Selv om noen delprosjekter har blitt utsatt på grunn av manglende tilgang til slakterier for å gjøre forsøk, har vi har også fått gjennomført forsøk, ved å ha opplæring av slakteriansatte via teams, slik at de har utført prøvetaking og analyser for oss, sier Sigrun Hauge, fagsjef Mattrygghet. Også oppmerksomheten på samfunnsnivå rundt zoonoser og mattrygghet har økt merkbart i 2020, sier Hauge.
I prosjektet Reinere kyllingslakt ble analyseapparat for hurtiganalyse og trinnvis uttak av bakterieprøver på slaktelinjen testet ut. Det er også utviklet og testet ut en protokoll for hygienisk regnskap gård som kan bidra til å identifisere mulige risikofaktorer for Campylobactersmitte i en case-control-studie planlagt i 2021. Prosjektet Reinere kyllingslakt skal identifisere effektive hygienetiltak langs verdikjeden fra gård til fjørfeprodukt som kan redusere bakterienivået og dermed matsvinnet i fjørfeproduksjonen. Norsk Kylling er prosjekteier og Animalia er prosjektleder.
ListWare -prosjektet ble avsluttet i 2020 med ferdigstilling av en testversjon av software for holdbarhetsberegning for spiseklare kjøttprodukter, dvs tiden et produkt kan lagres før antallet Listeria har formert seg til grenseverdien i lovverket. ListWare-programmet vil hjelpe pølsemakerne til å beregne produktenes holdbarhet avhengig av ingredienser. Programvaren beregner bedre, billigere og sikrere tall for holdbarheten enn de verktøyene bedriftene har tilgjengelig i dag. I oppfølger-prosjektet ListComplex som hadde oppstart i 2020, utvides produktspekteret med vekstforsøk og modelleringer for holdbarheter for sammensatte produkter. Prosjekteier og -leder er Animalia.
Mattrygghet har i tillegg bidratt mye i prosjektene Enduring growth, Saken er biff, Meat 2.0 og RoBUTCHER og har spilt en aktiv rolle i EU-nettverket for kjøttkontroll kalt Cost Action RIBMINS.
I mai 2020 arrangerte MatPrat og Animalia et digitalt miniseminar om virus, zoonoser og husdyrproduksjon. Bakteppet var den pågående koronapandemien og et økende antall internasjonale nyhetsmeldinger med mer og mindre sannferdige påstander om koblinger mellom husdyrproduksjon og koronapandemien. Fire forskere bidro med ulike kunnskapsperspektiv; virus, zoonoser, én verden – én helse, økologi og demografi, kunnskap, smittevern og samarbeid.