Klauvstatus

Klauvstatus er lansert for å gi livdyrformidlere og kjøpere dokumentasjon på eventuell forekomst av smittsomme klauvsjukdommer i selgerbesetning.

Rød (positiv) eller grønn (negativ) status på klauvhelse på grunnlag av klauvskjæringsfrekvens og forekomst av digital dermatitt og klauvspalteflegmone vises i Dyrehelseportalen (DHP), Storfekjøttkontrollen og etter hvert Kukontrollen.

Slik beregnes klauvstatus

Grønn status krever at alle punktene nedenfor er oppfylt:

  • Klauvskjæringsfrekvens i besetningen siste 12 mnd. er minst 0,9 
  • Besetningen har ikke registrerte tilfeller av digital dermatitt (DD) siste 24 måneder.
  • Dersom besetningen har hatt DD for mer enn 24 mnd. siden: krav om  klauvskjæringsfrekvens på minst 1,8 per år siste 24 mnd uten ny påvisning av DD.
  • Det har vært maksimalt 2 tilfeller av klauvspalteflegmone siste 6 mnd.

Klauvskjæringsfrekvens

For at en klauvskjæring skal telle på frekvensen må den være utført av veterinær, profesjonell klauvskjærer eller produsent med godkjent kurs.

Det er kun hunndyr over 2 års alder som tas med i beregningen.
Det er kun klauvskjæring gjennomført i din besetning som teller på din frekvens. 

Klauvskjæringsfrekvensen regnes som antall beskjærte hunndyr over 2 år, delt på antall hunndyr over 2 år som er i besetningen på klauvskjæringsdatoen.

Har man hatt flere klauvskjæringsbesøk siste 12 mnd. beregnes én frekvens per klauvskjæringsdato, frekvensene legges så sammen.

Eksempel: Ved klauvskjæring av 18 av 20 hunndyr over 2 år to ganger siste 12 mnd, er frekvensen 0,9 (18/20) + 0,9 (18/20) =1,8