De forskjellige klimagasser har også ulik oppvarmende effekt. Derfor brukes vektfaktorer for å regne om utslipp av metan, lystgass og andre klimagasser til CO2-ekvivalenter. CO2-ekvivalenter er et anslag på den påvirkningen av energibalansen i klimasystemet som følger av et utslipp.
Dagens metode - GWP100
For enkelt å kunne sammenligne effekten av ulike klimagasser er det nødvending med et felles verktøy. Dagens metodikk (GWP100) er en vektfaktormetodikk som beregner effekt av klimagassutslipp. Den måler globalt oppvarmingspotensial i et 100-årsperspektiv, derav tallet 100. Metoden ble lansert av FN på 90-tallet og har siden 1997 vært etablert i internasjonal rapportering og i utforming av klimamål. En fordel med vektfaktormetodikk er at alle kan bruke den, men en av svakhetene er at den ikke reflekterer at konstante metanutslipp over lengre tid ikke gir økte konsentrasjoner i atmosfæren.
Årlige utslipp gitt i CO2-ekvivalenter er dermed ikke det samme som klimaeffekt. Vektfaktorene reflekterer nemlig hvor sterk oppvarmingseffekt de ulike gassene har relativt til CO2, som settes til 1. Med de gjeldende GWP100-verdiene fra FNs klimapanel (4.rapport) ganges årlige utslipp av metan med 25 og lystgass med 298, men disse verdiene skal endres innen fire år. For metan økes tallet, for lystgass reduseres det. Uansett verdi på vektfaktoren tar ikke gjeldende bruk tilstrekkelig hensyn til metans korte levetid i atmosfæren. GWP100 kamuflerer altså metans sterke oppvarmingseffekt på kort sikt, og overdriver oppvarmingseffekten på lang sikt.
Ny metode – GWP*
Til tross for at FNs klimapanel allerede på 90-tallet stilte spørsmål til bruken av GWP100, var det først i 2018 at en ny metode ble presentert. GWP* er en videreutvikling av GWP100 og er utviklet av forskere tilknyttet FNs klimapanel. Den er blant annet omtalt i deres 1,5 graders-rapport (2018). Denne metoden hensyntar i større grad at de ulike gassene har ulik intensitet, levetid og dermed også klimapåvirkning. Det krever imidlertid at klimagassutslipp oppgis for hver av de ulike komponentene. Det vil si at CO2, metan og lystgass oppgis i tonn, for så å omregnes til CO2ekvivalenter. Dette kan gi et riktigere mål enn dagens beregningsmetode, hvor kortlevde og kumulative gasser oppgis samlet.
Figurene nedenfor er hentet fra rapporten Metan – ny metodikk for en kortlevd klimagass utgitt av AgriAnalyse i 2019.
Kilder:
FNs klimapanel 1,5 gradersrapport. 2018.
AgriAnalyse, 2019, Metan – ny metodikk for en kortlevd klimagass