I perioden 1. januar 2022 til 1. mai 2023 ble alle storfebesetninger med mer enn 10 dyr innrullert i dyrevelferdsprogrammet, totalt ca. 11500 besetninger. Det gjennomføres en årlig oppdatering av inkluderte produsenter i programmet. Dette skjer i april/mai. Antall dyr er basert på innhentede tall fra søknad om produksjonstilskudd og er uavhengig av dyregruppe og produksjonsform.
Dyrevelferdsprogrammet for storfe skal dokumentere dyrevelferd, dyrevelferdstiltak utover regelverket, samt ivareta og forbedre dyrehelse og dyrevelferd i norske storfebesetninger. Dette skal skje gjennom at veterinær og produsent i samarbeid finner forbedringsområder. Dette samarbeidet, sammen med målrettet rådgiving fra veterinær, vil skape gode forutsetninger for lønnsom produksjon.
- Les mer om den digitale registreringsplattformen: Velferdsportal storfe (VPstorfe)
- Praktisk info om hva DVP storfe betyr for deg
Hele næringa står bak
Hele storfenæringa står bak programmet. Det vil si Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF), Nortura, Q-meieriene, TINE, Tyr, Geno, samt faglagene ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Animalia har koordinert prosessen med utvikling av programmet. En egen referansegruppe med produsenter har vært konsultert underveis. Det samme har Den norske veterinærforeningen (DNV) og ulike fagmiljøer.
Dyrevelferdsprogrammet (DVP) inkluderer alle storfeprodusenter med mer enn 10 storfe. Det omfatter ca. 99 prosent av alle storfe og ca. 93 prosent av alle besetninger. Det er et mål på sikt å inkludere alle produsenter som søker om produksjonstilskudd for storfe, uavhengig av antall dyr.
Veterinærbesøk – et sentralt element
Et viktig element i dyrevelferdsprogrammet er veterinærbesøket. Alle storfebesetninger som omfattes av dyrevelferdsprogrammet skal gjennomføre et veterinærbesøk, et såkalt DVP-besøk, minst hver 16. måned. Under besøket går veterinæren gjennom hele storfebesetningen sammen med produsenten, og spørsmål om utvalgte velferdsindikatorer besvares og dokumenteres i et samarbeid mellom veterinær og produsent. Eksempler på slike dyrebaserte indikatorer er renhet, hold og halthet.
Produsenten velger selv veterinær blant de som er godkjent i DVP storfe. Ofte vil det være praktisk å etablere avtale med en praktiserende veterinær som allerede kjenner besetningen. Det gir godt grunnlag for dialog og rådgivning.
- For å få godkjenning som DVP-veterinær for storfe, må man gå kurs for DVP-veterinærer (modul 1 og 2, samt modul 3 for storfe).Bestill kurset her
En egen veileder for DVP-besøket er laget slik at produsenten kan være forberedt på besøket og veterinær skal få best mulig grunnlag for å utføre et nyttig besøk. Veilederen vil bli justert ved behov, men nyeste versjon vil publiseres her:
Reaksjoner ved avvik som ikke lukkes
For å i størst mulig grad sikre at kjøtt og mjølk kommer fra dyr som har hatt akseptabel dyrevelferd, vil varemottakerne iverksette økonomisk trekk ved manglende dokumentasjon på dyrevelferdsbesøk og/eller manglende lukking av avvik (score 3) på dyrevelferdsbesøk innen oppsatt frist.
Det er derfor etablert en trekkordning med to nivåer for kjøtt og ett nivå for mjølk. Dersom kriteriene over ikke er oppfylt, iverksetter varemottaker på kjøtt et dyrevelferdstrekk i størrelsesorden 1 kr/kg 15 dager etter at fristen er utløpt. Dersom avvik ikke er lukket innen 45 dager etter fristen (dvs. etter ytterligere 30 dager), er DVP storfe-status ikke godkjent og KSL-trekk iverksettes på både mjølk og kjøtt fra storfe.