfredsstille EU-kravet og være nyttig for bonden
  • DVP-besøk innebærer gjennomgang av smittesluse og dermed dokumentasjon som er nødvendig for godkjenning av Helsestorfe-besetninger

 

Les også: