Go'mørning

Slik jobber norsk kyllingnæring med dyrevelferd

21 dager gamle slaktekyllinger Fotograf: Animalia/ Grethe Ringdal

Norsk kyllingnæring tok i 2012 initiativ til å etablere et eget dyrevelferdsprogram for slaktekylling. Dette var det første dyrevelferdsprogrammet vi fikk i Norge.

Programmet gjelder for alle med en dyretetthet over 25 kg/ m2 og trådte i kraft i juli 2013.Hensikten er å bidra til god velferd for slaktekyllingen gjennom produksjonsperioden. Programmet innebærer systematiske registreringer av helse og velferd på gården, transport og slakteri, to årlige helseovervåkningsbesøk, jevnlige eksternrevisjoner og registrering av tråputer på alle flokker som slaktes.

På veterinærbesøket står dyras helse og velferd i fokus, og bonden og veterinæren går sammen igjennom flokken, med et ekstra øye for viktige områder for dyras velferd. Sentrale velferdsindikatorer som luftkvalitet, strøkvalitet og dyras helse blir undersøkt og dokumentert i HelseFjørfe.

Programmet innebærer strenge sanksjoner ved for dårlige tråputeresultater. Produsenten må ned hele 3 eller 5 kg i tetthet neste innsett, og må vise til gode tråputer i flere innsett etter dette før økt tetthet tillates. Systematiske registreringer av tråputer på alle slaktekyllingflokker viser en klar nedgang i forekomsten av tråputeskader (kilde: Kjøttets tilstand 2019).

 Norsk kyllingnæring er ambisiøse når det kommer til dyrevelferd, og dyrevelferdsprogram slaktekylling vil derfor utvides med ytterligere velferdsindikatorer. Det vil da inkluderes dyrebaserte velferdsindikatorer både fra gården og på slakteriet som skal øke fokuset på viktige områder og skape grunnlag for forbedringsarbeid i den enkelte besetning. 

God dyrevelferd

Dyrevelferd handler om hvordan enkeltindividet mestrer sitt miljø. Dyrets mestring påvirkes av dyrets helse, mulighet for utløp for atferdsbehov og dyrets subjektive opplevelse. Norsk kyllingnæring jobber på alle disse tre områdene for å sikre kyllingen en så god velferd som mulig. Flere store forskningsprosjekter, initiert og finansiert av næringen selv, har fokusert på kyllingens velferd både på gården og under transport og slakting. Resultatene fra disse prosjektene publiseres fortløpende.

En effektiv produksjon er ikke ensbetydende med dårlig dyrevelferd. Moderne slaktekyllinger utnytter fôret godt, noe som er viktig i en bærekraftig matproduksjon. I avlen vektlegges nå helse i stor grad, og fuglene har betydelig lavere dødelighet og bedre beinhelse sammenlignet med tidligere. Det jobbes for eksempel aktivt for å kartlegge og redusere forekomst av halthet i Norge, og resultater fra disse studiene er publisert i fagfellevurderte tidsskrift.

Dyrs emosjoner er en viktig del av dyrevelferd, og norsk kyllingnæring har finansiert en studie på nettopp emosjoner hos slaktekylling. For å sørge for en så god dyrevelferd som mulig for produksjonsdyrene våre er det viktig at vi anerkjenner at de har emosjoner, og at vi søker å maksimere de positive emosjonene og redusere de negative emosjonene. Det kan vi gjøre ved å legge til rette for gledesfylte aktiviteter, som et rikt miljø som imøtekommer artens atferdsbehov med plass til fysisk utfoldelse, samt sørge for god helse og godt røkt og stell uten hardhendt og uforutsigbar behandling av dyrene. Les mer om dyrs emosjoner i Fjørfe nr. 5 2019 (pdf) .

En måte å bedre dyrevelferd på, er å gi dyrene utløp for viktige atferdsbehov, som samtidig kan bedre helse og øke forekomsten av positive emosjoner. Miljøberikelser som grovfôr, plattformer, torv til strøbading og andre hakkeobjekter er et godt eksempel på slike dyrevelferdstiltak. Det har i mange år blitt forsket systematisk på miljøberikelse hos slaktekylling i Norge, for å finne frem til de beste og samtidig praktisk gjennomførbare berikelsene. Systematisk bruk av miljøberikelser var på plass hos flere aktører allerede i 2015, og flere studier har dokumentert positive effekter på både beinhelse og atferd.

En kritisk del av kyllingens liv, er plukking og transport. Næringen har derfor tatt initativ til flere studier for å undersøke hvilke metoder som er mest skånsomme for kyllingen. Næringen har også tatt initiativ til å utvikle et obligatorisk plukkekurs for alle som er involvert i dette arbeidet for å sikre dyras velferd.

Godt fysisk miljø

Kyllingen er et tropisk dyr, og trives ikke så godt utendørs i vårt norske klima. Vinterhage kan være en fin berikelse for fjørfe, spesielt fordi dette også beskytter dem mot smitte fra småfugl og gnagere. Men selv med tilgang på vinterhage må kyllingen holdes innendørs den første perioden av sitt liv, og store deler av året. Derfor er det viktig å imøtekomme kyllingens atferdsbehov også innendørs. Miljøberikelser i tillegg til et klima med god luft- og strøkvalitet er viktig. Flere og flere kyllingprodusenter har også vinduer i husene sine.  

Maks dyretetthet i Norge er 36 kg/m2, mot 42 kg/m2 i EU. Flere har imidlertid lavere tetthet enn dette. Studier har vist at ved å redusere tettheten, kan vi få positive utslag på velferdsindikatorer som lek og inneklima. Det er samtidig viktig å huske på at det fysiske miljøet består av mange faktorer, som igjen påvirker hverandre. Dyretetthet er ikke alene en fasit på et godt eller dårlig miljø. En studie publisert tidligere i år viser at forekomst av halthet i norske kyllingflokker ikke ble påvirket av hverken dyretetthet eller tilvekst.

Produksjon av slaktekylling i Norge

Videoene nedenfor viser produksjon av slaktekylling i to ulike kyllinghus. Begge videoene viser kyllingen i slutten av produksjonsperioden. Tettheten er henholdsvis 30 og 34 kg/m. Det ene huset har også vinduer.

Fotograf Animalia

Fotograf Animalia